|
Matt 26: 30 -
27: 50 |
|
Matt 26: 30 - 27: 50 30. Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget. (*Salmene 113 - 114 ble sunget i begynnelsen av påskemåltidet, og ved slutten salmene 115 - 118.) 31. Da sier Jesus til dem: I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal bli spredt. 32. Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 33. Men Peter svarte og sa til Ham: Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt! 34. Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 35. Peter sier til Ham: Om jeg så måtte dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg! På samme måte talte alle disiplene. 36. Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og Han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! 37. Han tok med seg Peter og de to Sebedeus - sønnene, og sorg og angst kom over Ham. 38. da sier Han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. 39. Og Han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad: Far! er det mulig, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. 40. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke en time med meg! 41. Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 42. Så gikk han bort og bad for annen gang: Min Far! Kan ikke denne kalk gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 43.Da Han kom tilbake, fant Han dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. 44. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og bad for tredje gang med de samme ord. 45. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 46. stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg. 47. Og mens han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og folkets eldste. 48. Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det. Grip ham! 49. Og han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset rabbi! Og han kysset Ham. 50. Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da gikk de frem la hånd på Jesus og tok Ham til fange. 51. Og se, en av dem som var med Jesus, rakte ut hånden og drog sverdet. Han slo yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 52. Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd tilbake på plass. For alle som griper til sverd skal falle for sverd. 53. Eller tror du ikke jeg kunne be min far, og så ville Han nå sende meg mer enn tolv legioner engler? 54. Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, at så må skje? 55.I samme stund sa Jesus til flokken: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe meg. Dag etter dag satt jeg i templet og lærte, men da grep dere meg ikke. 56. Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle bli oppfylt. Da forlot alle disiplene Ham og flyktet. 57. De som hadde grepet Jesus, førte Ham nå til Kaifas, ypperstepresten. Der var de skriftlærde og de eldste samlet. 58. Men Peter fulgte etter Ham på avstand til yppersteprestens gård. Der gikk han inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende. 59. Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, slik at de kunne få dømt Ham til døden. 60. Men de fant ikke noe, enda mange falske vitner kom frem. Men til sist kom to frem og sa: 61. Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager! 62. Da stod ypperstepresten opp og sa til Ham: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg? 63. Men Jesus tidde. Og ypperstepresten sa til Ham: Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du skal si oss om du er Messias, Guds sønn! 64. Jesus sier til ham: Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer. 65. Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet gud! Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen. 66. Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 67. Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Andre slo Ham med stokker, 68. og de sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo deg? 69. Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 70. Men han nektet så alle hørte det, og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om! 71. Men da han gikk ut i portgangen, fikk en annen pike se ham og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 72. Og igjen nektet han med ed: Jeg kjenner ikke det menneske! 73. Men litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: Visst er du også en av dem! Ditt mål røper deg. 74. Da gav han seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske! Og straks gol hanen. 75. Da mintes Peter Jesu ord, at Han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert. 1. Da det nå var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd mot Jesus, for å få Ham dømt til døden. 2. Og de bandt Ham, og førte Ham bort og overgav Ham til landshøvdingen Pilatus. 3. Da Judas, som forrådte Ham, så at Jesus var blitt domfelt, angret han. Han kom tilbake til yppersteprestene og de skriftlærde med de tretti sølvpengene, og sa: 4. Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod! Men de sa: Hva kommer det oss ved? Det blir din sak. 5. Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte seg. 6. Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillat å legge dem i tempelkisten, for det er blodpenger. 7. De rådslo da med hverandre, og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, til gravsted for fremmede. 8. Derfor blir denne marken kalt blodåkeren den dag i dag. 9. Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: Og de tok de tretti sølvpengene, den verdsattes verdi, Ham som Israels barn lot verdsette, 10. og de gav dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde påbudt meg. 11. Men Jesus ble stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det! 12. Og mens yppersteprestene og de eldste anklaget Ham, svarte Han ingenting. 13. Da sier Pilatus til Ham: Hører du ikke alt det de vitner imot deg? 14. Men Han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen ble meget forundret. 15. Men på høytiden pleide landshøvdingen å gi en fange fri, den folket selv ville. 16. På denne tid hadde de en beryktet fange som hette Barabbas. 17. Mens de nå var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil dere at jeg skal gi dere fri, Barabbas eller Jesus, som blir kalt Messias? 18. For han visste at det var av misunnelse de hadde overgitt Ham. 19. Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noe å gjøre med denne rettferdige! For jeg har i natt lidt meget i drømmer for Hans skyld. 20. Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas frigitt, men Jesus drept. 21. Landshøvdingen tok da til orde og sa til dem: Hvem av de to vil dere at jeg skal gi dere fri? De svarte Barabbas: 22. Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest Ham! 23. Men han sa: Hva ondt har Han da gjort? Men de ropte enda høyere og sa: Korsfest Ham! 24. Pilatus så at ingen ting nyttet, Men at oppstyret bare ble verre. Han tok da vann og toet sine hender mens folket så på, og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdige manns blod. Dette får dere svare for. 25. Og hele flokken svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! 26. Da gav han dem Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke og overgav Ham til å bli korsfestet. 27. Da tok landshøvdingens soldater Jesus med seg inn i borgen, og samlet hele vaktstyrken om Ham. 28. De kledde av Ham, og la en skalagens rød kappe om Ham. 29. Og de flettet en krone av torner og satte på Hans hode, og gav Ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for Ham og hånet Ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 30. Og de spyttet på Ham, tok rørstaven og slo Ham i hodet. 31. Etter at de slik hadde hånet Ham, tok de kappen av Ham og kledde Ham i hans egne klær. Og de førte Ham bort for å korsfeste Ham. 32. Mens de var på vei ut, møtte de en mann fra Kyrene som hette Simon Ham tvang de til å bære Hans kors. 33. Og de kom til et sted som kalles Golgata - det betyr Hodeskalle stedet. 34. De gav Ham da vin blandet med galle, men da Han hadde smakt det ville Han ikke drikke. 35. Da de hadde korsfestet Ham, delte de klærne mellom seg ved loddkasting. 36 Og de satt der og holdt vakt over Ham. 37. Over Hans hode hadde de festet en innskrift med klagemålet mot Ham: Dette er Jesus, jødenes konge. 38. Da ble to røvere korsfestet med Ham, en på høyre side og en på venstre. 39. De som gikk forbi, spottet Ham, ristet på hodet og sa: 40. Du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv! Er du Guds sønn, da stig ned av korset! 41. På samme måtespottet også yppersteprestene Ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa: 42. Andre har Han frelst, seg selv kan Han ikke frelse! Han er Israels konge, la Ham nå stige ned fra korset, så skal vi tro på Ham! 43. Han har satt sin lit til Gud, la nå Gud fri Ham om Han har behag i Ham. Han sa jo: Jeg er Guds sønn. 44. Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måte. 45. Men fra den sjette time falt det et mørke over hele landet, like til den niende time. 46. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? 47. Da noen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! 48. Og straks løp en av dem til, tok en svamp og fylte den med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød Ham å drikke. 49. Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse Ham! 50. Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 26 Da de
hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27 Og Jesus sa til
dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden,
og fårene skal spredes. 28 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i
forveien for dere til Galilea. 29 Men Peter sa til Ham: Om så alle tar
anstøt, vil ikke jeg gjøre det! 30 Jesus sa da til ham: Sannelig sier
jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du
fornekte meg tre ganger. 31 Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg
så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de
alle. 32 De kom så til et sted som heter Getsemane. Og Han sa til sine
disipler: Sett dere her mens jeg ber. 33 Da tok Han med seg Peter, Jakob
og Johannes, og angst og forferdelse kom over Ham. 34 Han sier til dem:
Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! 35 Så gikk Han et
lite stykke frem, falt til jorden og bad at timen måtte gå Ham forbi, om
det var mulig. 36 Og Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta denne
kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! 37 Han kommer så og
finner dem sovende, og Han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke
i stand til å våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i
fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 39 Så gikk Han
igjen bort og bad, og sa de samme ord. 40 Og Han kom tilbake og fant dem
igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. Og de visste ikke hva
de skulle svare Ham. 41 Tredje gang kommer Han så til dem og sier: Sover
dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen
overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder
meg, er nær. 43 Og straks, mens Han ennå talte, kom Judas, en av de
tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra
yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. 44 Han som forrådte
Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det.
Grip Ham og før Ham bort med sikker vakt! 45 Da han kom, gikk han straks
bort til Ham og sa: Rabbi! og kysset Ham. 46 Så la de hånd på Ham og
grep Ham. 47 Men en av dem som stod der, drog sverdet. Han slo til
yppersteprestens tjener og hogg øret av ham. 48 Da tok Jesus til orde og
sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker,
for å gripe meg. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet,
og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli
oppfylt. 50 Og alle forlot Ham og flyktet. 51 En ung mann som fulgte
Ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham. 52 Men
han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte så Jesus til
ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde
kom sammen. 54 Men Peter fulgte etter Ham på avstand, helt inn på
gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og
varmet seg ved ilden. 55 Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd
mot Jesus for å få dømt Ham til døden, men de fant ikke noe. 56 For
mange vitnet falskt mot Ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.
57 Noen stod frem og vitnet falskt mot Ham og sa: 58 Vi har hørt Ham si:
Jeg skal bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager
skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender. 59 Og enda
stemte ikke deres vitnesbyrd overens. 60 Da reiste ypperstepresten seg
og stod frem midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke
noe? Hva er det disse vitner mot deg? 61 Men Han tidde og gav ikke noe
svar. Igjen spurte ypperstepresten Ham, og sa til Ham: Er du Messias,
Den Velsignedes Sønn? 62 Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se
Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens
skyer. 63 Ypperstepresten sønderrev da sine klær og sa: Hva skal vi nå
med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte
Ham alle å være skyldig til døden. 65 Og noen begynte å spytte på Ham.
De tildekket Hans ansikt, slo Ham med knyttneven og sa til Ham: Spå nå!
Og tjenerne slo Ham i ansiktet. 66 Mens Peter var nede på gårdsplassen,
kom en av yppersteprestens tjenestepiker. 67 Og da hun fikk øye på
Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen
med denne nasareeren Jesus. 68 Men han nektet og sa: Jeg verken vet
eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen
gol. 69 Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som
stod der: Han der er en av dem! 70 Men han nektet igjen. Kort etter sa
igjen de som stod der: Visst er du en av dem, du er jo galileer. 71 Men
han gav seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette
menneske dere taler om. 72 Og straks gol hanen for annen gang. Da mintes
Peter det ord som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger,
skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt. |
Luk 22: 39 - 23: 46 39. Og Han
gikk ut og drog til Oljeberget, som Han pleide, og disiplene fulgte
med Ham. 40. Da Han kom til stedet, sa Han til dem: Be at dere ikke
må komme i fristelse. 41. Og Han slet seg fra dem, omtrent så langt
som et steinkast. Der falt Han på kne, bad og sa: 42. Far! om du vil,
så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43. Da viste
en engel fra himmelen seg for
Ham og styrket Ham. 44.
Og Han kom i dødsangst og bad enda mer
inntrengende, og svetten Hans ble som
bloddråper som falt ned på jorden. 45. Så stod Han opp fra bønnen
og kom til sine disipler. Og Han fant dem sovende av bedrøvelse. 46.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke
må komme i fristelse! 47.
Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor flokk; og han som hette
Judas, en av de tolv, gikk foran dem. Og han kom nær til Jesus for
å kysse Ham.
48. Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et
kyss? 49. Men da de som stod omkring Ham, så hva som kom til å skje,
sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
50. Og en av dem slo
til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham.
51.
Men Jesus svarte og sa: La dem gå så langt. Og Han rørte ved øret
og helbredet ham. 52.
Og Jesus sa til yppersteprestene
og høvedsmennene over tempelvakten og de eldste som var kommet ut
mot Ham: Dere har gått ut som mot en røver, med sverd og stokker.
53. Dag etter dag var jeg hos dere i templet, men da rakte
dere ikke ut hendene for å gripe meg! Men dette er deres time og mørkets
makt. 54.
Da de nå hadde grepet Ham, tok de Ham med seg, og førte Ham inn i
yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter. 55. De hadde
tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte
seg blant dem. 56.
En
tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset. Hun stirret på ham, og sa:
Også denne var med Ham! 57.
Men han nektet og sa: Jeg kjenner Ham
ikke, kvinne! 58. En kort stund etter fikk en annen se ham og sa:
Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det! 59.
Omkring en time senere var det en annen som forsikret: Sannelig, også
denne var med Ham! Han er jo en galileer.
60. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker
om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen. 61. Og Herren vendte
seg og så på Peter. Da kom Peter Herrens ord i hu, det Han hadde sagt
til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. 62. Og
han gikk ut og gråt bittert. 63. Mennene som holdt vakt over Jesus,
spottet Ham og slo Ham. 64. De kastet et klede over Ham og spurte
Ham og sa: Spå nå! Hvem var det som slo deg? 65. Også mange andre
spottord sa de til Ham. 66. Da
det ble dag, kom folkets eldsteråd sammen, både yppersteprestene og
de skriftlærde. Og de førte Ham frem i sitt rådsmøte,
67. og sa: Er du Messias, så si oss det. Men Han sa til dem:
Om jeg sier dere det, så vil dere slett ikke tro det. 68. Og om jeg
ville spørre, ville dere på ingen måte svare meg eller la meg
gå. 69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre
hånd. 70. De sa da alle: Du er altså Guds Sønn? Han sa til dem: Dere
sier det, jeg er det. 71.
Da sa de: Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det fra
Hans munn. 1. Hele flokken brøt da opp og førte Ham til Pilatus. 2. Og de begynte å anklage Ham og sa: Vi har funnet at denne mann fører vårt folk vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og Han sier om seg selv at han er Messias, en konge. 3 Pilatus spurte Ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. 4. Men Pilatus sa til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. 5. Men de presset på og sa: Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er Han kommet helt hit. 6. Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer. 7. Og da han fikk vite at Han var fra Herodes' myndighetsområde, sendte han Ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. 8 Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt om Ham. Nå håpet han å få se et tegn av Ham. 9. Han spurte Ham da med mange ord, men Jesus svarte ham intet. 10. Yppersteprestene og de skriftlærde stod der og anklaget Ham heftig. 11. Også Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet Ham. De la en skinnende kledning om Ham og sendte Ham tilbake til Pilatus. 12. Denne dag ble Herodes og Pilatus venner. For tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem. 13. Pilatus kalte da sammen yppersteprestene og rådsherrene og folket. 14. Han sa til dem: Dere har ført frem for meg denne mann som en folkeforfører. Og se, nå har jeg forhørt Ham i deres nærvær. Men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noe av det dere anklager Ham for. 15. Herodes heller ikke, for jeg sendte dere til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden. 16. Derfor vil jeg refse Ham og så gi Ham fri. 17. Men i høytiden måtte han gi dem én fri. 18 Da ropte de alle som én og sa: Bort med denne! Gi oss Barabbas fri! 19. Dette var en som var satt i fengsel for en oppstand som hadde vært i byen, og for et mord. 20. Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri. 21. Men de ropte tilbake: Korsfest! Korsfest Ham! 22. For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og så gi ham fri. 23. Men de trengte på med høye rop og krevde at Han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket. 24. Pilatus felte da den dom at det skulle skje som de krevde. 25. Han gav den fri som de bad om, han som var satt i fengsel for opprør og mord. Men Jesus overgav han til deres vilje. 26. Da de førte Ham bort, grep de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham, for at han skulle bære det etter Jesus. 27. En stor mengde av folket fulgte med Ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over Ham. 28. Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. 29. For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. 30. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! - og til haugene: Skjul oss! 31. For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre? 32. Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med Ham for å henrettes. 33. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de Ham og ugjerningsmennene, den ene på Hans høyre, den andre på Hans venstre side. 34. Men Jesus sa: Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte Hans klær mellom seg og kastet lodd om dem. 35. Folket stod og så på. Men rådsherrene spottet Ham og sa: Andre har Han frelst. La Ham nå frelse seg selv dersom Han er Messias, Guds utvalgte. 36. Også soldatene hånte Ham. De kom bort til Ham og rakte Ham eddik. 37. Og de sa: Er du jødenes konge, så frels deg selv! 38. Det var også satt en innskrift over Ham: Dette er jødenes konge. 39. En av ugjerningsmennene som hang der, spottet Ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! 40. Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? 41. Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men Han har ikke gjort noe galt. 42. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. 43. Og Han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! 44. Det var nå omkring den sjette time. Da ble det mørke over hele landet helt til den niende time. 45. Solen ble formørket. Og forhenget i templet revnet midt etter. 46. Og Jesus ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da Han hadde sagt dette, utåndet Han.
1 Da Jesus hadde talt dette, gikk Han ut sammen med sine disipler over
bekken Kedron. Der var det en hage, og i den gikk Han og Hans disipler
inn. 2 Men også Judas, som forrådte Ham, kjente stedet, for Jesus kom
ofte sammen med sine disipler der. 3 Judas hadde nå fått med seg
vaktstyrken og tjenerne fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit
med fakler og lamper og våpen. 4 Jesus visste om alt det som skulle skje
med Ham. Han gikk frem og sa til dem: Hvem leter dere etter? 5 De svarte
Ham: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg! Men også Judas,
som forrådte Ham, stod der sammen med dem. 6 Da Han sa til dem: Det er
meg, vek de tilbake og falt til jorden. 7 Da spurte Han dem igjen: Hvem
leter dere etter? Og de sa: Jesus fra Nasaret. 8 Jesus svarte: Jeg sa
dere at det er meg! Er det da meg dere leter etter, så la disse gå! 9 –
for at det ord som Han hadde sagt, skulle bli oppfylt: Jeg mistet ikke
noen av dem som du har gitt meg. 10 Simon Peter hadde et sverd, og han
trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av
ham. Tjenerens navn var Malkus. 11 Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet
i sliren! Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg? 12
Vakten og høvedsmannen og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt Ham. 13
De førte Ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var
yppersteprest dette året. 14 Det var Kaifas som hadde gitt jødene det
råd at det var til gagn at ett menneske døde for folket. 15 Men Simon
Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne disippelen var
kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens
gård. 16 Men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var
kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestepiken som
holdt vakt ved døren, og fikk Peter inn. 17 Piken som var dørvakt, sier
da til Peter: Er ikke du også en av disiplene til denne mannen? Han
svarer: Det er jeg ikke! 18 Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en
kullild, fordi det var kaldt, og de stod og varmet seg. Men også Peter
stod der sammen med dem og varmet seg. 19 Ypperstepresten spurte nå
Jesus om Hans disipler og om Hans lære. 20 Jesus svarte ham: Jeg har
talt fritt ut til all verden. Jeg har alltid lært i synagoger og i
templet, der alle jøder kommer sammen. I det skjulte har jeg ikke talt.
21 Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, om hva jeg har talt
til dem! Se, de vet hva jeg har sagt. 22 Men da Han hadde sagt dette,
gav en av vaktene som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Er det
slik du svarer ypperstepresten? 23 Jesus svarte ham: Har jeg sagt noe
galt, så bevis at det er ondt! Men hvis det er sant, hvorfor slår du meg
da? 24 Annas sendte Ham så bundet til Kaifas, ypperstepresten. 25 Men
Simon Peter stod og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke du også en av
Hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke. 26 En av
yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret
av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med Ham? 27 Da nektet Peter
igjen. Og straks gol hanen. 28 De førte så Jesus fra Kaifas til borgen.
Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen, for at de
ikke skulle bli urene, men kunne ete påske. 29 Pilatus gikk da ut til
dem og sa: Hva slags anklage fører dere mot denne mann? 30 De svarte og
sa til ham: Var Han ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt
Ham til deg. 31 Pilatus sa da til dem: Ta Ham dere, og døm Ham etter
deres lov! Jødene sa til ham: Vi har ikke rett til å ta livet av noen.
32 Det var for at det ordet skulle bli oppfylt som Jesus hadde sagt da
Han gav til kjenne hva slags død Han skulle dø. 33 Pilatus gikk da inn i
borgen igjen. Han kalte Jesus frem for seg og sa: Er du jødenes konge?
34 Jesus svarte ham: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg
dette om meg? 35 Pilatus svarte: Jeg er vel ikke en jøde! Det er ditt
eget folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva har du
gjort? 36 Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike
av denne verden, da hadde mine tjenere kjempet, så jeg ikke skulle bli
overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke av denne verden. 37
Pilatus sa da til Ham: Men konge er du altså? Jesus svarte: Du sier det,
jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til
verden, at jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten,
hører min røst. 38 Pilatus sier til Ham: Hva er sannhet? Og da han hadde
sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen
skyld hos Ham. 39 Men det er jo den skikk hos dere at jeg gir dere en
fange fri i påsken. Vil dere nå at jeg skal gi dere jødenes konge fri?
40 Da ropte de igjen: Ikke Ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver. |
Langfredag
tekst
