Tilbake 

 

En dag med klart syn for blinde øyne

Av Horatius Bonar

«Da skal de seendes øyne ikke være blinde». - Jes. 32:3

   Disse velsignede ordene forteller oss fire ting:

(1.) Det er øyne som ikke ser.

(2.) Det er øyne som ser.

(3.) Noen øynene er svaksynte.

(4.) Tiden kommer da de ikke skal være svaksynte.

1. Det er øyne som ikke ser.

   Det er om de døde avguder dette er sagt: «De har øyne, men ser ikke». og dette er ikke rart. Men det samme kan sies om levende menneskene er veldig rart. Det er ikke sant om englene. Det er ikke sant om djevlene, for de har øyne og ser. Det er sant for menneskene, av millioner, av størstedelen av vår rase. De har øyne, men ser ikke. De lukket dem og vender dem bort fra deres rette gjenstander. De lar skjell vokse over dem og tilslører dem bevisst. Å, fryktelige ulykke! Å, bitter forbannelse! Og likevel, alt dette er de selv ansvarlige for. Det er ikke Gud som blinder dem, tilslører, eller formørker. De er sine egne ødeleggere. De ønsket ikke å se, derfor ble de forløst til ikke å se. Selv-blindet, ikke Gud-blindet! De lider av at denne verden blinder eller blender dem, slik at deres øyne er ubrukelige. De lar Satan, denne verdens gud, legge hånden over deres øyne, eller forvirre dem med sine snarer og fristelser. Slik får de øyne som ikke ser.

2. Det er øyne som ser.

   Dette er de som Gud har opplyst, hvis øyne Guds Sønn har åpnet. For det er Hans verk å åpne blinde øyne. De åpnet ikke sine øyne selv, og deres øyne åpnet seg ikke ved en tilfeldighet. Før var de blinde, - like blinde som andre, men nå ser de. Det er ikke mange som dette kan sies om, men det er noen. Og hva ser de?

(a.) De ser Gud.

(b.) de ser Kristus.

(c.) de ser seg selv.

(d.) de ser Guds ord.

(e.) de ser ting innenfor forhenget.

   De er ikke som menneskene i denne verden, med øyne som ser utvendige ting, sol, måne, stjerner, jord, sjø, skog, åser og enger. De ser bortenfor alle disse, - det som er åndelig og guddommelig, det som er sant og strålende. Ja. de ser! I en blind generasjon ser de! Hvor stort og velsignet er det ikke å kunne si dette om noen: De ser! De har øyne som ikke er ubrukelige. Øyne som ikke villeder. Øyne som presenterer ting i riktig lys, proporsjoner og avstander! Øynene deres er blitt salvet med den himmelske øyensalve, og de ser! De snubler ikke lenger, griper rundt seg i mørket eller etter falske gjenstander. De ser, og de vet at de ser!

(3.) Noen øynene er svaksynte.

   De ser, men de ser ikke langt borte (2. Pet. 1:9). De ser, men det er svakt. Deres syn er defekt. De ser menneskene rundt seg bare som trær. De er nærsynte og kortsiktige. Øynene deres trenger ytterligere rensing. De burde se fullstendig og virkelig, men de gjør ikke det. De var ikke ment å være svaksynte, for Gud har ingen glede av det. Objektene kan være levende og distinkte, men de blir sett feil. I hvilke henseende er dette tilfelle?

(a.) De ser bare deler eller deler av sannheten.

(b.) Det de ser er ufullkomment.

   Evangeliet er bare et halvt evangelium. Korset er ikke så fullt av fred og lys som det burde være. Deres livsstil er bare delvis kjent. Den kommende herlighet har bare en svak utstråling. Kristi komme har liten verdi for dem. Kristus selv har bare lite av det Han burde ha for dem, og er dårlig verdsatt.

   Det er ingen tvil om at noe i atmosfæren fra denne nåværende onde verden hindrer syn og skygger for øyet, men likevel er et svaksynte øyne som er det verste. Å, hvor mange det er som hele sin levetid rammes av dette ufullkomne syn. Å, hvor mye de mister på grunn av dette! Deres tro har ikke substansen av det de håper på, bare skyggen av det. Håpet er for dem en vag forventning, med lite sikkerhet eller lys. Deres liv har mer av skyer enn solskinn rundt seg.

(4.) Tiden kommer da de ikke skal være svaksynte.

   Det er mange delvise fjerninger av dette svake syn selv nå. Noen ganger ser vi lenger og tydeligere. Både på pinsedagen og i reformasjonen var dette tilfellet. I vekkelsens tider har det vært slik. I enkelte tilfeller har dette vært kjent. Paulus var en menneske som fikk se tydelig. Augustin, Wycliffe, Luther, Knox, Rutherford og Edwards. Disse var klarsynte mennesker som den Hellige Ånd hadde fått fjernet skallene og det svake synet på. Men teksten her er profetisk. Profeten peker på en kommende tid med fullkommenhet, når vi skal se Ham som Han er. Se oss som vi er sett av Ham, vite at vi er kjent av Ham. Ingen dunkelhet da, intet svakt syn, ingen overskyet atmosfære, ingen syke øyne. Alt lyst og tydelig. Korset klart og lyst. Lyset og kjærligheten uten skyer. Kristus sett ansikt til ansikt, ikke lenger gjennom et mørkt glass. Hver stråle av herlighet kommer klart fra Hans åpenbare ansikt. Alt er rettferdig og fullkomment. Han selv høvding blant ti tusen. Hans rike er uendelig strålende. Ingen tvil om Kristi ting eller vår interesse for dem. Ingen vantro ingen synd, ingen tåke. Alt i fullkomment syn og lys!

   Å, hvilken dag med lys og sant syn! Å, morgenstjerne, stå opp! Å, Lysets prins, verdens lys, skynd deg, avslutt menneskets lange mørke, og dekk jorden med himmelsk solskinn!