Tilbake            
                                              Mikkelsmesse

 

 

 

 

 

 

Omvend deg!

Matt 18:1–6. 10–11

   1 I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? 2 Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: 3 Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike. 4 Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike. 5 Og den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. 6 Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp.

   Vi  tar også med oss de mellomliggende vers:

   7 Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved! 8 Om din hånd eller din fot frister deg til fall, da hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå halt eller vanfør inn til livet, enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild. 9 Og om ditt øye frister deg til fall, da riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild.
   10 Se til at dere ikke forakter én av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn. 11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.   
 
 

   Ja, her taler Han – Jesus – som til fulle vet hva fortapelse virkelig innebærer.
   Så ligger det Ham også så på hjertet å frelse oss fra dette vi allerede som falne skapninger har del i. Omvend dere så dere kan få del i det riket som kommer! «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike,» leser vi her. (v.3).
   Sannelig sier jeg dere! Denne understrekningen viser at det Han nå sier er svært viktig – ja, avgjørende! Med andre ord: La dere avkle det gamle menneske som på alle vis står sannheten imot. Stå ikke Guds ord imot, men bøy deg for det, så du kan bli av sannheten.
   Jesus sier jo nettopp det i Joh 8:31-32: «Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»
   Bli i mitt ord! Har du lært sannheten å kjenne? Da blir du heller ikke til anstøt, og fører ikke vill. For dersom du ikke selv har del i sannheten, så kommer du til å føre vill. Den som farer vill, fører vill! Alvorlig dette: «Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!» (v.6-7).
   I dette å omvende seg ligger jo alltid dette å begynne å spørre etter Herrens veier. Det er iallfall en gryende erkjennelse av sitt eget mørke, som ligger bak. Men det forstokkede menneske som ikke har hatt med Guds Ånd å gjøre, eller har lukket seg til for Ham, durer frem etter sine egne tanker også i Guds rikes arbeid, og spør bare tilsynelatende etter Guds veier og tanker.
   Men Herren sier i sitt ord i Jes 55:7-9: «Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.»
   Med andre ord: Omvend dere!

   Det blir ofte sagt i dag, at det er så lite syndserkjennelse, så få som strever med å komme i et rett forhold til Den Hellige Gud. Og det er vel sant nok, skjønt det nok er flere blant oss enn vi er klar over. Og årsaken ligger i all denne forkynnelse av fred og ingen fare samme hvordan forholdene enn måtte være i forsamlingen. Guds hellige vrede over synd blir ikke forkynt. Det er nærmest å betrakte som uåndelig og uevangelisk å tale om Guds vrede i dag. Men Gud er vred – ja, en fortærende ild mot all synd – det får du Hans klare ord om i Hebr 12:29.
   Presten og teologen Olav Valen-Sendstad utlegger Guds vrede over synd slik: Det er ikke utbrudd av vrede, men en kontinuerlig vedvarende uforanderlig vrede. Med andre ord, ikke noe som øker og avtar alt ettersom, men konstant og bestandig. Derfor manet også Jesus til omvendelse.
   Tenkte på Herrens formaning til profeten Jeremia, at han ikke engang skulle be for folket, en grense var altså passert – da må en tenke videre: hva med vårt folk?
   Men hva blir sagt: Du er Guds utvalgte folk/menighet – du har ingenting å frykte! Slik forkynte de falske profeter den gang Jeremia og de andre sanne profetene sto frem også. Og det var også forkynnelsen i Israel, da Jesus sto frem. Bare bær du dine gaver til templet, så går alt vel!
   Men Herren sier noe annet! – Og døperen likeså: «Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede?» Dette står å lese både i Matt 3:7 og i Luk 3:7.
   Så går det samme spørsmål ut til deg nå: Hvem lærte deg? Hvem? Det er viktig!
   Disse på Jesu tid, de hadde det klart for forstanden, men å du, hvor feil de tok likevel! De var ikke blitt hjelpeløse barn ved det de lærte – hjelpeløse barn som Herren måtte kle og mate – nei, de klarte seg selv. De mente å overvinne ved sin tilegnede kunnskap. Og slik passet de det hele til, så de kunne passere gjennom sitt selvlagede nåløye. På sin smale vei på den brede, om du vil.

E.K.

   Djevelen forkynner også et evangelium i dag, men det er et evangelium som ikke virker omvendelse – det vil si, forlater eller forkaster sitt eget – sine egne tanker og meninger, og dermed tillater mennesket å bli i sin synd. Det er et evangelium som sier: Gud vredes ikke lenger over synd!
   Jo, sier Jesus – omvend dere og søk tilflukt nettopp for dette! Riv ut ditt høyre øye og hugg av din høyre hånd, om du fristes! Det er en bokstavelig talt livsfarlig tro som er ute og går. Gud skjuler og tilgir synd – ja, det er sant, men Han skjuler ikke den synd du vil beholde! All synd som ikke er utlevert til Ham – dette som du vet er galt – det vil møte deg på dommens dag, og det vil føre deg i fortapelse, om du påberoper deg Jesus aldri så mye. «Tilgi meg mine lønnlige synder!» ber David i Sal 19:13 – eller «hver ubevisst synd!» - som det heter i nyere oversettelser. Altså dette som du selv ikke er deg bevisst!
   Den Hellige Ånd vil alltid kalle deg til omvendelse fra synd. Jeg får det ikke til, fristelsen blir meg for sterk, sier du. Vet du ikke at Herren er en tilflukt for den arme? Til Ham flyr den arme med sin synd. Her kommer dine arme små, sang vi i julesangen før - nå heter det - Jesus, dine små. Arme er tatt bort! Om denne – de armes Gud – står det i Sal 34:23: «Ingen av dem som tar sin tilflukt til Ham, dømmes skyldig.»
   Ingen av dem! For Han har betalt løsepenge for synderen. Men Han spør: Hvor er du, Adam? Hvordan er det fatt med deg? Hva har du gjort? Hvorfor skjuler du deg?
   Hvem er det som ikke dømmes skyldig? Du hørte det: De som tar sin tilflukt til Ham! Men den som skjuler sin synd, tar jo ikke sin tilflukt til Ham, og dømmes skyldig på den siste dag.
   De friske trenger ikke til lege. Det er altså en alvorlig sak å se seg frisk i denne sammenheng, for Jesus er lege – sjelelege! En som er kommet for å lege de som har ondt.
   Jeg vet ikke hva du ser, når du ser på deg selv – har du ondt? Kanskje du har det – men det er i seg selv ikke noen gudvelbehagelig tilstand i seg selv. Han vil at den plagede skal få se legedommen i Jesus.
   Mange går iblant oss nedtrykt over seg selv, men Herren vil lose deg ut i, eller rettere sagt inn i, friheten! Omvende deg! – Motta Ordet både når det dømmer og når det frikjenner deg! La Gud få ha rett! – for det er nemlig hva Han har!

   «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.» (v.3).
   Dere kommer ikke inn – nei, slett ikke inn! Det er Jesu ord! Hvem er det barn som taler imot sine foreldre? Å du, hvor mange taler ikke imot Gud! Hvor mange er det ikke, som ikke vil la seg overbevise om synd, så de kunne bli frelst – men står Gud imot! Vil ikke være en fortapt synder fullt ut! Vil ikke være et umyndig barn!
   Har du fått nåde til å legge din sak i Herrens hånd? Er det Han som avgjør hva som er rett og hva som er galt for deg? – eller avgjør du fremdeles det selv?
   Jeg er redd vi er midt inne i det store frafallet som er forutsagt, og da er dette avgjørende spørsmål til oss.

   «For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt,» leser vi i det ellevte og siste verset i teksten vår, og – å du, hvor godt at det er sant. Frelsen er ikke i hva jeg har gitt Gud, men i hva Gud har gitt meg.
   Den som dette skurrer for, som vi gjerne kaller det, han eller henne er ikke rett omvendt!