Ja, her i det tredje vers hos Titus ser vi hvordan mennesket er etter naturen: «For også vi var en gang uforstandige, ulydige, villfarende. Vi var treller under mange slags lyster og begjær. Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre.» Dette er jo ikke noe ukjent iblant oss mennesker.
   Og når et menneske begynner å få åpnet øynene for at det virkelig er slik – og enda verre når det oppdager at det ikke er til å få noen forandring på heller – så får du den fortvilte bønnen i ditt hjerte – hvordan skal jeg bli frelst? Som Paulus utbryter i Rom 7:24: «Jeg elendige menneske! Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme!»
   Det er to som gjerne vil svare på den bønnen, og det er Gud, vår frelser, og det er Satan.
   Her kommer mange med den bønnen også i dag – og så får de gjerne til svar: Dersom du bekjenner dine synder – legger av deg den og den synd – innvier deg mer – gir deg mer helhjertet over – er villig til det og det – døper deg på en spesiell måte – dersom du gjør opp med Gud og mennesker osv.
   Men hva sier Jesus? «Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.» (v.13).

   «Hvem av dere som er far, vil gi sin sønn en stein når han ber om et brød? Eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken? Eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion?» (v.11-12).
   Skulle Han gi deg lov, når du ber om evangelium, krav når du ber om nåde? Nei! «- hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.»
   Det er blitt et folkelig ordtak av det vi leser her i teksten, nemlig å gi stener for brød. Og det er nettopp hva det er tale om i de tilfellene. Å du, hvor mange som har fått stener og tror de har fått brød, men de har aldri smakt det brød som er kommet ned fra himmelen for å gi verden liv. Men du må først bli noe, du må først gjøre noe, sies det. Men saken er den, at da er det ikke lenger nåde, men lønn.
   Det heter i en sang – og det så helt i samsvar med Skriftens vitnesbyrd: Mot syndere strekker den seg – da er det tale om Guds nåde! Mot syndere! Den som hat maktet å omvende seg fra synd, er jo ikke lenger synder. Men jeg er ikke kommet for rettferdige, det vil si, de som er uten synd, men for syndere, sier Jesus.
   Mot syndere strekker den seg. Tenk om du måtte springe omkring og gjøre opp for det gale du måtte ha gjort før du kunne bli frelst!
   Når det er sagt – det bør være rimelig klart at den som har opplevd frelse i Jesus Kristus, har fått et smeltet hjerte, om en kan kalle det for det – en ønsker all synd ugjort, og en ønsker ikke å synde mot noen mer. Kunne en få gjort noe godt igjen, så ville en gjerne det, men tenk på alt som ikke kan gjøres opp, tenk på en som måtte ha en lang kriminell karriere bak seg, det har skjedd dødsfall, du kan ikke nå dem lenger, om du aldri så mye ønsker det og lignende. Jeg er redd det er mange som sitter fast i slike ting – djevelen har et grep på dem ved slikt noe, så de aldri riktig får senke seg ned i den hvile Jesus har vunnet dem.
   Jeg er for uverdig slik som jeg er. All synd som jeg ikke får lagt av meg osv., så en får aldri puste fritt ut i den nåde en i virkeligheten gjenstand for, men blir gående med en diffus følelse at man står i gjeld – det er likesom noe ubetalt der.
   Det kan være i forhold til andre mennesker for eksempel – et menneske du har imot, eller har vanskeligheter med å tilgi urett kanskje. Du ville gjerne det, men du makter det bare ikke. Det kan være konflikter med andre som du bare ikke får løst.
   Hva skal du gjøre? Skal du vente med å komme til Herren – for ikke å tale om legge deg til ro hos Ham – til du får ordnet opp i det og lagt det av deg? Nei, hør igjen: Mot syndere strekker den seg - denne nåde!
   Du skal få lov til å komme til Herren med det som det er. Som den synd det er. For det er det – uansett! Guds krav står fast! Vend det andre kinnet til! Du på din side skal elske selv de som måtte hate deg intenst – dine fiender. Velsign selv om de forbanner.
   Men dette makter jeg ikke, sier du. Nei, men det er syndere Han er kommet for. Men vil du være rettferdig – ja vel, så får du ordne det selv.
   Det står i Apg 19 om en vekkelse i Efesus, at Guds ord fikk makt, og de kom med sine trolldomsbøker, disse som hadde drevet med utillatelige kunster, som det står om dem – og de brant dem opp.
   Brant de dem opp før eller etter at de var frelst? Var det noe de måtte gjøre for å bli frelst? Nei, men som frelste, så de i lys av det kjennskap de nå hadde til Herren: Dette kan vi ikke fortsette med! Eller kan hende rettere: Dette vil vi ikke holde på med lenger!
   Bålet i Efesus var altså en frukt av evangeliet, og ikke en gjerning for å bli godtatt av Gud og frelst!

E.K.

   «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste Han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd,» leste vi i teksten vår.
   «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige,» kan vi lese i Rom 5:6. Og i Rom 5:8: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.»
   Det har å gjøre med selve åpenbaringen av Guds kjærlighet i verden å gjøre dette – så den som rokker ved dette, rokker ved noe uhyre viktig.
   Gud var nådig mot disse efeserne lenge før de brant sine bøker – ja, før verdens grunnvoll ble lagt og midt i deres synd og villfarelse åpenbarte Han det for dem. Det var det som hadde smeltet deres harde synderhjerter til å utføre den handlingen. Guds ord kaller det å ha fått et nytt hjerte!
   Slik var det også for meg der jeg gikk borte fra Gud i min synd – talte endatil imot Ham – men da så Han meg, og hadde en fullt ferdig frelse å forkynne meg.

   Mot syndere strekker den seg – Har dette evangelium fått smelte ditt hjerte? Er du villig ti å brenne opp noe som helst for Hans skyld? Unge og eldre med – driver du med utillatelige kunster? Hva fyller du deg med? Hva er du opptatt med? Prestisje i denne verden – karriere – eller hva med vår tids største avgud – levestandarden? Eller kanskje det er andre ting – hva søker du din lykke i ganske enkelt? Det som hører denne verden til?
   Fart og moro, rockmusikk, klær, sminke, smykker som bare har den hensikt å fremheve din egen person. Vet det ikke er populært å tale om slikt i vår tid, men du må vite hvor du bor!
   Er du villig til å brenne det opp for Hans skyld? Har Guds ord fått makt? Har det fått smelte ditt harde hjerte, som tilfellet var med disse efeserne vi leser om.

   Har du tatt imot sannheten? Er du blitt enig med Gud, og søker Hans råd? I dag møter du bare Gud gjennom Hans ord, og ditt forhold til det, er ditt forhold til Ham. I det budskapet du hører, har du med Gud å gjøre. Han vil lose deg inn i friheten. Løse deg fra de kreftene som drar deg ned, og flytte deg fra å være under Guds vrede til å være under Guds nåde.
   Det menneske som er av sannheten – Guds barn – er blitt enig med Gud på to vesentlige punkter - nemlig i Lov og Evangelium.
   I dag er det så mange som likesom er enig med Gud i evangeliet, men ikke i loven. De er ikke av sannheten, om de roser seg av evangeliet aldri så mye.
   Det eneste menneske som er enig med Gud i evangeliet, er det menneske som også er enig med Gud i loven. Det er sant som du sier Gud. Din dom er rettferdig. Jeg er en synder, fordervet, uren, en fiende av deg av hjerte, ikke noen kjærlighet til Gud i meg, ingen gudsfrykt. Og ikke kan jeg gjøre noe til forandring heller, for dette er mitt vesen. Jeg er fortapt, og det er også hva jeg fortjener.

   Mot syndere strekker den seg -
   Å ja, vi vil betale for frelsen med våre gjerninger, og så legger vi synd til synd. Evangeliet er for syndere, de som ikke har noe å betale med. Alt jeg har å komme med, det er min synd!

   «Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste Han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, for at vi, rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på.» (v4-5;7).
   Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet -. Hvem er denne Gud vår frelser? Jo det står i det 6 vers hos Titus i teksten vår: «- som Han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.»
   Det er Gud som har steget ned og tatt våre synder på seg. Så troens øye ser bare de synder som ligger i Jesu grav. Og viktigst av alt – det er Gud som har plassert dem der.

   «Hvis da dere som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham.» (Luk 11:13).
   La det få være et spørsmål du svarer på hver dag på ny!