Han
gikk i stedet! Langfredag med særlig vekt på Mark 14 vers 26 - 42 26
Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 27.
Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg
vil slå hyrden, og fårene skal spredes. 28. Men etter at jeg er oppstått,
skal jeg gå i forveien for dere til Galilea. 29. Men Peter sa til Ham:
Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det! 30. Jesus sa da til ham:
Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger,
skal du fornekte meg tre ganger. 31. Men Peter tok enda sterkere i og
sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det
samme sa de alle. 32. De kom så til et sted som heter Getsemane. Og Han
sa til sine disipler: Sett dere her mens jeg ber. 33. Da tok Han med seg
Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over Ham. 34. Han
sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk! 35. Så
gikk Han et lite stykke frem, falt til jorden og bad at timen måtte gå
Ham forbi, om det var mulig. 36. Og Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for
deg. Ta denne kalk fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil! 37.
Han kommer så og finner dem sovende, og Han sier til Peter: Simon, sover
du? Var du ikke i stand til å våke én time? 38. Våk og be, for at dere
ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39. Så gikk Han igjen bort og bad, og sa de samme ord. 40. Og Han kom
tilbake og fant dem igjen sovende, for deres øyne var tunge av søvn. Og
de visste ikke hva de skulle svare Ham. 41. Tredje gang kommer Han så
til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet.
Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender. 42. Stå opp, la oss gå.
Se, han som forråder meg, er nær. |
Ja, det er forskjell på Herrens ord og menneskers
ord! Jesus sier om sitt ord: «Himmel og jord skal forgå, men mine
ord skal slett ikke forgå.» (Matt 24:35; Mark 13:31). Jesus forutsier her i teksten, det Han nå skal
inn i: Disiplenes anstøt og sin oppstandelse. Og det understreker
Han med: Det er skrevet! Slik Guds ord sier, slik blir det!
Det er det faste! Og i dette sitt ord kommer Han til oss, møter
oss og åpenbarer seg for oss. Ikke her og der i underlige opplevelser
og syner, men i sitt ord! Han kan gi oss både sterke opplevelser og
syner, om det skulle være nødvendig, men Han åpenbarer aldri seg selv
som den sanne Kristus i slikt noe. Det finnes ikke noe sant møte med
Gud utenfor Ordet. Det vil si, ikke noe møte du kan være sikker på
at du har med Ham å gjøre. Gjennom dette sitt ord taler Gud til oss.
Derfor, hør hva Jesus sier om dette i Luk 11:28: «Men Han sa:
Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!» På det!
Bli værende i det - eller ta vare på det, som vi leser
her. Salige er de! Der ser du hvem som er salig, det vil si: frelst!
Og det står i Åp 1:5, om Jesus Kristus: Det troverdige vitne! Du vet, det er mange som har innordnet seg
en såkalt kristelig måte å leve på. Litt forskjellig fra individ til
individ, mer og mindre alvorlig, fordi det er noe det enkelte menneske
finner på. Etter hvert lærer du hvordan det bør være, hva omgivelsene
krever av deg, og du innretter deg etter det kristelig og gjør
dine kristelige handlinger. Leser i Skriften med jevne mellomrom,
ber dine bønner, går på møter, gir dine gaver, ser hvordan de andre
ter seg og imiterer det osv., og dette er da kristendom. Det du
gjør og lever! Hvordan er det når Han begynner å tale til
deg? Synder, fortapthet, død? Nei, det er da vel ikke så galt, Jesus,
at jeg ikke kan gjøre noen ting helt rett, det vil si, uten synd. Det står ikke at Jesus sa noe mer da, men at
de kom til Getsemanehagen, og Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes,
gikk et lite stykke frem og ba. Da Han første gang kom tilbake til
dem, fant Han dem sovende, og sa til Peter: «Simon, sover du? Var
du ikke i stand til å våke én time?» (v.37b). E.K. |
Slik er det vel ofte med oss også. Vi begynner å legge merke
til ting ved oss selv, som vi før ikke aktet på. Sløvt kristenliv
for eksempel – og så skal vi likesom ta et tak for å rette på det,
få mer orden og system i bibellesning og bønn osv., og snart er du
tilbake der du var igjen. Du lover å huske på en og annen i bønn,
og plutselig en dag går det opp for deg, at du ikke har tenkt på vedkommende
engang på lange tider, og langt mindre bedt for ham eller henne. Jeg tror da ikke på meg selv, sier du kan hende?
Nei, som oftest ikke så grovt, men hva med troen på hva Gud kan gjøre
ut av meg, om Han bare slipper riktig til? Ikke det spor bedre det,
vet du. Hør et par Herrens ord inn i denne tid som
er så rik på kristen aktivitet, og så fattig på sanne vitnesbyrd -
Hebr 9:14: «- hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft
av en evig Ånd bar seg selv frem for Gud som et lyteløst offer - rense
vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør! (Åp 3:8). Det er den veien Jesus har gått, og det er gitt deg som en gave – en fullt ferdig frelse du ikke behøver å legge noe til! Han gikk i stedet, heter denne frelse fra Gud!
|