|
Det var en jøde ved navn Apollos – slik begynte
denne teksten. Jøde – hørte altså av avstamning til det Guds utvalgte
folk, altså ingen hedning dette – men som vi vet så grundig av Skriftene
kunne ikke dette hjelpe ham, eller gi han noe fortrinn i den saken vi
nå står overfor, nemlig – hva blir et menneske ti frelse? – hva setter
et menneske inn i samfunn med Gud?
Men her skal vi se mer som ikke
kunne hjelpe ham – og det er et sterkt vitnesbyrd om denne mannen – ja,
ikke bare mannen, men forkynneren, predikanten!
Hør nå!: Han var en veltalende
mann! – ja, det er vi jo i behov av, en som kan tale klart så folk forstår
det. D et er rett og slett godt å høre på folk som er veltalende – jeg
hadde nær sagt; hva de så taler om. Men i denne sammenheng vil alt bero
på hva som blir talt! Kjenner du noen veltalende predikanter?
Men det var altså ikke det eneste
prisverdige ved Apollos, som vi høre videre om ham: - og han var sterk
i Skriftene. Oi! – vi lar oss vel fort imponere av det ikke sant? – sterk
i Skriftene – ja, tenk det! – hvem av oss kan rose oss av det? Men var
han brukende som forkynner, den godeste Apollos? Du vet svaret, ikke sant?
Videre: Han var opplært i Herrens
vei! Hva skal vi vel si? – hvem kan ta han fatt? Og i tillegg hører vi
om ham her: - og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig
om Jesus!
Brennende i ånden og talte og
lærte grundig om Jesus! Tror du at du kunne avslørt noen mangel hos denne
forkynneren? Finnes det ikke en god del slike iblant oss egentlig? – og
er ikke hele kirkehistorien full av dem?
Men så kommer det avslørende,
som du også hørte om i innledningsordene: - enda han bare kjente Johannes'
dåp!
Det er altså en bekjennelse som
springer ut av mennesket, av hva dette mennesket mener seg å ha forstått
ut fra Guds og dette menneskets vilje og beslutning! Som vi hørte om disse
som gikk i Jordan idet de bekjente sine synder – i vår sammenheng idet
de bestemte seg for å følge Jesus! Johannes’ dåp! Nei, ved Guds handling
i sin Sønn Jesus Kristus alene til frelse! Mitt vitnesbyrd er at Han gjorde
alt, jeg kunne ingenting gjøre!
På dette sitt fremragende grunnlag
står det, at Han begynte å tale frimodig i synagogen.
E.K.
|
På dette sitt grunnlag! – men hvem av oss hadde våget å
stille noe spørsmål ved ham? Men det var to i salen – to åndelige – Priskilla
og Akvilas, og de hørte den skurringen som vel
ingen andre – iallfall få – hørte!
Men de fòr ikke på
han – nei, de skjønte at Apollos mente det vel, og at dette med Jesus
hadde gått opp for ham, men altså ikke i sin fulle bredde, og de tok ham
hjem til seg og som vi hører av teksten «- la Guds vei nøyere ut for ham.»
Og han ble en forkynner av Guds
nåde, som vi gjerne kaller det – det ser vi av de andre steder hvor han
er omtalt!
Kan du avsløre slike ting? Kunnskapen oppblåser, skriver apostelen, sannheten holder deg i ydmykhet,
for den overbeviser deg om at ikke noe av det som har med Herren å gjøre
har du fra ditt eget, men du har fått det alt – og da skriver han: Hvorfor
skryter du av det som om du ikke hadde fått det?
Videre litt om Johannes’ dåp,
til slutt her - Apg 19:1-5: «Mens Apollos var i Korint, skjedde det at
Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter.
Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd
da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er
noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes'
dåp.» - hørte du det? – «Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens
dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er
på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn.»
Merk deg at de døpte seg ikke,
som det ofte kalles, men det lot seg døpe! Det er den eneste lydighet
vi kan tale om i denne sammenheng som har med vår frelse og samfunn med
Gud å gjøre – å la Ham få gjøre sin gjerning til vårt beste! Han gjorde
nemlig alt før du i det hele tatt var til!
Og jeg vil til slutt be deg om å ta dette med
deg innfor Herren, for lys over nettopp det vi har vært inne på her i
kveld, for det er en viktig – ja, gjerne nødvendig åndelig opplysning
for å se frelsens vei klart!
|