Det er særlig et ord vi skal merke oss nøye
– og når en sier merke seg nøye, så er det ment som noe en skal la
seg innprente. Det er nemlig noe meget viktig i sammenhengen, så viktig
at dersom det går deg forbi mister du hele sammenhengen og bommer
på målet, som nettopp dette du skulle merke deg nøye sikter mot. Ordet
har et mål for deg! Det vil føre deg til noe helt bestemt, en helt
bestemt erkjennelse, som vil få evige konsekvenser for deg – og dermed
vil det også få evige konsekvenser for deg om du går glipp av det.
Den ene konsekvens er evig himmel og salighet, den andre evig fortapelse.
Har du lagt merke til hvor
ofte det i Skriften er sagt: Hør! – eller: Se! – eller: gi akt på!
– eller: Sannelig, sannelig! Det understrekes fordi det er noe viktig
som da blir sagt!
Hva er det da for et ord
i denne teksten vi skal merke oss nøye? Jo – ordet fullført!
Vi hører her om noe som er fullført – og i første halvdel av det samme
vers i Hebreerbrevet, presenteres vi for Ham som står for denne fullførelsen;
«Han er avglansen av Hans (Guds) herlighet og avbildet av Hans vesen,
og Han bærer alle ting ved sin krafts ord.» (v.13a).
Han er det som har fullført
noe – og hva var nå det igjen? Jo - renselsen for dine synder!
Er du blant dem som ser ditt
sanne behov for det - eller er du blant dem som tror seg å kunne
gå inn i Guds rike i din egen drakt? Da skal jeg lese noen vers
fra Matt 22 for deg - vers 11-13: «Men da kongen gikk inn for å se
gjestene, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklær på. Han sier
til ham: Venn, hvordan er du kommet inn her uten bryllupsklær? Men
han tidde. Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham
og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner.»
Det er altså Gud selv som
har hatt et oppgjør med dine synder – og da får vi tro det er fullkomment
gjort! Det vil jo si, at mine synder er ikke mer for Gud! Han har
selv fullført renselsen for dem, ved at Han kom som mennesket Jesus
fra Nasaret, og bar bort hele dommen over dem. Det var derfor – det
var derfor! - Han sendte
sin Sønn som vi kan lese i Joh 3:17 – bare hør!: «For Gud sendte ikke
sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli
frelst ved Ham.» Og hele verden står jo ifølge Skriften
skyldig for Gud (Rom 3:19), men Gud vil altså fri fra denne
dommen!
Ved Ham! Han var den som
skulle fullføre – eller fullbringe – renselsen
- og det var vi som skulle renses ved dette! Og så går vi mennesker
så ofte omkring som om vi skulle rense oss selv ved å leve som kristne!
– Nei, renselsen er jo allerede skjedd! – den skjedde ved Ham! Og
det er ingen annen måte å leve som en kristen på,
enn ved troen på denne renselse! Den som legger noe til det,
gjør jo Gud til en løgner, for Han har jo vitnet om
Sønnen!
Og merk deg også hva som
sto – det sto om hva Guds Sønn ikke
var sendt til! – til å dømme
deg! Han er ikke kommet til dom over synderen, men til frelse! Han
har tatt bort dommen! Hør det gjerne igjen: Dommen!
Da Lot med sin familie ble ført ut av Sodoma
ved engler, fikk han beskjed om å fly til byen Soar.
Hvorfor det? Jo, fordi der var ikke dommen! Der var ikke den dom som
nå skulle ramme Sodoma og Gomorra! Slik
er det også med Jesus – der er ikke den dom som skal ramme verden!
Så fly til den fristaden skjønne, Frelserens vunder og sår! I disse
vunder og sår er din frelse! Den er ikke å finne noe annet sted! Ikke
i noe du kan foreta deg, verken før eller etter at du ble en
kristen!
Dette er kjernen i evangeliet!
– ja, dette er rett og slett evangeliet!
E.K.
|
Jeg hørte nylig en forkynner holde frem hva selve kjernen i
evangeliet var – og etter det holdt jeg ham ikke for å være en Guds
ords forkynner i det hele tatt, men et åndelig forvirret menneske.
Hva sa han? Jo: «Selve evangeliets kjerne – tegn og under,
mirakler, tungetale, håndspåleggelse, demonutdrivelse og bli så fylt
av Ånden at folk tror du har vært på fyllefest.»
Snakk om skivebom! Men mange
tror dessverre det i dag, derfor går de omkring opptatt med dette
– hva vi føler og hva vi opplever, blir det sentrale, og det som stadfester
om vi er på rett vei. Men det er et bedrag! Men årsaken til dette
er at Guds ords lys i loven aldri har nådd inn til dem, så de har
sett hvor hjelpeløst fortapte de er i seg selv, og hvilken fryktelig
dom som henger over dem for syndens skyld – derfor er det ikke den
Jesus som er såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger
som er i sentrum for dem heller – men Han som kan oppfylle alle deres
begjær og gjøre livet her spennende og makelig!
Evangeliet kan vi jo! Nei, det er ingen av
oss som kan evangeliet! – da har vi fart vill i tilfelle dersom vi
tror det! – det er nettopp det som må fornyes for oss igjen og igjen!
Hør hva Peter skriver til
menigheten i 2 Pet 1:12-13: «Derfor vil jeg alltid minne dere om dette,
enda dere alt vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos dere.
Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke
dere ved påminnelse.»
Enda dere alt vet det og
er grunnfestet i sannheten! En skulle jo tro det var noe mer å
mase om det da - og det er det jo også dem som hevder, men ikke
Peter altså - han visste hvor snart det er for oss å drive bort
fra dette livgivende ord, til noe annet!
«- så lenge jeg er
i denne hytten! - så lenge jeg lever med andre ord!
Og i 2 Pet 3:1-2: «Mine kjære!
Dette er alt det andre brevet jeg skriver til dere. Begge to er skrevet
for å vekke deres rene sinn ved min påminnelse, så dere minnes
de ord som de hellige profeter før har talt, og det bud deres apostler
har brakt fra Herren og Frelseren.»
Her hører vi igjen ordet
påminnelse!
Nå og da kan en lese et ord
i Skriften og det likesom springer opp i deg og blir lys – som om
du aldri hadde hørt det før, selv om du gjerne har hørt det hundrevis
av ganger før.
Vi trenger å påminnes hva
som virkelig er kjernen i Guds evangelium, «for
at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive
omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens
listige knep,» som vi leser i Ef 4:14.
Trengte du en påminnelse
i kveld om hva som er fullført for deg, og om hvem som har stått for
fullførelsen? – nemlig Han som utbrøt på korsets tre: Det er fullbrakt! Da hadde Han fullført renselsen for din synd!
Ta imot det nå, for det er
ikke et menneske som har forkynt deg det - nei, det er Guds
ord!
|