Ja, det taler denne salmen om, de rettferdige og de urettferdige, og de to utganger av livet. Den ene utgangen er å bli stående for Gud – den andre er undergang: «- men de ugudeliges vei fører til undergang.» (v.6b).
   De går under i møte med Gud! Å bli stående for Gud, det gjør bare den som er akseptert av Ham, og det blir bare den rettferdige. Den som er uten flekk og lyte, og da for Gud, som igjen vil si – helt uten flekk og lyte!
   Det er dette som er det store hovedproblem for alle oss som er født inn i denne verden – at vi en dag skal møte Den Hellige Gud. Han som ser alt som er forsøkt skjult.
   Han er i seg selv en evig vrede mot synd, det kan aldri bli annerledes, og det du og jeg er her, slik blir vi også stående for Gud. Er du ikke blant de rettferdige, så blir du stående for Ham som urettferdig og det blir - som vi ser av salmen her – undergang!
   Burde ikke det da være det vi søkte fremfor alt annet? Nemlig å få vite med sikkerhet hvordan mitt forhold til Gud egentlig er? Det er jo evigheten det står om, frelse eller fortapelse. Og når jeg i tillegg hører Skriftens ord – Jesu ord fra Matt 7:14: «For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» Og i Luk 13:24: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det.»
   Skulle jeg ikke da slippe alt annet for å få tak i det ene nødvendige? Å jo, men her kommer vår treghet frem! Vi tar gjerne et standpunkt for Jesus, bestemmer oss for å bli kristne, som det heter, og så går vi gjerne inn for dette med liv og glød en tid. Men så går du likesom trett etter som tiden går. Du har begynt å kjenne på en ulyst til det som har med Gud og Hans rike å gjøre – det blir tyngre å holde på. Og du ser stadig klarere at i deg selv er du den samme gamle. De samme fristelser, lyster og synder. Det synes også som om Han aldeles ikke akter på dine bønner. Du har bedt for dine for eksempel, men det synes bare å ha blitt verre med dem og lignende. Så begynner da mange å søke noe spesielt for likesom å bli spritet opp på ny. Og det av den grunn at de har kristendommen i seg selv, og når de ikke har det slik og slik, kan de jo ikke være rett kristne, tenker de. Og så blir de gående der og streve.

   I vers 1 i salmen her hører vi om noe som kalles spotteres sete. Dette spotteres sete finner du i mange institusjoner i dag, men vil bare minne om en som er særlig fremme i vår tid – underholdningsprogram på TV. Der sitter da de som skal høre til de rettferdiges forsamling og lar seg underholde av at Den Rettferdige og alt som har med Ham å gjøre, spottes nord og ned.
   La meg bare spørre deg: Hvor mange ganger har du reist deg fra stolen etter et TV-program med erkjennelsen av at - dette burde jeg ikke ha sett på!
   Du blir ikke rettferdig for Gud, om du så hiver TV-apparatet på fyllingen, men på den annen side – kan den rettferdige glede seg over urettferdighet? Nei, det er noe alvorlig galt i troslivet, når en kan glede seg over synd, uten å få det vondt.

   Hva vil det si å bli rettferdig for Gud? Hva vil det si å være, det vil si, forbli rettferdig for Ham? Er det virkelig noe vi kan få til? Er det et resultat av en viljebeslutning? Er det noe som skjer på grunn av noe i deg? Nei, vitner Skriften – det er å bli erklært rettferdig for Jesu Kristi skyld! Han må altså inneha noe som allerede er ditt, og som du da får del i!
   Hvem er det Skriften taler om, når den taler om de rettferdige? Er det mennesker som er rettferdige i seg selv, eller rettferdige fremfor andre mennesker? Nei, «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.» (Rom 4:3).
   Det er å tro Guds vitnesbyrd om Sønnen! Da er du ren for Gud!

E.K.

   Se tolleren i templet der han slår seg for sitt bryst, og ber: «Gud vær meg synder nådig!» (Luk 18:13). Hvordan gikk det med han? Hør Jesu ord: «Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus!» Hør nå det - eller tror du Han er annerledes overfor deg?
   Men hør du! Tro dette vitnesbyrdet? Hvordan går det til helt konkret? Er det noe jeg får til? Er det noe jeg bare kan bestemme meg for å tro, og så får jeg det til? Når Jesus sier: Bli i meg! Hvordan vil du få det til? Har du en egen evne her? Her møter jeg lovens åndelighet i sin reneste form, og jeg går til grunne overfor det. Jeg ser jeg er som en Mefiboset, lam i begge føttene og mer til – en som må bæres til kongens bord! Jeg vil jo gjerne, det mangler ikke på det, men jeg får det ikke til, som han vitner i Rom 7, Paulus.
   Det er de rettferdige for Gud – de som må rope på Hans nåde, fordi de ikke ser noen annen mulighet. Det er der nåden er virksom som nåde, det er bare der evangeliet har egentlig relevans.
   Hvordan ble de og var de så rene, disse rettferdige? Jo, hør Jesu ord til sine disipler, som så klart viste i gjerning og ord, at de slett ikke var rene i seg selv - Joh 15:3: «Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til dere.»
   Et ord som ble talt til meg, der jeg ikke så utvei noe sted! Det er ordet om korset du trenger, min venn, ja, ordet om korset igjen og igjen! Og hør du! Ikke ett ord om deg og ditt i denne sammenheng!
   I Apg 15:9, står det: «Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset Han også deres hjerter.»
   Derfor skriver Paulus om sin forkynnelse for galatermenigheten – de som var begynt å streve med andre ting – at han hadde malt Kristus for deres øyne som korsfestet. Ved det er verden korsfestet for meg, og jeg for den, skriver han.
   Det er ikke frelse i noe annet! Husk hva Herren sier så alvorlig: Mange skal stride for å komme inn uten å være i stand til det!
   Noen ser på troens vei som noe billig. Bare tro, sier de med forakt! Men det er i virkeligheten en vei, som grunnet vår fortapte og ødelagte tilstand åndelig, bare Gud selv kan føre deg inn på – Han må bære deg til sitt bord – og bare Gud selv kan bevare deg på – overbevise deg i ditt hjerte om, at det ennå er rom der for en som deg!

   Til alle disse som av falske veiledere er forført til å sette lit til eget kjød, under skinn av at det er tro på Jesus, sier Jesus selv i Joh 6:63: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner ikke noe.»
   Men hvordan får vi så den Ånd som gjør levende? Jo, det sier Han samme sted: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og er liv.» Så hør!

   Vi skal lese Salme 1 igjen til slutt, og hør den da i lys av det vi har talt om nå, og spør: Hvem er det det tales om her? Jo, det er den som må vitne av hjertet: Meg til frelse jeg intet vet, uten deg Guds lam, ene i din rettferdighet skjules all min skam!
   Salme 1:
   1 Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 2 men har sin lyst i Herrens lov og grunner på Hans lov dag og natt. 3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. 4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som vinden blåser bort. 5 Derfor skal de ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. 6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.