Vi ønsker hverandre et "gledelig nyttår."
   Gud alene vet hva året skal bringe i det timelige. Det nye år blir vel for mange som det foregående var, et prøvelsens og trengselens år.
   Mang en grav skal graves også i dette år, mang en tåre vil bli utgytt, mang en venn vil si den annen farvel. Og det vil bli skuffelser, tap, miskjennelser, strid og kiv og uhygge; for djevelen er ikke bundet ennå.
   Kanskje vanskelige tider også er å forvente i det åndelige, fordi det store frafall nærmer seg med sterke skritt.
   Men har du, kjære medkristen, fått tro på at dette år er et nådens år for deg og hver dag en nådens dag, da kan du være trygg. Om dette skal vi tale nærmere neste søndag i det nye år, men allerede i dag lyser troens fakkel ut over året og spreder mørket for den disippel som kan si: "- din nåde er meg nok!"
   I samme grad du har nok i Guds nåde vil du også finne at din bedrøvelse blir til glede, fordi du så trygt kan sette ditt livs skjebne i Faderens hånd. Jesus leder deg til Faderen. Den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, Han har forklart Ham. Ja Sønnen forklarer for deg at Gud er din far, og at du derfor slett ikke behøver å frykte dersom du i lydighet under Ordet følger Sønnen og lar Ham føre deg til Faderen i dag og hver dag. Omgi deg hver dag med ditt "Fader vår," hyll deg inn i det både dag og natt, be om barnesinnet og barnetroen og barnelydigheten i Jesu navn, og Faderen vil høre din bønn og gi deg "hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisnings drakt istedenfor en avmektig ånd." (Jes. 61,3).

   Du skal erfare at all ting tjener dem til gode som elsker Gud, og at når du kan takke for alt, da blir også alt til velsignelse for deg.
   Du vil i dette år komme til å oppleve noe av det den 91 salme sier: "For du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du (du gudfryktige) gjort til din bolig. Intet ondt skal ramme deg, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. For Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier." (Slm. 91,9-11).

   Tror du dette så har du det når din tros lydighet daglig fornyes ved Jesu Kristi kraft (evangeliet). "Intet ondt skal vederfares deg" – er ikke det noe ganske merkverdig? Hvem uten den troende kristen har slikt løfte? Og engler skal tjene deg og bevare deg på alle dine veier fordi du følger Ham som er Veien, Sannheten og Livet.
   Sannelig, vi tør nok med full rett og godt håp ønske deg et gledelig nytt år når du har slike løfter. Og du skal se at du ikke blir til skamme. Selv om du i dette år skal lukke dine øyne, skal likevel ikke din glede svinne, men meget mer følge deg inn i det evige nyttår som aldri har ende. "For dine øyne har sett Hans frelse."

   Derfor: "Et godt og gledelig nyttår, du troende kristen, som i Jesu navn går inn i dette nådens år!" Amen.

Et velsignet og godt nytt år!

Les: Joh. 3, 25 - 26

   Å, Gud hjelpe oss, arme forkynnere for våre omvendte – de er i sannhet å beklage, og likevel finnes det nok flere av dem enn vi aner.

   Den som har bruden, Han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på Ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. (Joh. 3,29).

   Johannes sier, at det er brudgommen som har bruden. Å, hvor ærefult å være Jesu brud! Den troende menighet og hver enkelt kristen er en Jesu brud, som Han i sin evige kjærlighet har trolovet seg med.

   Men prøv deg nå, min kjære venn, om Han har deg. Din brudgom spør ikke om Han har din aktelse og din tjeneste – nei, Han spør etter deg. Har Han ikke deg selv, så bryr Han seg ikke det minste om alt annet.

   Hør hvilken besynderlig bønn Han - brudgommen - har lagt deg i munnen: "Tilgi all misgjerning og ta til takke med meg, så skal jeg gi deg mine leppers offergaver!" (Eldre overs.).
   "Ta til takke med meg," slik skal den sjel be, som vil bli en Kristi brud. Siden kommer ofrene som en frukt av inderlig gjenkjærlighet.. Og hør hva brudgommen svarer på den bønn Han selv har lagt i brudens munn: "Jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem."

   Å, hvilken kilde til usigelig trøst er ikke dette, at Han elsker oss av hjertet. Det var ikke noen vår deilighet eller elskverdighet, som vakte Hans kjærlighet – nei, da Han utkåret oss, så Han oss liggende nedtrådd i vårt eget blod.

   La oss da synge:

   Ja, brudgommen vil selv ha bruden. Og selv om hun er deilig i Hans skrud, så er hun vel ikke for god for Ham, og hennes deilighet varer jo bare så lenge som hun er iført brudeskrudet og bestråles av Hans kjærlighet. Deler hun sitt hjerte, er hun straks en ynkelig skjøge.

   Hør hva apostelen sier om, hvordan forholdet må være: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten."

   Å, salige hemmelighet! Om denne vår kongelige brudgom synger David så yndig i Salme 45: "Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper - -. Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning - -. Kongedøtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre hånd i gull fra Ofir. Hør, datter! Gi akt og vend ditt øre til: Glem ditt folk og din fars hus, og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet."
   Og hva sier brudgommen om sin brud? "Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! - Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre er ikke din kjærlighet enn vin. Og duften av dine salver er bedre enn alle velluktende urter. En lukket hage er min søster, min brud – et avstengt oppkomme, en forseglet kilde." (Høys. 4,10-12).
   Av disse vitnesbyrd kan vi forstå, hvordan det rette forhold mellom Kristus og Hans brud skal være. Bruden berømmer brudgommen for Hans yndighet og all den nåde som er utgytt på Hans lepper. Alle Hans klær dufter av myrra og aloë og kassia. Alle Hans løfter - Hans dyrebare evangelium - er de klær som Han vandrer om mellom syndere på jorden i. Disse klær har en yndig vellukt for bruden.

   Og likesom bruden berømmer sin brudgom, slik berømmer også Han henne igjen og taler om hennes vellukt.
   Men hva er det hos bruden som kan dufte så yndig? Alt det som brudgommen ved sin kjærlighet har fått virke hos henne, har en yndig vellukt: Tillit, kjærlighet, selvfornektelse, et ydmykt sinn, barmhjertighet, langmodighet er navn på noen av de yndige, velluktende roser som vokser i brudens urtegård.
   Han roser henne fordi hun er som en lukket hage, et avstengt oppkomme, en beseglet kilde. Hun er bare til for Ham. Hun deler ikke sitt hjerte med noen annen. Han er hennes alt i alle. Når forholdet er slik, kan det sies, at brudgommen har bruden helt.
   Og da vokser brudgommen, mens alle Hans skrøpelige redskaper likesom Johannes synker sammen til sin sanne betydning. Da er det forbi med dette sørgelige avguderi, denne menneskeforgudelse, denne løping og renning etter personer og gaver. Den edruelige brud vet, at alt kjød er gress, og at det beste som kan sies om et Herrens vitne på jorden er dette, at han er brudgommens venn.
   Etter dette vennskap til brudgommen bedømmer bruden alt. I sin kjærlighet til Ham er hun så ømtålig, at hun straks føler en viss motbydelighet for alt det som vil komme frem og gjøre seg til på Hans bekostning. Hun har et fint øre for brudgommens røst og fordrer, at alle basuner som skal gi lyd om Ham, må gi en tydelig lyd, slik at det ikke skal gå som det gikk med galaterne: Kristus mistet sin skikkelse for dem.
(Forts. neste nr.).

   De som sår med gråt, skal høste med fryderop!" (Slm. 126, 5). "Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende. Da fyltes vår munn med latter, vår tunge med jubel. Da sa de blant hedningene: Store ting har Herren gjort mot disse! - Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!" (Slm. 126, 1-2; 4).

   Så mange som lar seg dømme og bedrøve av Jesu navn, dem skal nok også Ånden lære å høre frelserens lyd og bud i Jesu velsignede frelsernavn.
   "Krist kaltes på jorden en frelser i dag." Jesus, en frelser! Det er nettopp det ord som dagens tekst roper ut: Jesus, din frelser, det er nettopp det ord som din Gud og Herre møter deg med i dag på din nyttårsdag. - Han møter den av oss som har hørt det før i Åndens tro og har båret det inderlig inn i sitt hjerte for å styrke troens ånd og glede troens hjerte. - Han møter den av oss som i grunnen aldri har hørt det før, om han nå vil ta det over sin sjel og over sitt år, prøve dets glede og kjenne dets kraft.

   Men du kan ikke høre det i Ånden, du kan ikke ta det i troen, du kan ikke bevare det i hjertet til liv, dersom du ikke er kommet inn i den bedrøvelse som er etter Gud.
Får ikke Jesu navn lov til å tilføye deg noen smerte, så kan det ikke få lege deg og gi deg livet.

   Din frelser betenkte seg ikke på å gå smertens vei for å bli din frelser, skulle så du betenke deg på å gå ned i selverkjennelsens trengsel, i syndserkjennelsens smerte for så å kunne smake Hans frelses livsalige frukt? "Rosene vokser i dale, Der får vi vår Jesus i tale."

   Og dere som har gått den gang og som daglig går den gang fra mørket i dere selv til lyset i Kristus, fra dommen over dere selv til frelsen i Kristus, hvor glade dere kan være, hver gang dere møter Jesu milde navn, hvor glade dere er, hver gang deres Gud og Herre møter dere med det gode ord: Jesus, din frelser!

   Og slik møter Han dere i denne stund, på deres nyttårsdag. Ikke sant? "Har jeg deg ene, Så bliver jeg mett." Ikke sant? Hva det timelige har gitt eller skal gi, hva det timelige har tatt eller skal ta, det blir smått, så smått imot det, å finnes i Kristus og ha Hans rettferdighet.

   Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Joel 3, 5

   Det forundrer en kristen, hvordan denne verdens mennesker ofte kan gå igjennom de sværeste prøvelser like inn i døden, uten engang å ha en tanke om å påkalle Herrens navn! Det forteller oss, at forherdelse ikke er noen uvanlig tilstand iblant oss.
   Det er også tragisk å høre mennesker som står innfor døden, fable om hva de mon vil møte på den andre siden, om noe i det hele tatt. Og dette altså i et land hvor frelseren - Hans død og oppstandelse - er blitt forkynt i mer enn tusen år!
   Men hvor understreker ikke dette, hvilken grunn du har til å takke Herren i dag for, at du får være blant dem som ser, og har håp; ikke bare for dette livet, men også utover det.
   Det står fast også i dag - like sikkert som at dette løftet fremdeles står skrevet i Guds ord, og aldri kan tas ut av det - at hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst!

   Dette utsagn åpner ikke for det minste fnugg av tvil! - Tvilen må ha sin årsak i deg i tilfelle, for Ordet gir ingen grunn til det; det sier: Du skal bli frelst!

   Hvor finner du grunn til tvil her? Les det igjen, og gjerne igjen og igjen, til du ser hva som virkelig står skrevet her. Faderen sendte jo sin Sønn til verden, nettopp for din nøds skyld, ja, gav Ham i døden for din nøds skyld, før du i det hele tatt tenkte på Ham, eller så din egen nød; og så skulle Han holde seg tilbake nå, når du roper!   
Nei, det er jo nettopp dette ropet Han har villet høre! Nå er du åpen for den frelse som allerede har ligget ferdig for deg, fra før du ble unnfanget i mors liv. (Se Jer. 1,5a). - Den som ble besluttet i Guds råd før verdens grunnvoll ble lagt!
   Merk deg nå hvordan teksten vår begynner: «Og det skal skje!»

   Det er en alvorlig stund, når vi nå står i ferd med å si det gamle år farvel. Vi er igjen kommet et langt stykke fremad på vårt livs vandring, et langt skritt nærmere død og grav. Den tanke må i en slik stund trenge seg inn på oss med makt, at en gang, kanskje snart, vil vårt siste år, vår siste dag være til ende. Hvordan vil det da være med oss?
   Hva har vi å gjøre for at denne stund kan bli god? Vår tekst viser oss dette. Den gamle Simeon står ved sitt livs ende med den glade bekjennelse: "Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred!" – For han hadde jo verdens frelser i sine armer! Det var hans livs mål, hans høyeste ønske, å se Herrens salvede før han lukket sine øyne.
   Og han fikk se Ham. Hva skulle han så ønske mer?
   Har også du, kjære sjel, dette ønske, så skal det oppfylles også for deg; du skal finne din frelser. Og har du Ham, da kan du ikke bare trede over fra det gamle og inn i det nye år i fred, men også - når det er Guds vilje - lukke ditt øye i døden; for du eier det evige liv i den Herre Jesus.
   Så si da ikke farvel med det gamle år før du også har sagt din synd, din vantro og ditt fredløse hjerte farvel - før du med troens armer har omfattet din frelser og sett Hans frelse. Men når dette er skjedd, da har du fred, fordi du vet, at om du lever eller dør så hører du Ham til.
   Det gi oss Gud i Jesu navn! Amen!

   Syndens lønn er døden!
   Skal du kunne fare med fred, må din synd bort. - Det er ikke noe annet som kan hjelpe deg både i liv og død enn det, at dine synder blir deg forlatt, og at du får visshet om, at Gud ikke mer er vred på deg og ikke vil straffe deg, slik som du har fortjent.

   Det var den trøst Simeon gikk og ventet på.
   I hans alvorlige bekymring om å få sin sjel frelst var det blitt mer og mer klart for ham - jo nærmere graven han kom - at alt det han selv gjorde, ikke kunne utslette hans synd. Derfor sto nå hans eneste håp til Ham, om hvem Jesaja hadde sagt: "Et barn er oss født, en Sønn er oss gitt," og: "Han er såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger, straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred."
   Og da han nå, drevet av Den Hellige Ånd, trådte inn i templet, og Jesusbarnet ble brakt inn i samme stund, da så hans øyne Guds frelse i Ham. Og da han tok dette barn på sine armer og favnet Ham med sitt hjertes tro, da senket Guds nåde seg ned over ham med full tilgivelse for all hans synd, og så kunne han prise Gud og si: "Nå kan du la din tjener fare herfra i fred!"
   Fra det øyebikk av var dødens frykt forsvunnet fra hans sjel.

   Men det som alene kunne hjelpe Simeon, er også det eneste som kan hjelpe andre, slik at når det spørsmålet om hva som behøves for å dø i fred lyder, da er det bare dette ene riktige svar: Å se Jesus og ta Ham i favn.
   For i Ham har - som Simeons ord lød - Gud "beredt frelse for alle folks åsyn;" – Han har sendt Ham for at Han skulle være en herlighet for Israel et lys for alle hedninger. - Altså også for deg og meg.
   "Det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved." (Ap.gj. 4,12).
   Har du ikke denne Jesus som mellommann mellom deg og Gud - som din forsoner og forløser - så får du aldri fred og blir aldri kvitt den lønnlige frykt for døden, som du er født med.
   Og dersom du nå vil si: Men hvordan skal jeg komme til Ham? – Hvor er Han, så jeg kan se Ham? – Så svarer jeg deg, at likesom Han ble brakt inn i Jerusalems tempel og fremstilt for Simeon, slik blir Han det ennå bestandig for dem som søker Ham i Herrens hus.
   Jesus er alltid i sitt Ord. - Hver gang det lyder som Han har befalt det, fremstiller Gud sin Sønn for deg.
   Så lukk da opp dine øyne og se! Se Ham som barnet i Betlehem, hvor Han som var så rik i all sin himmelske herlighet, ligger "svøpt i kluter, på høy og strå," for at du ved Hans fattigdom skulle bli rik.

   Se Ham som mannen ved Jordans flod, da Han ble døpt av Johannes og bøyde sine skuldre inn under hele verdens syndebyrde for å ta den på seg.
   Se Ham i Getsemane, hvor dødsangsten trykket Ham til jorden, og på Golgata, regnet blant forbrytere, da Han ble kastet i sjøen som brenner med ild og svovel, og all forbannelse ble lagt på Ham.
   Se Ham i dåpen, hvor Han bøyde seg helt ned til deg, uverdige synder, for å løfte deg ut av syndens grav med sine gjennomborede hender og rense deg fra all urenhet.
   Og se Ham ved nattverdbordet, når Han binder opp om seg for å vaske dine føtter og hellige deg helt og aldeles.

   Det er i Ham og ikke i dine egne gjerninger eller gudsfrykt, at Guds frelse er åpenbart.

   9. Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. 10. Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet, 11. og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. 12a. Derfor er det også jeg lider dette. 2 Tim. 1, 9 - 12a

   Han, skriver Paulus her, og vitner om sin kjære frelser; Han som hadde fridd ham ut av egenrettferdighetens finmaskede og forføreriske nett, og satt ham ut i den sanne frihet, den frihet som Kristus har frigjort oss til (Gal. 5,1) - den frihet som Han kjøpte oss så dyrt (Gal. 3,13).
   Du er vel ikke blant dem som ser smått på den, og stort på ditt eget? - Ser smått på det som Jesus er og har gjort, og stort på det du er og har gjort. Da er du i tilfelle som Paulus før omvendelsen, og har ikke noe hjertelig vitnesbyrd om Jesus, men kan i høyden tale om «kristendom.»
   Du kan nok tale om Jesu gjerninger, men vil helst tale om, og regne med, dine egne og hva du driver med.
   Her taler Paulus om Guds og Kristi gjerninger - de gjerninger som Gud har lagt til grunn for vår frelse.
   Vi venter hele tiden på gjerninger innenfra - våre gjerninger - at vi skal bli slik og slik. Det er det naturlige for oss. Men hør du: Gud regner med gjerninger som er gjort utenfor oss! - Hør det gjerne igjen: De gjerninger som blir deg til frelse, de har skjedd utenfor deg, i en annen person.
   Hør bare hvor forunderlig det lyder her om Guds nåde: «- den som Han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av» (v.9c).
   Fra evighet av! Før det var mennesker til. - Før det overhode var skapt noe som helst på jord, «mens jorden var øde og tom, - og Guds Ånd svevet over vannene» (1 Mos. 1,2).
Hvor var du da, med dine gjerninger, dine bønner, din gode vilje, ditt kristelige liv og hva det nå enn måtte være du har å vise frem?
   Da besluttet Han å gi oss frelse og nåde i Kristus Jesus! - Og til dette er du nå kalt!
   Det er det forunderlige vi leser her, vet du, at Han frelste oss før Han kalte oss (v.9). Først frelste Han deg i sin Sønn Jesus Kristus, og ga deg sin nåde i Ham, og til denne frelse - denne helt og fullkomment ferdige frelse - har Han kalt deg.
   Det er som du leser i lignelsen om det store gjestebud i himmelen; tjenerne ble sendt ut med innbydelse - men ikke med den innbydelse som mange kommer til deg med - en innbydelse som kun fører i trelldom. - De sier: Kom! Ja, men er det galt? - Er ikke dette rett da? Nei, det var ikke den innbydelse de ble sendt ut med, de som Herren har sendt! - Her er nemlig det viktigste utelatt; det grunnlag de skulle få komme på.
   Hør bare hvordan innbydelsen egentlig lyder: Kom, for nå er det ferdig!» (Luk. 14,17). Ikke: - Rekk opp hånden! - Ta en alvorlig bestemmelse! - Fatt en sann beslutning! - Bøy kne! osv., men hør!: «- alt er nå ferdig!»
   Nå lyder det ikke lenger gjør, men hør! Hør ordet om hva Gud har gjort i stand for deg.
   Men p.g.a. at det eneste mange har hørt er et bydende: Kom! - så er det også der de lever. De strever med å komme til rette. - Stadig nye svikt og fall, og stadig nye forsett og beslutninger: - å, om jeg bare kunne ha vært en bedre og mer helhjertet kristen! - Men jeg er så vinglete i alt i grunn.
   Ja, gid vi alle kunne vært bedre og mer helhjertede, men det blir vi i alle fall ikke ved å beslutte oss til det. Det lengste vi kan nå på den veien er i tilfelle å bli bedre fariseere.

   Men mens vi nå har dette fremme, la oss høre hva Guds ord sier om det: «Han gjorde det ikke etter våre gjerninger» (v.9b) - ikke etter våre gjerninger! - Hva er da grunnlaget? «- men etter sin egen rådslutning og nåde,» og «den gav Han oss altså i Kristus Jesus fra evighet av!» (v.9c).
   Det er lenge siden det, ikke sant? Du var vel ikke til stede der, med dine gjerninger og ditt kristenliv?
   Nei, Han frelste oss ikke p.g.a. våre gjerninger, Han frelste oss ikke p.g.a. vårt kristenliv - Han så i nåde til oss da vi ikke hadde gjort verken godt eller ondt, og fullførte vår frelse her på jord, mens vi ennå var syndere og ugudelige, som Ordet vitner - som Gud vitner - for oss: «Mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.» (Rom. 5,6). Og: «- Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet. Slik priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger» (Rom. 4,5-6).
   Her prises altså den salig, som ikke har gjerninger, men tror på - tar sin tilflukt til - Guds gjerninger, slik som de er åpenbart oss i Jesus Kristus. Se din frelse!
   Men går det an? - Frelse, er ikke det en heller abstrakt sak? - Nei, så visst ikke! - Se på Jesus, så ser du din frelse!
   Du er vel stadig på ny, på jakt etter bekreftelsen i ditt eget hjerte? - Se på Jesus, sier Ordet, Han er din frelse, helt og fullt!

   Men jeg må vel tro på Ham, og jeg må vel tro på Ham rett? - Det er det som så ofte bekymrer meg: Tror jeg på Ham rett! Ja, men dersom du skal tro på Ham rett, så må du vel først høre om Ham rett - for det er jo ordet om Ham som virker troen.
   Om du arbeider og vrir og vender på din tro, så blir den jo ikke mer rett for det - for det er ikke i din makt å frembringe en rett tro - men se på Jesus, så kommer troen!
   Troen er ingen gjerning - noe den stadig blir gjort til - men den er en Guds gave til deg, og den kommer der hvor Jesus blir avmalt for hjertet. Derfor heter det også så alvorlig: Forherd ikke ditt hjerte! Lukk deg ikke til for budskapet! Gud har ingen annen løsning for deg! - Her er ingen plan B! - Blodet - Jesu Kristi dyre blod - renser oss fra all synd! - Det er den eneste adgang!
   - Og denne fullkomne renselse kom i stand etter Guds egen rådslutning og nåde, leser vi i teksten vår. (v.9).

   «Salige er de som har fått sine overtredelser tilgitt og sine synder skjult. Salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.» (Rom. 4,7-8).
   Ikke den som er uten overtredelser, men den som har fått dem tilgitt!
   - Ikke den som er uten synd, men den som har fått den skjult! - Ikke den som er uten synd, men den som ikke får den tilregnet!
   Se for all del forskjellen her, for du er vel ikke uten overtredelser og synd! Nei! Altså er du i et livsnødvendig behov av Jesu offer, av Guds nåde ved Ham. Uten dette går du jo i sannhet en evig fortapelse i møte, for du må jo erkjenne: - jeg har overtredelser og synd!

   «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt!» (Mt. 18,11; Luk. 19,10). - Og det er jo nettopp hva du er!
   Når Jesus kommer til hjertedøra for å banke på, så henger det et navneskilt der, som forteller om hvem som bor der inne. - Og det står ikke: - en herlig skapning, skapt i Guds bilde - som du hører så mye av i dag - men: Fortapt! - står det. Den som bor der inne, heter og er, Fortapt! - Derfor banker Han på!
   Det er mange som forsøker å stryke ut det navneskiltet - særlig i vår tid - og skrive noe annet i stedet. - Men uansett hva vi gjør, så står det - fra himmelen sett - ikke bare fremdeles skrevet, men alt i deg roper: Fortapt!

   Da Pilatus skrev på korset, over Jesu hode: Jødenes konge - så kom jødenes yppersteprester til ham og sa: «Skriv ikke: Jødenes konge. Men skriv at Han sa: Jeg er jødenes konge!» Men da svarte Pilatus: Det jeg skrev, det skrev jeg!» (Joh. 19,21-22).
   Slik taler også Guds ord til deg; du kan ikke forandre det, men det kan for- andre alt for deg. For når vi leser her, at Guds frelse er av Hans nåde, fullendt for oss i Jesus Kristus, og ikke p.g.a. våre gjerninger, da sier Han også til deg: «Det jeg skrev, det skrev jeg!»
   Ta nå det med deg!

   Guds brennende kjærlighet til oss er av et så uendelig dyp, at et menneskes hjerte er alt for trangt til å kunne begripe det, og enda mindre utsi det med ord.
   Ja den guddommelige barmhjertighet er så uendelig stor, at man ikke bare har svært for å tro på den, men at man riktig må forskrekkes over den og tvile på, om det vel er mulig, at Gud kan være så rik på barmhjertighet. I særdeleshet mot syndige og fordømte mennesker. For jeg hører ikke bare, at den allmektige Gud, alle tings skaper, er god og barmhjertig, men jeg hører også, at denne høyeste majestet ikke har spart sin egen Sønn for meg elendige synders skyld, men gitt Ham i morderes hender, og har til frelse for meg fordømte synder latt Han bli til synd og forbannelse, for at jeg skulle bli velsignet - d.e. rettferdig - og Guds barn og arving.