For så sier -

Jes 57:15

   For så sier Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.

   Denne teksten begynner med: «For så sier -»
   Det er viktig å stanse for det først av alt – hvem er det som sier dette? Det betyr jo noe i enhver sammenheng. Hvem er den som sier det jeg hører nå? Er det et pålitelig menneske, eller er det en som er kjent for å jukse, eller rett og slett en jeg bare ikke kjenner.
   Det er klart dette får betydning for hvilken tillit du får til det du hører fra vedkommende.

   Han som taler i teksten her, Han ikke bare sier noe, men Han presenterer seg selv først, før Han bringer budskapet, så du skal være klar over hvem det er som taler dette til deg. Det er Den Høye, Den Opphøyede, Han som troner for evig, Han som bærer navnet Hellig, og bor i det høye og hellige! Han er det som taler til deg nå! Og hva sier Han deg? Jo hør!: «I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.»

    Stans nå opp og tenk nøye over det – Han som bor i det høye og hellige, Han som troner for evig – Han bor også hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden! Det er ufattelig, men evig sannhet, fordi Han som taler her er troverdig, langt ut over alt hva vi kan måle hos et menneske.
   Det er altså slik! Det er altså bare der Han bor! I disse to boliger! Ikke noen tredje!
   Hva vil det da si å være sønderknust og nedbøyd i ånden? Hva forårsaker det hos et menneske? Er det sant det de sier om oss lutheranere og bedehusfolk, at vi er noen hengehoder, og åndeliggjør vår egen elendighet? Nei, så visst ikke! Ingen kan være så glad i sitt indre menneske, som den hos hvem dette budskap er gått opp! Da er du virkelig fri! Han har jo tatt bolig hos dem av en bestemt grunn, nemlig «for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.»
   Men det går noe forut her – skjer en opplysning som føder en erkjennelse av ens sanne tilstand! Et menneske kan lese disse ord i Skriften, at Herren skal gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende – og det blir likesom så stort da, og mange står frem med slike skriftord og gjør dem likesom til sine vitnesbyrd. Men er det ditt vitnesbyrd, da må du jo først ha sett noe av dybden i dette, hva dette åpenbarer om oss mennesker. Det sier noe uendelig alvorlig om oss som naturlige mennesker – og naturlige mennesker vil jo si åndelig falne mennesker. Vi er falt bort fra Ham som er Livets kilde!
   Gjenopplive de nedbøydes ånd! Da må jo denne ånd være død, dersom den er i behov av å bli gjenopplivet! Gjøre de sønderknustes hjerter levende! Da må jo dette hjertet være dødt, dersom det er i behov av å bli gjort levende! Det er nettopp som apostelen forkynner i Ef 2:1: «Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder.»

E.K.

   Døde ved våre overtredelser og synder! Det er den forferdelige sannheten om mennesket slik det er uten Gud! Døde!
   Og merk deg nøye hva apostelen forkynner her: «- dere har Han gjort levende!» Nettopp hva vi leste i ordet hos profeten Jesaja! Disse apostelen skriver til der i Efesus, det er nettopp slike sønderknuste og nedbøyde i ånden som Herren har gjenopplivet i ånd og hjerte! Slike som i Guds ors lys har sett, eller innsett, sin sanne situasjon. Og så har denne opplysning, denne erkjennelse, åpnet dem for Herren, så Han kunne ta bolig i dem og dermed gi liv!

   Men denne erkjennelse av egen fortapthet er ikke noe de blir ferdige med så lenge de er her på jord – nei, det er en levende realitet for dem som alltid bevarer deres sjel som et åpent hus, en åpenbolig for Herren! Han bor hos dem! De som så mang en gang må gråte over egen synd og fall. Og Han holder dem levende ved evangeliet – evangeliet som er en Guds kraft til frelse! Guds kraft til frelse over alt hvor det får bringe en synder til tro! Og hvem andre kan bringes til tro ved evangeliet – budskapet om Jesu Kristi, Guds Sønns blod utøst til en soning for synd – enn de som er syndere i egen erkjennelse?
   Det er bare der Han finner en åpen dør for sitt budskap, en dør Han selv har åpnet!

   Du blir så tung og trist, når du betrakter deg selv i Guds ords lys, men så levende og glad, når du får se deg selv i Kristus, i det samme lys!
   Du skjønner at dette er en levende realitet hos deg, som ikke kan være foruten denne korsfestede frelser – uten Ham er jeg evig tapt! – den levende realitet er som Han forkynner deg i sitt ord her: Han bor hos deg! – og Han bor der for at din ånd og ditt hjerte må få leve evig!
   Du må altså ikke tenke at Jesu blod ble utøst på himmelens alter forgjeves, til ingen nytte! Det ble jo selvsagt utøst for dem som hadde behov av det – og hvem andre er i behov av det, enn den som har syndet mot Guds hellige lov?
   Han har ikke tatt bolig hos deg for å ytterligere nedbøye og sønderknuse deg – nei, tvert imot, for å gjenopplive og gjøre levende!

   En kjent prest og forfatter har beskrevet Gud i det høye og hellige som – i Hans lysglans! Du kan ikke møte Ham der! Men se Ham der Han har steget ned til synderen – se Ham der på Golgata kors! Der møter Han deg! Der tar Han imot deg! Der tar Han bolig i deg! Der holder Han nattverd med deg, og du med Ham!
   Er det ikke gjennom dette budskapet Han har steget inn til deg – ja, så strever du ennå med å komme inn! Et forgjeves prosjekt! Ikke noe menneske kan entre himmelen ut fra noe i en selv, en må lukkes inn! Og hvor har Han åpnet døren for deg? På Golgata!