Paulus er her midt oppe i den strid i galatermenigheten som var forvoldt av disse falske brødre han nevner her. Disse «brødre» som åpenbart falt under samme betegnelse som dem han taler om i 2 Kor 11:13-15, og advarer sterkt imot: «For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper seg om til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere. Men for dem skal enden svare til deres gjerninger.»
   Vi er så forsiktige i dag, når vi omtaler vranglære, og det fordi vi ikke har det klarsyn apostelen her hadde. Han så at de mennesker som kom under innflytelse av disse, de ville gå evig fortapt! Tenk det svære alvor! Men i dag ville vi antakelig bare kalt dette «noen uenigheter.» Noen uenigheter som vi greit kunne leve med.
   Slik så altså ikke apostelen det, og kaller dem beint frem Satans tjenere! De gikk Satans veier, og gjorde som han - han skaper seg jo om til en lysets engel, skriver han - og disse som hadde sneket seg inn i menigheten, de omskaper seg til tjenere for rettferdigheten!
   Merk deg det - skaper seg om, omskaper seg! - men er altså ikke. Er du? Er du en kristen, eller har du bare omskapt deg til det. Med andre ord - driver du et skuespill, eller er du virkelig?
   Det var en ting disse falske ikke hadde innsikt i og heller ikke del i - friheten i Kristus Jesus! Den kjente de ikke til - og jeg gjentar - den kjente de ikke til! Og «- de var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller.» (v.4).
   Denne frihet, som de altså ikke hadde innsikt og del i selv, nettopp den var de kommet for å lure på. For Satan vet at mister du den, da har han vunnet, og du må dele skjebne med ham. Det vet ikke alltid hans tjenere, forstår du! De kan tro de gjør Gud en dyrkelse, om de får ført deg bort fra denne farlige friheten og inn på - for dem - tryggere grunn, under lovens bud. Ja, de skal endatil tro de gjør Gud en dyrkelse i det at de tar livet av troende, sier Jesus i Joh 16:2. Så galt kan det bli. Men vi møter nå helst mildere former for forførelse, men alltid med det mål for øye, å bryte det fortrolige samfunn du har fått med Herren ved evangeliets ord.

   For å kunne gjøre oss til treller, leser vi. Altså til slaver av seg! De vil gjerne være paver. Du må gå til dem for å få vite. De driver med andre ord ikke sjelesorg, men gjør deg til trell av seg. En sann kristen derimot peker alltid hen til Jesus!

   Jeg spurte: Er du? Er du en kristen, eller bare omskaper du deg til det? Hvordan vil en levende kristen stille seg til det spørsmålet? Vel, han ville iallfall si av hjertet: Jeg ønsker ikke å omskape meg - jeg vil ha et ekte forhold til Jesus! Er det noe jeg er redd for, så er det å gå feil her. Herre Jesus, er det ikke du som står bak det, da må du vekke meg opp! Han stoler ikke på noe eget, noe han selv har fått til, for han har faktisk fått noe av den samme innsikt i hva som bor i mennesket, som Jesus selv har. Som vi leser om Jesus i Hans forhold til disse som fulgte Ham på grunn av de tegn de så Han gjorde, at Jesus selv ikke betrodde seg til dem, fordi Han kjente alle, og fordi Han ikke trengte til at noen skulle vitne om et menneske. For selv visste Han hva som bodde i mennesket.» Dette står å lese i Joh 2:24-25.

   Sneket seg inn! Ser du slangen i dette? Sniker seg innpå deg, og sår sine frø! Løgnens ord! Og altså skjult i dette at de vil fremme gudsliv og Guds rike iblant oss. Tjenere for rettferdigheten, kalles det de har omskapt seg til. De synes å ville fremme det gode, det som er av Gud, men fører deg i virkeligheten bort fra Ham.
   Frykter du, når du hører slikt? Nei, det er jo det som er mye av problemet i kristenheten i dag, at man ikke frykter dette.

E.K.

   Vi kjenner jo ikke den enkelte som var en del av denne galatermenigheten selvsagt, men det skremmende inntrykk en får, når en leser brevet, er at samtlige var inntatt av denne forførelsen som var kommet inn.
   Så kommer da apostelen tilbake til dem som en redningsmann, og begynner å feie denne åndelige tåka de var innhyllet i til sides. Men det står ingenting om hvordan det gikk dem, vi vet bare at dersom de forble i det de nå var i, så gikk de alle fortapt - de hadde nemlig ifølge apostelens egne ord - «falt ut av nåden!» - og var «skilt fra Kristus!» (5:4).
   Går det an å bli mer tapt enn det? De hadde ennå evangeliets ord iblant seg, og det ble nok flittig omtalt, men de levde ikke lenger i det! Det var ikke lenger hjertets glede! Disse falske brødrene som hadde sneket seg inn, de hadde fått dem opptatt med noe i tillegg, og så endte de opp med antikristendom, i den tro at de hadde fått den ekte. Det er det som er det virkelig skumle med det antikristne - og da antikrist selv - at det ikke bare betyr mot Kristus, men også i stedet for!
   Ved denne forførelse hadde disse falske tatt fra dem denne hjertets glede i Kristus, nå kunne de bare glede seg i den grad de oppfylte disse krav som ble lagt på dem. Men glede i Herren - i Herren selv - er deres styrke, som vi kan lese i Neh 8:10.
   Denne glede er virkelig viktig, og det er om å gjøre at du ikke mister den! Det er ikke for ingenting at apostelen innprenter filipperne i Fil 4:4: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!»
   Det er viktig! Det er nemlig bevarende! Det ser vi noe klarere av Fil 3:1, hvor han innprenter det samme: «For øvrig, mine brødre, gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det samme om igjen, og for dere er det desto tryggere.»
   Og for dere er det desto tryggere! Ser du det! Blir du ført bort fra denne glede i Herren, som en fattig synder kun kan ha i evangeliets ord, da ender du i trelldom! Og ifølge Jesu ord i Joh 8:35, får trellen en eneste skjebne: «Men trellen blir ikke i huset til evig tid.» Han går fortapt! - for han kan aldri tilfredsstille lovens Gud ved egne gjerninger! Men, fortsetter Jesus i samme vers: «Sønnen blir der til evig tid.»
   Det er Han du må ha!

   Så skriver han også om sin tjeneste apostelen her: «For Han som gav Peter kraft til aposteltjeneste blant de omskårne, Han gav også meg kraft til det blant hedningene.» (v.8).
   Han gav Peter kraft! - Han gav meg kraft! - skriver han. Han gjorde det! Denne kraft er ikke store åndelige muskler, slik som mange forestiller seg det, men tvert imot en kraft som fullendes i skrøpelighet. (2 Kor 12:9). Det er ikke apostelen som går omkring og er stor og kraftfull, men han får i sin skrøpelighet gå i Herrens kraft! Herren holder ham oppe gjennom alle ting - Herren gir Ham det han trenger av innsikt og evne osv.!

   Hør til slutt her, hva han vitner om vår frihet i Kristus Jesus: «- vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus!»
   Hørte du? Den som vi har! Den har du som har tatt din tilflukt til Jesus - der du sitter nå! Så skal du også få glede deg i det! Alt du måtte se av falskhet, hykleri, synd og urenhet i deg, det skal ikke få holde deg vekk fra denne glede - det sto ikke at du skulle glede deg i deg selv, og ditt kristenliv, men i Ham, som tar imot syndere, og har hatt et evig oppgjør med deres synd! Så gled deg!