Velkommen igjen, kjære venner til en ny time. At den følger så snart på forrige skyldes at det ligger noe på meg – en problemstilling om du vil – som jeg bare må få dele med deg eller dere som er i stand til å høre og motta Guds ord. Det er nemlig ikke alle som er det.
   Det står et meget alvorlig ord i Åp 22:11: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og la den urene fortsatt bli uren!» Disse menneskene står ikke til å redde med andre ord! – men det står også videre: «Og la den rettferdige fortsatt gjøre rettferdighet, og la den hellige fortsatt bli helliggjort!» Derfor fortsetter vi å forkynne!

   Å du, hvor en kjenner på hjelpeløshet – det som i tidligere tider kaltes uformuenhet, det vil si fattigdom, når en skal gi seg ut på å utlegge Guds ord, det vil si, Guds sannheter! Det kan bare skje ved Den Hellige Ånd!

   Stanser ikke for en bestemt tekst denne gang, men for flere skriftord etter hvert.

   Krig har det vært mer enn nok av i menneskets historie, men av og til ender det også med at det inngås en fredspakt mellom de stridende parter. Det er satt opp bestemte betingelser som begge parter må gi sin tilslutning og skrive under på. Disse fredsavtaler kalles gjerne ved navnet på de steder de ble inngått.

   Det var en som sa – for å rettferdiggjøre seg selv: Jeg har ikke noe imot Gud, jeg ligger ikke i strid med Ham! Da fikk han til svar: vel, men Han ligger i strid med deg – og hva da?
   Gud har også inngått en fredspakt med mennesket, og også den bærer navnet på stedet den ble opprettet, nemlig Golgata, og utenfor den er det ingen fred mellom Gud og mennesket, men ren fiendskap.

   Det er et ord som har klinget for meg, et lite ord, men i den sammenheng vi skal inn på her – et ord ifra selve avgrunnen? Det er ordet – også!
   Du har kanskje erfart, når du har holdt frem Jesu ord – fullbrakt, det står ikke mer tilbake, Gud har i sin nåde fullført gjerningen! – at du får høre slikt som: Jo da, men vi må også huske på at osv. Det kommer et også, som viser seg å bli en slik liten surdeig, som Paulus skriver om i Gal 5:9, som gjennomsyrer hele deigen! Hele deigen! Det vil si, at resultatet blir noe helt annet enn hva det i utgangspunktet var tenkt til!
   Er kristenheten i dag gjennomsyret av noe som i utgangspunktet bare var en liten surdeig, som slapp til?

   Guds ord består av lov og evangelium, og det er umulig å befinne seg på begge disse veier på samme tid! – Her gjelder enten eller, fullt ut!

   Hva er det det mennesket gjør, som vender seg til loven egentlig? I Jer 17:5-6, leser vi: «Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.
   Setter sin lit til mennesker! Det er hva som skjer, og har altså sin årsak i at han har vendt sitt hjerte fra Herren.
   Forbannet er den mann, sier Herren her, og frukten av dette frafall – som i menneskers øyne kan se ut som dypere gudsfrykt – er som vi leser i vers 6: «Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor.»
   Du har stilt deg utenfor Ham som er selve livet ved dette ditt valg, og svis av!
   I motsetning til dette åpenbarer Herren videre ved profeten - Jer 177-8: «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit. 8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer, alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.»

I Jes 28:12, møter vi dette ordet: «Det var Han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile.» Dette er evangeliet forkynt – ro og hvile! - men så kommer det som så ofte i Guds ord, dessverre: «Men de ville ikke høre!» Og da følger det på i neste vers – vers 13: «Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.»
   De har slått inn på en håpløs vei, nemlig deres egen vei!
   Jesus sier, som i Matt 11:28: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»
   Og Jakob skriver i motsetning til dette - Jak 2:10: «For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.»
   Ett bud – i tanke, ord eller gjerning! – så ender du under forbannelsen!

   Ikke kjennskap, men oppfyllelse altså! Derfor kan han si like ut - alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, fordi han visste at ikke noe menneske var i stand til å gjøre alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.

   Hva var det fallet egentlig besto i? 1 Mos 3:5: «Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.» De ville selv være som Gud! Ser du da hva som ligger i å vende seg til lovgjerninger?
   I dette fallet vendte de seg bort fra det de uten å ha bidratt selv, hadde fått av Gud, med andre ord, uforskyldt av nåde, og til sitt eget! Fra nå av vendte mennesket seg etter det som kom opp i dem selv! Troen var nå rettet på det de hadde tilegnet seg i fallet bort fra Gud, og om Gud nå skulle regnes med i det hele tatt, så var det i beste fall som en bidragsyter til deres egen fremgang og eventuelle frelse. Derfor også all denne bønn om hjelp og kraft til å bli, som du så ofte hører i forsamlingen!
   Når du hører evangeliet om den uforskyldte nåde i Jesus Kristus, kommer da den tanke også inn – og gå nå ikke lett forbi det! – den tanke at det også beror på deg? Særlig nå etter at du er blitt en kristen! Hva gjør du da, om du slipper denne tanken til? Jo, du vender deg til loven, og knytter dermed ditt håp også til dine egne evner i denne sammenheng, og ender dermed under forbannelse! Slett ikke et dypere liv i Gud, som du gjerne tenkte, men tvert imot utenfor Kristus, utenfor nåden!
   Så kan du ut fra denne forståelse se ut over kristenheten i dag, og spørre: Er dette ukjent? Er dette noe som bare finnes i noen bisarre sekter her og der, eller er det noe som gjennomsyrer enhver menighet, uansett hva de kaller seg selv - dette også!

   Men skal vi da ikke akte på loven i det hele tatt? Jo visst, det er jo en fin måte å innrette livet sitt på, men er du sikker på at du kan skjelne mellom den åndelige tilstand at du ikke regner dette til din frelse, og den tilstand at du nettopp begynner å legge dette til – du får et også inn i din tro! Jesus ja, men også -!
   Nei, hvem vil våge å mene at de greit kan skjelne her? Nei, ikke jeg, sier du kanskje! Hva frukt får det i ditt åndelige liv i tilfelle? – jo, en dyp erkjennelse av egen tilkortkommenhet, og dermed en klynging til Jesus. Denne din sannhets erkjennelse vil drive deg til Ham, og Ham alene!
   Spørsmålet blir enkelt nå: Er min frelse fullbrakt for vel to tusen år siden, eller står det ennå noe tilbake – om så bare et komma? Er det ja på det første, da er det evangeliet som råder, og du er under Guds velsignelse, men er det et ja på det siste, da er det loven som råder, og du er under forbannelse!

   Merk deg en ting – hvilket hardt og la oss kalle det kjærlighetsløst sinn du møter hos lovtrellen – det vil si, den lovtrell som mener han lykkes! Kanskje har du allerede hatt dine opplevelser med slike noen? Det er det samme fariseiske sinn som Jesus sto overfor i sin tid! De gledet seg ikke over de hjelpeløses frelse, eller at en blindfødt ble helbredet – de var bare opptatt med at det ikke måtte skje på en sabbat.

   Frelsen skjer ved åpenbaring, ved at Guds Ånd levendegjør frelsen i Jesus Kristus for ditt hjerte, altså en uforskyldt gave, den skjer ikke ved teologiske studier, som bare kan opplyse intellektet, og føder og styrker en Guds fiende ytterligere, da de møter en Gud som tar seg av forkomne og hjelpeløse syndere. En som helbreder en plaget sjel, selv om det er på sabbaten!
   Og merk deg til slutt: Denne kristenhetens tilstand med sitt også, er den preget av et hellig og åndelig liv, eller tøylesløshet, verdslighet og selvnytelse? Jeg bare spør! Ser du forskjell på de kristne og de verdslige i deres livsførsel i dag? – og har du noen gang våget å påpeke dette, har du da møtt sinn som er villige til kjenne Herrens vei, eller er du blitt latterliggjort eller satt på sidelinjen for å kalle det det? – altså, fiendtlighet!
   Hør hva som skjedde med Israel under deres ørkenvandring, da denne store flokken som hadde fulgt dem ut av Egypt, men ikke var israelitter fikk innflytelse blant dem – 2 Mos 32:6: «Dagen etter stod de tidlig opp og ofret brennoffer og bar frem fredsoffer. Folket satte seg ned for å ete og drikke og stod opp for å leke.» - for å leke! Ser vi noe av det i dag?
   Paulus tar nettopp dette opp igjen i 1 Kor 10:7: «Heller ikke må dere bli avgudsdyrkere slik som noen av dem. Som det er skrevet: Folket satte seg ned for å ete og drikke, og de stod opp for å leke.» Vi må da få ha det moro, sies det! Moro! Da jeg selv ble en kristen, så jeg forskjellen på glede og moro!
   Men kjenner du ikke til gleden i Herren, så må du jo ha noe annet – det blir moro!

   Hvorfor all denne utglidning fra det som behager Herren i dag – og da taler vi om menigheten! Jo hør ordet av Salomo igjen: ««Uten åpenbaring blir folket tøylesløst «Hør – det er ifølge Tit 2:11-12, Guds nåde som er åpenbart til frelse for alle mennesker. Og «Den – den - opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er.»
   Ja, men da kan du vel vende blikket mot deg selv, og registrere om du lever i et rett forhold til nåden, som enkelte forkynner? Da må vi spørre: Hva slags folk er det som klynger seg til Guds nåde, er det de som ser på seg selv og blir fornøyd, eller er det de som sier med sangeren: Det er berre synd i meg?

   Til slutt et velsignet vitnesbyrd av Paulus - Gal 2:21: «Jeg forkaster ikke Guds nåde. For er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død uten grunn.»
   Ser du hva dette innebærer? Det innebærer jo at denne rettferdighet som loven ikke kunne frembringe, den er frembrakt ved Kristi død!
   Det er nok det som Jesus gjorde! Det er først og fremst nok for Gud! – og dermed også for deg!
   Så sky dette også nedenfra som pesten, for det er nemlig nettopp hva det er!