For jeg ville ikke
vite av noe blant
dere, uten Jesus Kristus, og Ham
   korsfestet.

1 Kor.2,2
  Tilbake            
                                               Kristi himmelfartsdag

 

 

 

 

 

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom 5:6

Kalt til hvile i Guds gjerning!

Luk 24:44-49

   44 Så sa Han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. 45 Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. 46 Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag, 47 og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 48 Dere er vitner om dette. 49 Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.

   Ikledd kraft fra det høye. Det vil si, mottatt Den Hellige Ånd. Han som bevarer deg som kristen, det vil si, holder deg i avhengighet av Jesus i hvem all kraft er til stede, og gjør at du holder ut i det løpet som ligger foran deg, og det kan bli svært så tøft, alt etter hva tjeneste Herren har kalt deg til. Men uansett ingen når frem i dette løp, uten Den Hellige Ånds gjerning vi leser om i Hebr 12:1-2a: «Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, Han som er troens opphavsmann og fullender.»
   Dette er altså Åndens fremste gjerning, å bevare den troende med blikket festet på Jesus! Og da er det ikke ment å danne seg et bilde av Jesus – nei, det er i tilfelle noe som har sitt utspring i det gamle menneske i deg, men hva Ordet vitner om Ham, budskapet om Ham rett og slett. Evangeliet er nemlig Guds kraft til frelse som du kan lese det i Rom 1:16.
   Og merk deg: Guds kraft! Det er ikke en kraft som gis deg å råde over, men en sannhetens Ånd i ditt hjerte som vender det mot det som er Guds kraft.
   Du ser – Jesus sendte ikke ut disse sine disipler uten denne Åndens kraft. Nå gikk de over fra å være disipler til å bli apostler, får nå åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. (v.45).
   De har utlagt Skriftene for oss, så det oppdraget er fullført. Siden har det ikke vært apostler på jord, men den samme Ånd som var i dem er nå i oss som tror, så vi kan forstå hva de har forkynt oss. Derfor står det i Apg 2:42a, om de nye som ble lagt til menigheten, at de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære. Urokkelig fast!

   Hør det første vers i teksten om igjen: «Så sa Han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.» Alt som er skrevet om meg! – og så følger det like på: «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (v.45). Og så begynte Han å forkynne evangeliet om Hans nødvendige lidelse og død, om vi skulle kunne bli frelst.
   Hvor uendelig lite de hadde forstått av dette skjønner vi av det vil leser om Peter i Matt 16:22-23 – Jesus hadde nettopp forkynt sin lidelse og død for dem, og da møter vi Peter: «Da tok Peter Ham til side og gav seg til å irettesette Ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg! Men Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.»
   Her var ingen forstand som var åpnet ved Den Hellige Ånd altså. Og dette står vi nok overfor an masse i den kristne forsamling i dag, mennesker med en forstand som ikke er åpnet av Herren. De tolker og forstår Skriftene ut fra sitt gamle menneskes forstand – og så får vi så mye av dette som synes oss så rimelig, fremfor hva som faktisk blir forkynt oss!

   «Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene. Og Han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde den tredje dag.»
   Det måtte skje slik, for det var hva Herren ved profetene hadde forkynt – det var altså det skrevne ord! Det måtte skje slik om det påfølgende skulle kunne bli reelt: «- og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Det kunne ikke forkynnes i Hans navn om ikke dette var fullbrakt!

E.K.

   Med andre ord – ingen mulighet for omvendelse og syndenes forlatelse uten dette! Og så må du merke deg hva Han så forkynner: «Dere er vitner om dette!» Om dette! – og intet annet hva vår frelse angår!
   Ser du da hva din frelse er grunnet på? Det er altså ikke grunnet på noe som helst som har sitt utspring i deg – absolutt intet! Det er satt aldeles til sides, og så føres en annen frem i stedet, Jesus Kristus!

   Når jeg nå hører det himmelhøye kravet som må oppfylles, i det store og hele, og i de enkelte detaljer – ja, da må jeg undersøke om dette finnes – i meg? – nei, takk og lov! – i Kristus!
   Når jeg hører om den fullkomne hellighet – hvor? I Jesus! Når jeg hører om den fullkomne rettferdighet – hvor? I Jesus! Når jeg hører om den fullkomne renhet – hvor? I Jesus! Når jeg hører om den fullkomne tålmodighet – hvor? I Jesus! – og slik kan du fortsette! Det er gitt deg alt i Ham!
   Men hva er det da som gjør dette herlige budskapet så vanskelig og nærmest noe skummelt for mange? – jo, dette at alt deres eget er satt så fullstendig til sides. Det er helt og fullt gitt oss i en annen!
   Og så vil jeg spørre deg: Tror du dette blir helt uten virking i ditt liv? Å nei, men nå er det Gud som virker, forstår du, og ikke deg. Da er du helst ikke klar over hvilke gode gjerninger som skjer ved deg, som vi kan forstå av å lese Matt 25:33-39: «Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg.» Merk deg da svaret deres nøye!: «Da skal de rettferdige svare Ham og si: Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg å drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og gav deg klær? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?»
   De visste selv ikke at dette hadde skjedd! Det står noe underlig om disse de helliges rettferdige gjerninger i Åp 19:7b-8: «For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.»
   La du merke til hva som sto her? Det er henne gitt! Det er som vi leste om disse sauene ved Hans høyre side: «Arv det rike som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.»
   Et mysterium kalles det! Det er Guds gjerning fra A til Å! Som Jesus forkynner noen jøder som ivret etter å vite hva gjerninger Gud ville ha av dem, i Joh 6:29: «Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt.»
   Guds gjerning – merk deg det! – også troen på Jesus er Guds gjerning! Du og jeg er kalt til hvile!