For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

Enhet ved Hans herlighet i oss!

   Jesu Kristi yppersteprestelige bønn til sin himmelske Far, før Han må forlate sine venner her i denne verden:

Joh 17:11-22

   11 Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. 12 Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt. 13 Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. 14 Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 17 Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. 18 Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. 19 Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet. 20 Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, 21 at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. 22 Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.

   Det har vært fokusert i mange år nå, på det som heter Guds barns enhet, eller de troendes enhet, det går jo under begrepet økumenikk. Det er jo dette Jesus ber om her i sin bønn til sin Far, men du må legge nøye merke til Hans ord – Han ber ikke slik som det tenkes i den økumeniske bevegelse om nærmest en sammenslåing av kirkesamfunn, og enhver som kaller seg ved Hans navn, men Han åpenbarer så klart du bare måtte ønske det hva som ligger til grunn for denne enhet, den er ikke av menneskers vilje – enn si, velvilje – men av Gud. Den har sin grunn i en åndelig fødsel, den har sin grunn i noe som er gitt deg av Herren! Hør nå hva Han sier her – vers 22: «Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at» - for at: altså at de ved det – «skal være ett, likesom vi er ett.»
   Ved den herlighet Han har gitt deg, den Guds herlighet Han selv innehadde. Ingen er en kristen uten å ha del i den! Du må kalle deg hva du vil – har du mottatt denne herlighet Han taler om her? Denne herlighet er åpenbart i Jesus Kristus – som vi hører tidligere i samme kapittel hos Johannes - Joh 17:4: «Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.»
   Vil du se Guds herlighet åpenbart her på jord, da må du se den gjerning Jesus har fullført, å være et lyteløst offer til soning for din og hele denne verdens synd. Derfor dette budskap i vers 18: «Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» Fordi som Johannes skriver dette salige budskap i sitt 1 brev kap. 2 og vers 2: «Og Han (Jesus) er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.» Ingen unntatt!

   Du forstår at Gud selv har åpenbart seg i denne verden som mennesket Jesus fra Nasaret. Det er så om å gjøre at du og jeg får se hvem Han i virkeligheten er, og får beholde blikket på Ham. Det er Åndens primære oppgave!
   Dette blir nok bare stadig mer presserende ettersom vi går inn i de siste tider, da det blir så trangt – ja, Jesus taler i Joh 9:4, om en natt som kommer, da ingen kan arbeide – at vi må få ha vårt hjerte rettet på Ham og Ham alene! På dette Han forkynner i sin bønn her – vers 19: «Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.»
   Har dette begynt å synke inn til ditt hjertes forståelse? – ja, da har du fått del i den herlighet som gjør deg til en av Hans her på jord!
   Vi kan som nevnt ikke bare bestemme oss for å være ett! Intensjonen må være så god den bare vil, det hjelper altså ikke det minste! Du kan ikke bare bestemme deg for å være et annet menneskes søster eller bror. Det skjønner du nok umiddelbart! Du må være født av samme mor og far!
   Så kan dere leve sammen som brødre og søstre, som mange også gjør, som har slike bånd til hverandre, sympati, kjærlighet, følelse av tilhørighet - knyttet sammen av sterke bånd slik sett, men det kan ikke oppheve den virkelighet at dere ikke er av samme blod! De frelste er av Jesu blod, de ufrelste ikke, og det er det eneste som skiller dem - ikke hvordan de er eller ikke er!

E.K.

   Paulus tar dette opp med den ulykksalige galatermenigheten som hadde vendt seg fra det frie evangelium til lovgjerninger i Gal 4 og 5: «Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne. Trellkvinnens sønn ble født etter kjødet, men den frie kvinnes sønn ble født på grunn av løftet. I dette ligger en dypere mening. For disse kvinner er to pakter. Den ene er fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom. Dette er Hagar. Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er, for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige kvinne har mange flere barn enn hun som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. Men han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter Ånden. Og slik er det nå også. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! For trellkvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn. Altså, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.»
   Den frie kvinnes barn – født ovenfra, født av Gud, født av Ånden ved Ordet om Jesus! Jeg spør igjen: Har du fått del i denne herlighet, som gjør deg ett med Gud og alle som er født av Ham? Da har du nok i Jesus! – da er du som de tollere og syndere du hører om i Luk 15:1, som holdt seg nær til Ham for å høre Ham.
   Er det en beskrivelse av ditt kristenliv – at du holder deg nær til Jesus for å høre Ham? Ikke Hans gaver, ikke Hans Ånd, ikke Hans makt og kraft eller noe annet du måtte komme på, men Ham selv! – Hans som gav seg selv for deg! – ikke fordi du var så god og villig, men for din synd! Der var den Han kom for, og den bærer du i ditt bryst der du sitter nå i denne stund, uansett hvor åndelig du selv mener deg å være – om ikke Han er din mellommann mellom deg og din Gud, brenner du til aske i møte med Ham!

   Jesus elsker deg, og har helliget seg for deg, for at du skal være helliget i sannhet, leser vi her. Er ikke det noe du trenger i dag? Er ikke det noe du trenger til enhver tid? Jo, og det er deg gitt, sier Han, uten noe bidrag fra din side! Kan hende visste du ikke det før jeg sa deg det, nå ut fra Guds ord, men om så var så fikk du bare høre det som har vært en virkelighet fra du ble unnfanget i mors liv!
   Det er ikke et hvilket som helst ord vi har lest her hos Johannes, men hør hva Jesus sier om sitt ord i vers 17: «Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.»
   Det evangelium du hørt, ordet om din frelse i Jesus Kristus, er altså sannheten – Guds sannhet! Er det til å tro da? Hør Hans tale – vers 13: «Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg.»
   Det er Hans vilje for oss! Måtte det lykkes!