Tilbake            
                                               Palmesøndag

 

 

 


 

Det salige blod!

2 Mos 12:21 - 28

   21. Da kalte Moses sammen alle Israels eldste og sa til dem: Gå og hent småfe for deres familier og slakt påskelammet! 22. Og dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke noe av blodet i skålen på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene. Og ingen av dere skal gå ut gjennom sin husdør før om morgenen. 23. For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne, og når Han ser blodet på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, skal Han gå forbi den døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i deres hus og slå dere. 24. Adlyd nå dette påbud! Det skal være en forskrift for deg og for dine barn til evig tid. 25. Når dere kommer inn i det land Herren skal gi dere, slik som Han har sagt, da skal dere ta vare på denne tjenesten. 26. Og når deres barn sier til dere: Hva er meningen med denne skikken? 27. - da skal dere si: Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da Han slo egypterne. Og folket bøyde seg og tilbad. 28. Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de.

   Ja, slik gjorde de! - og ble berget!
   Uansett hvor mye eller hvor lite de forsto av budskapet - det åndelige innholdet - så var det iallfall noe disse jødene var helt på det rene med og kunne vitne om: Det var blodet som reddet oss!
   Av den grunn så måtte jo dette blodet ha fått en helt spesiell plass i deres bevissthet! «Hva var det som reddet oss der? Det var blodet!» Det berget liv! 
   Om du skulle oppleve å bli berget fra døden - revet ut av dødens gap - om det nå var et menneske som dro deg opp, eller det var en grein du fikk fatt i, da vil du aldri glemme det!
   Jødene hørte skriket i Egypt, dagen etter - Herren hadde handlet nøyaktig etter sitt ord, døden hadde gått gjennom landet den natten - men se, jeg lever!
   Så kunne de snu seg og se på det øverste dørtre og på dørstolpene - blodet! Herren hadde handlet nøyaktig etter sitt ord, når det gjaldt dette også!
   Om en av disse jødene kunne stått midt iblant oss nå, så kunne han ha vitnet: Det holdt! Det er blodet som gjelder for Gud!

   Men nå har vi mer enn en oppstanden jødes ord, vi har Guds eget ord om blodet, også til oss! Og når løftet som Han knyttet til blodet i Egypt, viste seg å holde, skulle da ikke Hans løfte knyttet til Hans egen Sønns blod holde! Slik som det vitnes om det i Johannes' brev: «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.» (1 Joh 1:7).

   Det første vi må merke oss - for vi leser ofte slike ord som om vi var ganske bevisstløse - det er at det er blodet som gjør det! Det står ikke om noe annet.
   Men hvordan er det ikke vi holder på, før dette budskap går opp der inne - ja, dessverre så ofte etter også, for vi glemmer så snart igjen - vi begynner å arbeide på bestemte synder som henger ved oss, for å bli kvitt dem - først og fremst da slike åpenbare ytre og iøynefallende ting - det kan være slikt som drikking og banning, og det som kalles usedelighet - det er klart, slikt sømmer seg ikke for en kristen - men det stanser ikke der, for dette lyset du nå har kommet inn i, det skinner og trenger stadig dypere inn - så blir det all denne småjuksingen i handel og vandel, og alle disse såkalte hvite løgner, som en blender andre med, så de ikke skal se, hvordan det virkelig er fatt. - Men det er en som har begynt å tale der inne, og spør deg: Var det helt sant det du sa nå? - Når du fortalte den historien, smurte du ikke litt tykt på for å fremheve deg selv litt ekstra, eller for å sverte en annen litt ekstra? Og så ser du på kristendomsdrakta di, og begynner å flikke og vaske, og be til Gud om kraft og hjelp til å gjøre det bedre.
   Men så trenger det bare dypere inn dette ubarmhjertige lyset: Ingen usedelighet i det ytre lenger, nei - men det fortsetter jo bare i hjertet, kanskje verre enn før, i fantasi og tanker. Og så oppdager jeg tunga mi, hvor lett den kommer på gli med sladder og baktalelse - den bringer så snart ufordelaktige nyheter om andre videre - ja, det er likesom en lyst som driver dette. - Jeg som skal være en kristen går omkring som en baktaler! Sømmer det seg for en kristen?
   Vet du, hva Satan betyr? - Bakvasker! Det er jo hans ånd du lever i samsvar med, når du gjør slikt! - Det må det jo bli slutt på - og så har du fått også det å passe på - tunga!
   Og kanskje er du blitt flinkere også på det området etter hvert - du er ikke like snar til å la tunga fly ukritisk - men så rammer plutselig spørsmålet: Hva med å høre på sladder og baktalelse? - særlig når det gjelder mennesker som du har noe imot, noen som har skadet deg eller ditt rykte på noen måte.
   Du ser, det tar aldri slutt dette, til mer du forsøker å rense drakten, til mer av skitten blir åpenbar, inntil du må si med profeten Jesaja: «All vår rettferdighet ble som et urent klesplagg.» (Jes 64:5).

   Fordi denne Guds gjerning ved loven er så ukjent i forsamlingen i dag, så er også døperen Johannes' ord ukjent: «Han skal vokse, jeg skal avta.» (Joh 3:30).
   I kristenheten i dagser vi i det store og hele den motsatte forståelse nemlig: Vi skal vokse ved Jesus!

   Har du lest kjærlighetens lovsang i 1 Kor 13 - om kjærligheten som ikke gjør noe usømmelig. Det er altså den vi mangler! - Hadde vi hatt den så hadde ikke de ting vi nå har talt om vært noe problem.
   Vi kan se et lite skinn av dette i våre egne liv også: Kan hende liker du å høre sladder og baktalelse av mennesker - høre nytt, kalles det gjerne, så blir det likesom ikke så farlig - men ikke om datteren din, ikke om din mor osv. - og hvorfor? - Fordi du er glad i dem!
   Og det det som åpenbares i dette, at du i det hele tatt begår synd, du drives ikke av kjærlighet - og du vet at ting som kjærlighet, samvittighet, medfølelse og lignende, det er ikke noe du kan få kjøpt noe sted, enten så har du det eller så har du det ikke! Og det er jo nettopp hva Guds lov avslører i våre liv: Vi har det ikke! - og iallfall ikke i den grad vi burde ha det.

   Så lå du der da en dag, for Herrens føtter, i disse skitne, stinkende fillene, som du verken fikk gjort noe med, eller fikk av deg - for en får dem jo ikke av seg heller - «synden som henger så fast ved oss,» som Ordet vitner i Hebr 12:1. Det må en inngripen til utenfra, slik som vi leser om ypperstepresten Josva, som sto for Herrens engels åsyn i skitne klær, anklaget av Satan: «Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klærne av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.» (Sak 3:4).
   »Sejeg tar din misgjerning bort -.» Hva tror du Josva så der han sto? - Det blødende Guds lam!
   «En mann stod frem, utsendt av Gud, hans navn var Johannes» (Joh 1:6) - og hva vitner han om Jesus, denne mann utsendt av Gud: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» (Joh 1:29).

   Så lå du der da, for Hans føtter i skitne filler - dessverre ikke bare én gang, men på ny og på ny, har du falt i den grøfta å ville «forbedre dine klær!» - og så fikk du løfte blikket, idet du hørte disse livsalige ord: «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd!» Hans blod! - fra all synd!
   Ikke den, og så den, og så kanskje én til, om en riktig anstrenger seg, men alt på én gang, uten noen som helst anstrengelse fra din side! Nåde - bare av nåde!

   Du som måtte ha opplevd deg truffet av noe av dette som nå er talt - du kan gå herfra nå, sint på Guds ord som har trukket din synd frem i lyset - men jeg håper virkelig ikke du gjør det, for det blir et tungt liv, et liv stampende mot brodden, bare for å måtte bøye deg en dag allikevel, men da uten noen mulighet for frelse. - Eller du kan høre Herrens ord, nettopp til syndere: «Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd!»

   Det blod som berget Israels barn der i Egypt den gang, det hadde sin kraft til liv, nettopp fra det Jesu Kristi blod som en gang skulle utøses på Golgata kors - og som du ser, det ble til liv for dem - og det blir til liv for deg! Derfor skal du frimodig ta din tilflukt til det.
   Til enhver tid rinner denne frelsende og forsonende og rensende kilde for Guds øyne. Han ser den! - og det gjør vel også du?
   Og så leser vi om israelerne: «Israels barn gikk da bort og gjorde dette. Som Herren hadde sagt til Moses og Aron, slik gjorde de. (v.28).
Og resultatet kjenner vi jo! Takk Gud!


   Gud være lovet, min sjel er frelst,
I
kraft av blodet, av blodet!
Nu kan du byde meg hva som helst,
Jeg velger blodet.
Min sorte drakt er blitt snehvit skrud,
Og jeg står hellig og ren for Gud
I kraft av blodet, av blodet.

E.K.


Til toppen