.
Svak...
.

...men sterk!
.

 

 

Prekestolen

 




 

Menigheten i Filadelfia

Åp. 3, 7 - 13

7. Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nøkkel, Han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp: 8. Jeg vet om dine gjerninger: Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. 9. Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. 10. Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. 11. Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. 12. Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad - det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud - og mitt eget navn, det nye. 13. Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!

Dette er den andre av de to menighetene i Lille-Asia som kun får trøstens og oppmuntringens ord fra Herren.
Den første, Smyrnamenigheten, stred og led under sin timelige fattigdom, uten å se at nettopp den var årsaken til den rikdom de eide i Gud! - Filadelfiamenigheten er som nevnt den andre som opplever å få bekreftet sin salighetsstand og Guds velbehag over seg, - og det er menigheten med liten styrke.
Nettopp dette at de opplevde seg selv som lemmer på Kristi legeme med liten styrke, forårsaket at de klynget og klamret seg til Guds ord som de gjorde, - det som Herren her beskriver slik: "du har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn!"
De var ikke så rike og sterke forstår du, at de hadde noe gi bort her!
Når du er så fattig, og i tillegg så lite i stand til å arbeide p.g.a. din svakhet, at du og dine står i fare for å sulte i hjel, da tar du godt vare på det du har til livsopphold, vet du.

Hør hva som sies i denne forbindelse i Skriften: "Elsk Herren din Gud, hør på Hans røst og hold fast ved Ham! For dette er ditt liv!" (5 Mos. 30,20), - og: "For dette er ikke noe tomt ord for dere, men det er deres liv!" (5 Mos. 32,47).

Slik var Ordet for denne menigheten, fordi Herren i sin nåde fikk holde dem i sannheten! Dette taler til meg og deg om, at vi ikke så snart skal miste motet fordi det ser smått ut med oss, - det er nemlig gjennom denne skrøpelighet, og skrøpelighetsfølelse, Herren virker sitt, - og det er grunnet denne skrøpelighetsfølelse at den som er av sannheten holder fast ved evangeliets ord om nåde, den uforskyldte nåde. Derfor er det også det verste som kan skje, når falske forkynnere legger byrder på disse! - som du ser her, så gjør ikke Herren det! Tvert imot, Han taler til dem om en åpnet dør som ingen kan lukke til, - og gir dem løfte om at de skal fris ut før den verste trengsel kommer over jord!
Han taler ikke om en åpen dør, for det er denne døren inn til samfunn med Gud, ikke uten videre; - men om en åpnet dør! Det er en i utgangspunktet lukket dør, som nå er blitt åpnet. Det har skjedd noe aktivt!

Dette er en åpnet dør inn til samfunn med Faderen, for den som ikke har noen annen grunn å nærme seg Ham på, - og Hebreerbrevets forfatter beskriver denne dør så klart og fint: "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen" (Hebr. 10,19), - og Jesus selv sier det slik: "Jeg er døren!" (Joh. 10,9).
Men det kan også tale om noe annet dette; - en slik i det ytre ussel menighet, følte nok på vanskeligheten med å nå ut med budskapet, - hvem ville vel være med i noe slikt? - Mennesket ser som kjent på det ytre. Så må vi minnes på, at heller ikke i dette beror det på vår innsats, men på Herrens inngripen! "Uten meg kan dere intet gjøre!"
(Joh. 15,5). - Og når Han sier intet! - ja, så mener Han jo nettopp det!

Paulus beskriver sitt møte med galaterne, - de som fikk evangeliet åpenbart så herlig for seg, - slik: "Dere vet jo at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for dere. Og enda mitt kjød kunne friste til det, foraktet og avskydde dere meg ikke. Dere tok imot meg som en Guds engel, som Kristus Jesus selv."
(Gal. 4,13-14).
Han sto der for dem som en skrøpelig, skipbrudden Filadelfiamenighet, - men Herren hadde åpnet en dør! - som han også beskriver situasjonen i Efesus: "I Efesus blir jeg til pinse. For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom."
(1 Kor. 16,8-9), og i Troas: "Da jeg kom til Troas for å forkynne Kristi evangelium, var det åpnet en dør for meg i Herren." (2 Kor. 2,12).
Det er godt å bli trøstet av Herren! Dette fikk Filadelfiamenigheten høre: - det var en åpnet dør for dem inn til Faderen, og også en åpnet dør for dem ut til dem som skulle bli frelst!
Trenger vi å høre det i dag? Eller er vi fornøyd i en situasjon, der vi helst burde gråte?

Se hvem filadelfierne, og også du, har med å gjøre: "Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige!"
Det vil altså da si: Den som ikke tåler den minste flekk av synd, eller snev av løgn, - den ubestikkelige! Det er best du er sann! - for det er ingen andre som kan åpne for deg, ut av den fortapte stilling du som menneske befinner deg i, - en evig sjel underveis til det evige helvete!
"Han som har Davids nøkkel, Han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp!"
Men hvordan bruker Han så denne Davids nøkkel overfor den som kjenner på sin egen svakhet og svikt? Jo, Han bruker den til vår fordel! Han åpner for oss!
Men også nå gjelder det, at Han sender den rike tomhendt bort, - som vi leser om denne Satans synagoge her, - den som også omtales i brevet til Smyrna.
Det er ganske betegnende at den er virksom nettopp overfor disse to menigheter som sto i et sant forhold til Herren!
De løy på seg hedersnavnet Guds menighet, - men de skulle komme til å sanne at disse som de i sin innbilte rikdom og åndelighet, - forført av Satan som de var, - spottet og så ned på, hadde Guds fulle velbehag over seg: "Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg!"
"Jeg vil gjøre det så," sier Han. Vi skal slippe å kjempe vår egen kamp overfor disse; - Han skal sørge for sine også i dette! - og Han skal gjøre det så grundig og uomtvistelig, at de skal falle ned for det! - og så "skal de forstå at jeg har elsket deg," sier Han.
Ja, det er det største for en kristen dette, å vite seg elsket av Herren! La ikke noe få forstyrre dette for deg! Synden og verden lokker, og også fristelsen til egen åndelighet! Fristelsen til å finne snarveier, så du skal slippe å være fattig og svak! - og kan djevelen få fremstilt det som en vei av Gud, så er ulykken skjedd!
Nei, se, se, se og se! - hvem av menighetene som har Guds fulle velbehag!

"Du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet (utholdenhet)," sier Han. Dette å holde ut, og bie på Herren. Å holde fast ved dette: "Løftene kan ikke svikte, Nei, de står evig fast!"
Det er også her vi møter den alvorlige formaningen som du nok ofte har hørt sitert: "Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone."
Det kan altså skje, - noen kan ta din krone! Men altså, - ikke så lenge du holder fast på det du har! - nemlig frelsesordet! - Guds nådes ord! Den åpnede dør som Filadelfiamenigheten gjøres oppmerksom på her.

Og så kommer da løftene til den som holder fast på det han har: "Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra. Og jeg vil skrive på ham min Guds navn, og navnet på min Guds stad - det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen fra min Gud - og mitt eget navn, det nye!"
Dette er forunderlige ting, - men det som kort kan sies om det er, at du for evig og alltid skal befinne deg i Guds nærhet, i Hans tempel, - med Guds navn, den hellige stads navn og Jesu navn, skrevet på deg, som segl på at du hører dem til!
Det må være den høyeste salighet! - og løftet er gitt til den som i seg selv har liten styrke! Er det du?

Du må tenke deg nøye om, du som leser dette nå, - at du ikke skal søke saligheten i noe her på jord, for Han taler også her om "den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden!" - og det skulle forundre meg mye om ikke denne alt er i gang!