For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Søndag før pinse

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6


 

Men barna er frie!

Hebr 11:7

   11 Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som ennå ikke var sett. Ved den fordømte han verden, og ble arving til rettferdigheten av tro.

Matt 17:24-27

   24 Da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke deres mester tempelskatt? 25 Han svarte: Jo! Men da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Hvem er det kongene på jorden krever toll eller skatt av? Er det av sine barn eller av fremmede? 26 Han sa: Av de fremmede! Da sa Jesus: Så er altså barna fri! 27 Men for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen og kast ut en fiskekrok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, vil du finne en stater. Ta den og gi dem for meg og for deg!

   Ja, Noah han bygde varslet av Gud en ark til frelse for sitt hus. Det vil si, at han bygde i tro! Skal vi ta det lenger ut, kan vi si at hans tro bygde! Det er alltid troen – og ikke våre egne påfunn til enhver tid – som driver en troende. Dommen nærmet seg og Noah handlet deretter. Folket omkring ham hadde ingen tro og derfor heller ikke noe varsel fra Herren, så dommen kom brått og uventet for dem – som det også vil bli i den kommende dom.
   Men det var ikke bare seg selv og sitt hus han fikk tjene med dette, men også oss, ved dette veldige forbilde han var. Han forkynte evangeliet, redningen, frelsen – Arken! Gud hadde forordnet et tilfluktssted. Og dette tilfluktssted ble bygget godt synlig for alle.
   Det som skilte Noah fra de andre, det var troen Noah hadde fått – Noah trodde Gud, det gjorde ikke de andre, og ble stående og se på redningen, men gikk ikke inn! De elsket det de hadde i denne verden høyere enn Gud!
   Her ser vi hva kristen tjeneste i bunn og grunn er. Her forkynnes evangeliet! Er ikke det underlig? Å tjene Herren er altså ikke noe annet enn å vitne om Hans tjeneste for oss! Tenk Han har frelst meg arme fattige synder ved Jesus! Da tjener du Gud og din neste! Og merk deg, det er ikke Gud som har bruk for denne tjeneste, det er din neste. Og vi merker oss en ting til – da ser vi at det bare er den som selv har fått del i det, som kan tjene i Guds rike. «Varslet av Gud bygde Noah osv.»
   Han tjente også oss som det står om disse troens menn og kvinner i Hebr 12:1: «- en stor sky av vitner omkring oss -!»
   Av vitner! Vitner om hva? Jo, om Guds nåde og redning!

   Vi tar oss selv så skrekkelig høytidelig! Nærmest en holdning av – hva skal vel Gud gjøre uten oss? Iallfall tror vi at det er så om å gjøre for Herren, at vi tjener Ham. Men det er fremfor alt barn Herren vil ha, og ikke tjenere! Det står om den Ånd som gir barnekår. Det er altså hva du er kalt til – barnekår!
   Visst ønsker jeg en viss oppførsel av mine barn, og tukter dem jo også, når det går for vidt, men hvorvidt de lever opp til mine ønsker eller ikke, har jo ingen innflytelse på deres barnekår. De er jo mine barn uansett! De er nemlig født til det!
   Slik med en troende – du er satt fri fra lovens bud og krav i ditt forhold til Gud, og i stedet har du fått Jesu barnekår. Herren kjenner ditt hjerte, og vet at det er som en maurtue av synd, men Han kjenner også Jesu hjerte, som ble gjennomboret for å gjøre soning for det.
   Rosenius skriver en beretning: En som har fusket i lengre tid, og pådratt seg en uendelig gjeld. Herren må være rettferdig, så gjelden må betales. Dette gjorde da Sønnen – Han betalte det han skyldte. I takknemlig forundring vil han da gjerne gjøre noe for Sønnen, men påkjenningen har gjort ham til et vrak, så han kan jo ikke brukes til noe. Men siden han så gjerne vil setter Sønnen han til å luke noe ugress om sommeren og lage fyrstikker om vinteren. Så får han gå der og pusle med det, og spise av husets retter og ha det godt. Men så begynner denne mannen å regne på tjenesten sin. Hvordan Sønnen vil stille seg – mer og mindre fyrstikker! Som om Sønnen hadde så veldig bruk for dette pusleriet hans.
   Ser du hva som har sneket seg inn i hans sinn nå? Ja, trelldomsånden!
   Du hør – gjelden er betalt fullt ut! Det er Jesu blod som gjelder, og ikke dine bedre eller verre stunder!

   Denne arken – firkantet og så ut som en kasse, eller skoeske vil vi vel si i vår tid. Og ikke nok med det, men den ble også bygd langt innpå land!
   Du kan tro det gav ikke høy status å være Noahs venn. Det kostet for kjødet! Så uanselig – ja, hvilken dårskap! Det er et bilde på evangeliet Skriften bruker: Guds dårskap! Det kan du lese i 1 Kor 1:25.

   Men slik også med tjenesten. Det må da være vi som skal gjøre noe? Nei du, det er hele veien Herren som må få ta deg inntil seg, og forsikre deg om at du er barn av Ham! Han vil at Jesus skal få ære! Han vil at Jesu tjeneste for deg skal bli verdsatt!
   Heller ikke her er Guds tanker våre tanker: «
Vi blir så små hos Jesus, det vil Han vi skal bli. Først da kan vi om Jesus det rette ord få si. Da blir det Ham alene og ikke meg og mitt, og hvis jeg så får tjene, da er det nåde blitt.» (Sangboken 711v.2).
   «Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike,» hører vi Jesus si i Matt 18:3..

E.K.

   Har barnets tillit, blir det gjerne sagt – kan hende det, men må si jeg er mer usikker på om det er hva som er tenkt, heller mer til barnets avhengighet. Dette å erkjenne sin egen hjelpeløshet!
   Det å være en kristen er forøvrig et far – barn forhold, og ikke et Herre – tjener forhold. Denne vidunderlige sannhet må ingen få ta ifra oss! – For da føres du ut av barnekåret, og inn under trelldommen under loven med dens ubønnhørlige krav til fullkommenhet. Du dør da ute i fremmed land! Utenfor barneforholdet er det kun død – bare Guds barn har livet! I dem bor livet ved nådeordet!
   Det er dette nådeforholdet som angripes og anfektes ved djevelens listige angrep

   Trellen, han tror det er tjeneste som er det viktige! Ja, men Jesu tjeneste! Noah bygde i hellig frykt en ark til frelse! Noah kjente Gud, og han kjente budskapet. Alt avhang av denne arken! Frelse for Noah og hans hus! I denne gjerning var Noah ikke lat, enn si – likegyldig.
   Slik også for den sanne troende til enhver tid – evangeliet er ikke noe han skalter og valter med, men det er dyrebart – ja, en uendelig skatt! Der alene er livet, og ikke i noe annet i tilværelsen! Går dette tapt for meg – ja, da er jeg tapt! Sjelens frelse er avhengig av ordet om Jesus!

   Her kommer en finurlig forførelse: Nå er du blitt en kristen, så nå må du være annerledes enn andre folk! Jeg forventer det av deg! Her ligger dessverre trykket på DEG! Dette er ikke frukt av troen, av evangeliet, det er lovtrelldom! I det øyeblikk du går i gang med dette å være annerledes, er du straks i trelldom under loven.
   En kristen har ikke fått en særlig evne til å være annerledes! Det trodde fariseeren fremst i templet, som Jesus taler om i Luk 18 – han som ble stående utenfor rettferdiggjørelsen. Men hva står det om de troende angående dette som heter avleggelse av synd? Hebr 12:2: «- med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.»
   Med blikket festet på –» Også her er de troende! Visst skal synden avlegges – så langt har de rett disse lovtrellene – men da må du se på Jesus! Det er nemlig der den er avlagt allerede! Det er tale om en ferdig, avsluttet gjerning! Du kan ikke avlegge synden! Fikk du mot all sannhet, avlagt en, så ville det kun være for å oppdage ti nye, og etter hvert en maurtue av synder. Mitt hjerte er rett og slett synd!
   Hvorfor sa jeg – mot all sannhet? Jo, fordi å avlegge synd i lovens forstand, så det kan fremstå som en ren handling for Gud, må du være ren av hjertet, så motivet for handlingen kan være rent. Umulig!

   Men så er jo barna fri, sa Jesus! Barna kreves ikke til regnskap! Nei, de fødes, de kles, de er gjenstand for omsorg! De må ikke betale for seg!
   Her er det noen som gjerne vil være alvorlige kristne, og sier da: Ja, men den som er meget gitt, av ham skal det også kreves meget! – det står jo skrevet det. Ja, det gjør det, men hva vil det si? Først må vi spørre: Hvem har fått meget? Jo, den som har fått opplatt sine øyne ved Den Hellige Ånd og har sett dypt inn i evangeliets frihet og Guds nåde i Jesus Kristus! Det som da kreves – for å bruke det uttrykket – er å bli værende i det du har fått se. Være tro mot lyset du har fått del i rett og slett. Og som Paulus skriver i Kol 1:23: «- ikke lar dere rokke fra det håp som evangeliet gir.»

   Tenk på Noah – lite ante han hvilket forbilde han skulle være, men Gud så lenger frem
   Jorden var full av synd, det vil si, praktisering av det som var ondt i Herrens øyne, og Han kunne ikke lenger se på det. Hva gjorde Han? Jo, Han druknet og tok bort verdens synd i en vredesflom! Ser du evangeliet i dette? Det som skjedde på Golgata! På Golgata der druknet verdens synd i en vredesflom, og det ble bare rettferdighet tilbake – Jesus stod opptil vår rettferdiggjørelse! Bare rettferdighet tilbake, så Han ikke lenger tilregner verden dens overtredelser, som vi kan lese i 2 Kor 5:19. Og her går vi og strever så ofte for å få til noen ting, uten å akte på Guds verk!
   Det står et ord i
Job 37:14: «Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!»
   På Guds under! Om Jesus står det hos profeten Jesaja kapittel 9 og vers 6, at Han blant mange andre velsignede navn og betegnelser, skal kalle Under!
   Hør nå! Din synd gikk under med Ham , og Han sto opp til din rettferdiggjørelse. Har du fått om så bare et glimt av det – ja, så er mye deg gitt – og du skal ikke bytte den juvelen bort i denne verdens juggel, eller denne verdens barnelærdom, som apostelen kaller det i Kol 2:8 blant annet.