Hva skal jeg gjøre? - Det blir verre og verre!
Av Jakob Traasdahl

Kjære venn, det gleder meg virkelig å høre, at det går så dårlig med dem. Vet du hva? Det er kanskje det gamle håp, som vånder seg i dødskamp hos deg. Det er seiglivet, det er sant – det går ikke så lett å oppgi alt håp på seg selv – alt håp på naturen, men det er gode utsikter til, at det vil gå slik med deg, og da først skal du forstå disse apostelens ord: ”Vi roser oss i Kristus Jesus, og setter ikke vår lit til kjød.”

Hva jeg vil si deg, du arme kjempende og i ditt håp bestandig skuffede sjel, er dette: Det vil aldri vise seg tegn til noen frembrytende dag, så lenge du bare speider innad i ditt eget hjerte. Du arbeider ennå på å opprette din egen rettferdighet, selv om du synes dødstrett, avmektig og håpløs under arbeidet. Du sier kanskje, at du ber til Gud dermed ikke stoler på deg selv, men forventer deg Hans hjelp. Men mon det ikke forholder seg slik, at du vil ha Gud til å gå deg til hånde og hjelpe deg med byggematerialer: Kraft, alvor og utholdenhet, på samme tid som du dog selv står for byggingen og vil ha den oppført etter en plan, som du selv har tenkt ut? Den kjære Gud er visstnok også med for å hjelpe deg, men ikke for å hjelpe ditt gamle håp. Han er med og virker på sin egen måte: Du bygger, Han bryter ned – du håper, Han slår ned ditt håp – du ber om kraft og alvor, Han senker deg stadig dypere ned i avmakt og lar grunnskaden, gudløsheten og lettsindigheten i ditt hjertes dyp trede klarere og klarere frem for ditt blikk.

Meningen med alt dette er, at din munn skal bli lukket, at ditt håps grunnvoll skal tilintetgjøres, og at du likesom David skal bli dratt opp av det brusende dyp, få dine føtter festet på klippen og få en ny sang lagt i din munn, en sang, som lik Peters dreier seg om Guds barmhjertighet, om Kristi oppstandelse og er et uttrykk for det levende håp.

Til toppen 

Den gode del
Av Ole Brandal

 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. Luk. 10, 42

Ut fra vårt syn så er det mange ting som trenges. Jesus sier at det er ett som er nødvendig. Og dette ene nødvendige er å eie den gode del. Ja, Skriften sier at er dette ene i orden, så får vi alt annet i tillegg.
Hva er så den gode del? Det er ikke å "ta imot Jesus i sitt hus," for det hadde Marta gjort. Heller ikke er det å tjene Jesus med alle sine evner og krefter, for også det gjorde Marta.
Den gode del er å bli tjent av Jesus. Det er ikke vi som er virksomme, men det er Han. Det er ikke vi som yter, men Han yter. Han er vert og vi er gjester. Han får tjene oss med sine gaver, og vi får bare nyte. Dette er den gode del.
Hvordan få del i dette? Hør, du har fått del i det (Joh. 3,16). Ja, men jeg får ikke tak i det. Hva ligger så i veien? Det er ikke din svakhet, og heller ikke din fattigdom, nei, ikke engang dine synder, som ligger i veien. Hva er det så?
Det er din rikdom, din styrke, dine gode evner og gode sider. Og synes du å mangle dette, så ber du mye til Gud om kraft og hjelp, så du kan holde mål. Og fordi du til nå har funnet ny kraft i "din egen hånd," så har ikke Jesus fått komme til med sin nåde og gave. Det er ikke din vanmakt som hindrer Jesus i å komme til med sine gaver, men det er din styrke og overflod.
Det er bare "fattigfolk" Jesus får tjene med sine gaver. Overfor de rike og "gudfryktige" står Han arbeidsløs.
Bare den fortapte trenger nåde. Bare den ugudelige trenger en annens gudsfrykt. Bare den i seg selv urettferdige trenger en annens rettferdighet. Bare den i seg selv døde trenger ett nytt liv. Kanskje har Jesus stått uvirksom ved din dør like til nå, fordi du enten har vært rik, eller har holdt på å skaffe deg rikdom ved bønner, tårer og selvstrev?
Skal Jesus få tjene oss med "sitt," så må Han først få ta fra oss det vi har.
Her kommer Guds lov inn. Den er den tjuv som vil stjele alt vårt, og får den ikke det, så kommer Jesus aldri til med sine gaver. Her ligger hemmeligheten til at Gud må la det mislykkes for oss i vår "gudsfrykt." Og her ligger grunnen til at du og jeg ikke forstår Gud i Hans måte å frelse oss på. Vi prøver å få våre "papir" i orden, Han river dem sund. Vi prøver å ta oss sammen, Han lar det gå galt. Og hvorfor styrer Han det slik? Jo, Han ville så gjerne få tjene oss med det Han er, og det Han har gjort. Han vil skjule dine synder ved sitt blod, og kle deg i sine klær. Han vil være din "med hva Han eier, med sin død og seier." Han vil tjene deg på den måten, skjønner du, at Han vil stige inn i din plass og være det du skulle være, og gjøre det du skulle gjøre. Der dette skjer, sier Jesus: "Du har valgt den gode del, som ikke skal tas fra deg."

Til toppen 

Å trosse på Herrens ord
Av Paul Gerh. Sand

Det er ikke så liketil å tro seg frelst, når man føler sin fortapte tilstand, da det forekommer oss, som om vi raner til oss det vi ikke eier. Det ser ut som overgrep og tyveri, vi røver til oss det som tilhører de hellige, som vi ikke har noen rett til, så lenge vi er så elendige i alle henseender.
Ja, nettopp slik må det være, dersom det skal bli en virkelig tro på Gud. Det må se ut som ran. Derfor sier også Jesus: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg" (Mt. 11,12). "Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt" (Luk, 16,16).
Troen består i en pukking og trossing på, hva Gud har sagt. Den "er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" (Hebr. 11,1).
Men når man slik skal begynne å trosse på Herrens løfte, dvs., å møte alle hjertets innvendinger, all samvittighetens anklage, all lovens truing og forbannelse med Herrens ord, da ser det mang en gang ut, som om denne vår tro er en selvgjort forstandstro, ja en tatt og derfor en død tro. Vi anfektes av den tanke, at den bare består i kunnskap osv. Dette er nettopp tilfelle da, når vi ikke straks kjenner noen fred og glede, noen lyst til Herrens bud og kraft over synden.

Til toppen 

Begynt er ikke endt!
Av C. O. Rosenius 1816 – 1868

Det som falt blant torner, er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst, så de ikke bærer fullmoden frukt.

Når Kristus sier hva som kveler ordets gode sæd i hjerter, hvor den allerede har spirt, så nevner Han bare "bekymringer og rikdom og livets lyst." Han nevner ingen grove synder eller forbrytelser, ingen uærlighet, tyveri, bedrag osv. som årsak til sjelens fortapelse, men bare at ordets verk i hjertet kveles.
Her kan vi nå lære graden, hvor en ellers lovlig omsorg for det jordiske ikke bare overgår til gjerrighet, men også medfører døden. Dette er et meget merkverdig stykke. En redelig kristen føler med bekymring, at han ikke er fri for jordisk omsorg. Da spør han: Kan jeg tross det ennå ha liv i Gud, eller når er dette jordiske meg til død? Merk da Kristi svar: Når det kveler den gode sæd i ditt hjerte, da er det deg til død. Men hvordan og når skjer det? Svar: Ettersom den gode sæd er Guds ord, og dette hadde begynt å gå opp, så tenk først etter hva det er av Guds ord som går opp i hjertet. Likesom ordet er dobbelt, lov og evangelium, så er også dets verk i hjertet dobbelt - lovens verk er jo et våkent og sønderknust hjerte, som føler synden og føler den slik, at den gjør hele verden for trang for oss, jager og driver oss til å søke redning og fred i Kristus.
Også etter at troen er gått opp, er det jo den daglige bot, at man ikke kan leve som verden, lystig og fri i synden, ikke kan leve hen i været, men at man tuktes og korsfestes av Ånden, ja at man ennå alltid føler sin synd slik, at man ofte har stor møye for å kunne tro, samt at Kristus og evangeliet alltid blir oss uunnværlige og liflige.
Dette er både lovens og evangeliets verk. Evangeliets egen og særskilte virkning er, at den sønderknuste sjel får fred i Kristus, får liv, trøst og glede av evangeliet, samt en ny kjærlighet, som bryter ut i en glad, enfoldig bekjennelse og kjærlighetsvirksomhet. Kort sagt: Omvendelse, tro og helliggjørelse er jo ordets verk i hjertet. Når nå dette er gitt, så er det lett å forstå, hva det er, at den gode sæd kveles av livets bekymringer eller rikdommens forførelser.
Dette skjer da, når du får så mye å tenke på - enten det nå er bekymring i fattigdommen eller tilfredshet og fornøyelse i vinning og rikdom - du får så mye å tenke på, ditt hjerte blir så inntatt, så oppfylt og sysselsatt med dette jordiske, at omsorgen for Guds nåde og vennskap trenges til side av det, og da har ordet snart ingen kraft på ditt hjerte. Snart har synden ingen kraft til å bekymre og nedslå deg - du merker den knapt, den er deg lett som en fjær - for du er opptatt av andre anliggender. Du har ikke tid til å fordype deg i noen åndelig bekymring, du har et dypt underlag av jordisk glede, et tykt, bøtt dunleie under din fot, nemlig den jordiske lykke! derfor er du nå alltid sterk og modig i din kristendom, eller i det minste blir du ikke mer brutt ned og elendig over synden. Samme ting som før bekymret deg, og som virkelig er synder, kan nå fritt passere, og du blir ikke nedslått, nei, du begynner etterhånden å unnskylde og forsvare dem.
Så er nå lovens verk kvalt i ditt hjerte, din samvittighet sovende og forherdet. Men når loven slik har tapt sin kraft på deg, når synden ikke kan sønderknuse og bekymre deg mer, hva er da troen, hva er da evangeliet og Kristus for deg? Intet annet enn en gammel lekse i hodet og munnen, som du kan meget vel, men som ingenting virker hos deg. For hvor loven ikke sønderknuser og døder, der kan evangeliet ikke gi noe liv eller kraft.
Derfor blir du nå verken riktig nedslått og forsakt over deg selv, og heller ikke riktig glad og sterk i Herren. Og om du nå ikke vil erkjenne dette forhold, men vedblir å berømme deg av evangeliet, da inntrer dette fryktelige hykleri, som fullender forherdelsen og gjør ende på den siste gnist av nådens verk.

Slike hjerter ligner da disse slibrige, glatte og harde flintsteiner, som ved stranden er blitt slipt av havets bølger og sand.
Når hjertet av brusende verdensomsorg på den ene side og en hykkelsk omgang med ordet på den annen er blitt vel slipt og tilpasset, er det omsider så hardt og glatt, at ingenting biter på det mer.
Og dette var da et hjerte, som engang var åpent for nådens Ånd, følte synden bittert, men den overflødige nåde i Kristus mye mer, og nå er denne himmelske sæd kvalt av jordens torner. Å, hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn!

Til toppen

Fred på jorden!
Av H. Martensen
 

Så sier vi da: Fred på jorden! For fredsfyrsten er åpenbart til å opprette den nye pakt, fredens pakt imellom Gud og menneskets hjerte. Livet går dog ut fra hjertet, og først må Han grunne sitt nådens rike i hjertene, før Han ved dagenes ende kan opprette herlighetens rike. Og hva gagner det oss da, dersom det enn var mulig, at ytre fred og lykksalighet plutselig ble herskende på jorden, at et paradis blomstret frem i ørkenen, når vårt hjerte ble ved å være det gamle, ugjenfødte hjerte? Hva gagnet det oss da, om hele den synlige skapning utenom oss plutselig kunne forvandles, at striden og forstyrrelsen i naturen utenfor oss plutselig kunne opphøre, at Herren ville opprette en pakt imellom mennesket og markens ville dyr, at løven kunne bo fredelig hos lammet, at et lite barn kunne leke med en slange, - dersom synden, dersom slangen i vårt hjerte ble ved å ha sin giftige brodd, dersom løven og lammet inneni oss ikke kunne bo fredelig sammen, dersom de sterke krefter i oss bare ble ved å ytre seg som ville, ødeleggende lidenskaper, dersom de milde følelser bare ble ved å ytre seg i svakhet og bløtaktighet? Hva gagnet det oss da, at hele den synlige skapning forvandlet seg til et Guds tempel, når ikke menneskets hjerte ble et Guds tempel? Vi føler det dog dypt i vårt indre, at så lenge som synden og forstyrrelsen er i vårt hjerte, så lenge må også den verden som vi befinner oss i, bli ved å være en ufredens og forstyrrelsens verden, hvor ikke bare i naturen, ikke bare i dyreverdenen, men også i menneskeverdenen, den ene skapning bekjemper den annen, hvor bror står opp imot bror, hvor Kain slår Abel i hjel, hvor folk reiser seg mot folk og rike mot rike, og hvor det enkelte menneskehjerte sukker under utallige lidelser og kvaler, og hvor den trøstesløse klage lyder:

At hjertet, som herneden
I ville stormer går,
Det finner aldri freden,
Før det ei mere slår.

Men gjennom alle disse klager lyder denne dags gledelige budskap, som sier oss at hjertet både skal og kan finne freden, ikke først når det ”ei mere slår,” men mens det slår her på jorden! Gjennom alle disse klager lyder denne dags gledelige budskap: det er dog fred på jorden, for ”i dag er det født dere en frelser!”

Fredsfyrsten er åpenbart til å opprette den nye pakt mellom Gud og menneskets hjerte, fredens og nådens pakt, som den gamle pakt bare forholder seg til som forberedelse til oppfyllelse! Han er vår fred, sier apostelen (Ef.2,14), og med det vil han ikke bare si oss, at Kristus har brakt oss en lære om freden, men at Han selv er den menneskeblitte Guds fred på jorden i disse syndens og nødens og dødens egner.

Til toppen

 Tre tegn på Kristi eiendomsfolk
Av Peter Blessing

(Forts. fra forrige nr.)
Ja la oss nå også merke oss vel dette annet tegn på Kristi eiendomsfolk – det er nettopp gleden i Herren, hjertets inderlige hvile i sin frelsers nåde, samvittighetens fred i forvissningen om syndenes forlatelse.

Hør, hvilken jubel i teksten i dag! (Jesu inntog i Jerusalem). Slik oppfylt av glede er enhver, som har funnet sin frelser, som vet hva han eier i Jesus. Han vil ikke bytte med konger og keisere! ”Hvem har jeg ellers i himmelen?” sier salmisten, ”Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.”

Ja eiendomsfolkets glede må ikke forståes slik, ser vi, at den alltid skal fornemmes tydelig. Den kan ofte være trengt tilbake under kjødets og hjertets forsmektelse. Men den er aldri noen sinne helt fraværende, og likesom det er en uekte kristendom, som vil bestå i lutter glede, slik er det også en uekte kristendom, som vil bestå av lutter sorg over synden. Den siste kan lære noe annet av vår tekst i dag.
(Forts. neste nr.).

Til toppen

Til styrke!
Av Carl Essendrop

Mens Peter ennå talte, se, da kom en lysende sky og skygget over dem. Og se, det lød en røst ut fra skyen, som sa: "Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag: Hør Ham!"
Derfor fikk disiplene synet på fjellet, for at de skulle bli styrket i troens forvissning, at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn, og i troen på Ham bli fullt villige til å høre og følge Hans ord, hva enten Hans ord klang liflige i deres ører eller bar til dem det, som det i mer enn en forstand var tungt å ta imot.
Derfor har også du, bror eller søster, hatt, hva herlighetssyn Herren i sin nåde har gitt deg - derfor har du opplevd slik liflig nådens, frelsens og livets time, - ikke for at du nå, da den er svunnet, i skuffet forventning skal stirre tilbake til den eller i syk lengsel bare hige etter å nyte dens lyst igjen, men for at du skulle styrkes i tillitsfull tro og glad hengivenhet.
Synet er svunnet, - men Ordet er hos deg, og i Ordet er Herren.

Til toppen

Far, forlat dem,,,
Av Tom Eftevand

Jesus Kristus er kommet til Golgata, der han blir naglet til korset. Han opplever på det verste hvordan vi mennesker er imot ham. Han mottok både hån og spott og folkets forakt. Se hvordan det er skildret av profeten Jesaja; - Foraktet! - Forlatt av mennesker! - Vi aktet ham for intet! - Han ble mishandlet og plaget!  (se Jes 53,3 og 7)

Hvordan kunne han da be slik; Far, forlat dem - tilgi dem - ikke tilregn dem deres synd.

Ser du hans hjerte, - hans sinnelag til oss mennesker, - oss, som er slik imot ham. Selv når synden kommer mest til syne i våre liv, er det dette som er hans inderlige ønske for oss; Far, - du evige Hellige Gud, - se i nåde til dem! Ser du hans kjærlighet, - den kjærlighet som elsker den uverdige, og som ”tørster” etter å kunne tilgi, og rense ham fra all hans uverdighet.

Så er vi alle en av dem ”omkring” ham. Akter du på ham? Verdsetter du ham som du skulle? Også disiplene forlot ham, og det siste Herren så av Peter, var hans store svik. Så er Guds dom slik at den rammer oss alle; Der er ingen forskjell for Gud, - i uverdighet! Så kjenner han oss slik, og allikevel er vi elsket med denne inderlige kjærlighet!

Se hvilken betydning denne bønn så hadde for ham selv. Jesaja skriver også om dette i kap.53. ”Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.” ”- deres misgjerninger skal han bære.”(v.6og11) Kristus ber for oss, mens ”tyngden” av verdens synd ligger på ham. Selv er han fullkommen, hellig og ren, men GUD har lagt det alt på HAM! Det er ikke hans, men det blir tilregnet ham, for at Gud kunne besvare Jesu bønn om tilgivelse. ”Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Jes.53,5).

For vår misgjerning ble han knust.
I slektens sted Han gikk.
All verdens synd på Ham ble lagt,
hver fange frihet fikk.

Hvor er vår synd, hvor er vår dom,
hvor er vår straff og last?
Når alt tilregnet ble Guds lam,
til korset naglet fast?

Så var det derfor disiplene, også Peter, ble møtt med nåde og tilgivelse da de møtte Frelseren igjen. I dette budskap hadde også David, mange år tidligere, funnet hvile og trøst for sin sjel; ” Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning.” (Sal.32,2) Dette er også din redning. Det er Gud som rekker deg denne trøst gjennom sitt eget ord. Han ber deg så inderlig; Tro det!

Men, sier du kanskje; Jeg er jo fortsatt den samme i mitt innerste hjerte. Jeg akter ham (gang på gang) for intet. Synden er jo ikke borte fra mitt liv, men tvert imot lys levende Hvordan kan jeg da tro at for Gud er jeg tilgitt og ren, og at dette budskap fortsatt gjelder meg?

Se igjen på Kristus der han henger på korset. Han, den uskyldige og rene, dør! I seg selv fullkommen til det siste, men for Gud så virkelig en synder, at han måtte motta syndens lønn; Kristus døde! Like virkelig er det for Gud, når Han sier at han ikke tilregner dem deres synder , de som ”tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige”!! (Rom.4,5og8) Dette er hva Gud regner med, når han taler om tilregning! Å ”ha del i” hva jeg ikke selv fortjener. Jesus mottok hva jeg skulle ha møtt, for at jeg skal ”få eie” hva Kristus fortjener!

På dette ordet fra Herren skal du få leve:

”Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger.

Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.” (Jes.43,24og25).

Til toppen

Jeg må ha min Jesus med meg...
Av J. Riddervold

Hvor usigelig trøstesløst er ikke livet uten Kristus. Bare Han kan gi oss hvile og bryte egenkjærlighetens makt. Å, kom til Jesus alle dere trette, alle dere, som bærer på knugende minner, alle dere, som vandrer med dype samvittighetssår og tvilende hjerter. Ja, måtte vi alle komme til Ham og bli hos Ham, som har sagt: ”Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.”

Til toppen

Narren og lorden

En engelsk lord hadde i sitt palass til sin egen og sine gjesters fornøyelse en gjøgler eller narr, som fint folk i tidligere tider pleide å ha.  Denne lord rakte en dag en kjepp til narren med de ord at han skulle beholde den til han traff på en større dåre enn ham selv. Hvis han gjorde det, skulle han overlate kjeppen til ham. Ikke lenge etter ble lorden meget syk. Narren gikk da inn til sin herre for å tale med ham.

«Hvor skal deres nåde reise hen?» spurte narren. «Jeg skal ut på en lang reise,» sa lorden. «Og når kommer deres nåde tilbake? Om en måned?» «Nei,» svarte husbonden. «Om et år?» «Nei!» «Når da? Aldri?» «Aldri!» «Og hvilke forberedelser har deres nåde gjort for at det skal være klart ved fremkomsten til målet?» «Ikke noen!» «Reiser deres nåde virkelig bort for alltid,» sa narren, «uten å ha gjort noen forberedelser for reisen? Se her, ta min kjepp, for jeg skulle aldri ha gjort meg skyldig i en slik dårskap!»

Til toppen

Virkelig fri!
Av C. H. von Bogatzky

Å, om det fra Sion ville komme frelse for Israel! Jesus svarte dem: - - Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Slm. 147; Joh. 8,36

Den som gjennom Guds Sønn vil bli fri og evig salig, han må først virkelig kjenne hvor hardt bundet han er, slik at han lærer seg å be: "Å, om det fra Sion ville komme frelse!" Hjelpen er her, Guds Sønn har kommet for å gjøre oss fri. Vi skal bare søke forsoning og forlatelse i Hans sår.

Selv om vi gjør dette, er ikke synden dermed dødet - den gjør seg fortsatt gjeldende i vårt kjød. Men den kan da ikke fordømme oss eller herske over oss, men vi skal med Jesu hjelp alt mer overvinne den og legge den bort.

Og om vi enn overrumples og faller på grunn av vårt kjøds svakhet, så hersker likevel Kristus i vårt hjerte. Han som har frigjort oss fra de grove lenkene, Han skal etter hvert også løse oss fra de finere syndebåndene, om vi bare vil være og forbli Hans tjenere i tid og evighet.

Herre, tenk på oss også i dag etter din store barmhjertighet. Utslett alle våre synder ved Kristi blod og la oss bli virkelig frie. Amen.

Til toppen

Fred!
Av P. Tallaksen

Har man fred, før man er rettferdig for Gud, bygger man på sand med alle sine gode gjerninger og får aldri sann hjertefred. Men når Gud har fått ledet vår sjel inn i evangeliets sunne blodteologi, og vi er blitt, ”døde fra loven for å bære frukt for Gud.” Når vi har sett, at Guds gjerning for oss på Golgata har gjort oss rettferdige, og at ikke vår gjerning for Gud kan gjøre oss rettferdige, da har hjertet fred.

Den fred du har, før din fred hviler på denne grunnvoll, er en falsk fred. Den falske fred er en fergebåt, som heter ”tomt håp,” den, som John Bunyan skulle bringe en mann over floden i, men mannen omkom på veien.
Mange ferges over dødens flod i et tomt håp med tilsynelatende fred, - men når øyet har bristet, har fortapelsens redsler forvandlet freden til evig gråt og tenners gnissel. – Gud bevare oss for Jesu skyld!

Prøv, om din fred fløt frem under åndelige fødselssmerter ved Golgata kors, hvor guddomsblodet rant for verdens synd. Gud vekke oss alle til selvprøvelse, så ingen skal sove i den falske fred, som så mange driver så trygge mot evigheten i, bedratte av Satan, til sin evige fortapelse.

”Rettferdiggjorte ved troen har vi fred med Gud, ved vår Herre Jesus Kristus.”

Det er en grunn som evig står,
Når jord og himmel selv forgår.

Til toppen

Mist ikke motet!
Av Paul Gerh. Sand

Og du, som arbeider for Kristi rikes utbredelse på jorden og ofte er nær ved at tape motet og bli forsakt, når du ser på din egen svakhet og udugelig­het, glem ikke, at Han, som har kalt deg til arbeidet i sin vingård, er den Gud, som gjør alt, hva Han behager i himmelen og på jorden. Det ord, du utbrer, er et guddommelig ord og inneholder derfor guddommelig kraft, og derfor skal det også seire over all fiendens motstand.

Til toppen

På dette fjell!
Av Einar Kristoffersen

6. Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin. 7. På dette fjell skal Han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. Jes. 25, 6 - 7

Det er evangelium det vi leste sammen her, - teksten hos Jesaja fortsetter slik: "Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal Han ta bort fra hele jorden. For Herren har talt" (v.8).
Evangelium sier vi, fordi dette jo alene handler om hva Herren skal gjøre. Hva gjør du her? Ingenting! - Du hører bare om et bord som dekkes med det beste og fineste som finnes. Men det gjør det ikke til et evangelium for deg. At Gud har gjort alt - det er ikke nok å vite det. For kanskje hadde Han dekket dette bordet bare for jøder, eller bare for en annen folkegruppe, enn den du tilhører, - dette er ikke noen fremmed tanke, se bare på all denne tale om kristendommen som vestens religion f.eks. - ja, da var det jo et evangelium for den gruppe det gjaldt, men ikke for deg. Eller kanskje det bare var for bestemte grupper i samfunnet - det var jo bl.a. fariseernes og de skriftlærdes syn på det - de som hadde det "slik og slik." Sånn kan det jo dessverre ofte høres ut, når du hører mye av forkynnelsen i dag også. Hørte du da ikke til - eller vi kan si: passet inn under - disse eller denne bestemte gruppen, ja, så var det jo ikke noe evangelium - dvs. godt budskap for deg, men bare for dem.
Slik tenkte også f.eks. apostelen Peter og mange med ham om evangeliet, lenge etter at han selv hadde opplevd frigjørelse ved det. Han begrenset det til en bestemt gruppe og satte dermed gjerder omkring det, - gjerder som stengte ute dem som det faktisk var tiltenkt. Det var ikke av noen ond vilje, det var av mangel på lys.
Men en dag sitter Peter i bønn, på taket til garveren Simons hus, og der får han et syn - en henrykkelse kom over ham står det (Ap.gj.10). Og han så noe som lignet en linduk bli senket ned fra en åpnet himmel. Og der hvor himmelen er åpnet, og noe kommer direkte til oss derfra, der har vi med sannheten å gjøre, vet du. Denne duken var full av firbente dyr, kryp og fugler, og Peter får beskjed om å stå opp og slakte og ete. Men da åpenbarer Peter hvor han står - og det er der sannheten har mulighet til å nå oss, - ikke der hvor vi selv mener vi hører hjemme, men der hvor det kommer frem i dagen, hvor vi virkelig står! - han sier: "På ingen måte, Herre! Aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent." Her åpenbarer Peter at han hadde en svært begrenset forståelse av evangeliet - det han selv var blitt frelst ved! Da får Herren mulighet til å tale sannhet inn i Peters villfarelse: "Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent." Dette gjentok seg tre ganger, står det. Det var virkelig en tale av den treenige Gud dette. Evangeliet ligger Ham sterkt på hjertet, forstår du. Kan du se Ham som henger der på korsets tre, og likevel være i tvil om at din frelse ligger Gud tungt på hjerte?

Det var hedningene Gud talte om, ved disse dyrene, som var urene for jødene. Det var noe som gikk forut for noe Peter snart skulle oppleve. Mens Peter var i villrede med seg selv om hva dette synet skulle bety, så banker det på døren nede og han får innbydelsen til å komme til hedningen Kornelius' hus.
Kornelius hadde fått et budskap fra en engel, og det lød slik: "Send bud til Joppe etter Simon med tilnavnet Peter! Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus" (Ap.gj.11,13-14). Hva var det for et ord i Peters munn? At det Gud hadde gjort ved Jesus Kristus, det hadde Han gjort for Israels folk alene? Nei, hvordan skulle hedningen Kornelius' hus kunne bli frelst ved det? Nei, han skulle tale om det som Gud hadde renset, slik at ingen lenger hadde noen rett til å kalle det urent. Hvem kan med noen rett kalle det urent, som Gud kaller rent! Har du bedre forutsetninger for å vurdere det rett, enn den tre ganger hellige?
Hemmeligheten åpenbares i det som Peter forkynner, - og han så det nok da: "Ham (Jesus) gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på Ham, får syndenes forlatelse ved Hans navn" (Ap.gj.10,43). Hver den! - jøde som hedning! Og dette var det som gikk opp for hedningene der: Dette har Han gjort for meg! Og dette ble også lynende klart for Peter, da han så at de fikk Den Hellige Ånd. Det reneste og helligste av alt som finnes til, tok bolig i dem. Kunne Gud på noen klarere måte forkynne Peter, og også oss, at de var rene i Hans øyne disse? Men hør hva som står skrevet om det: "Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene" (Ap.gj. 10,45). At Den Hellige Ånd tok bolig i de urene hedningene, det forferdet dem. "Forferder" det deg på noen måte at Den Hellige vil gjøre deg til sin bolig, eller synes du bare det er en naturlig ting? Men de måtte jo bare bøye seg for den åpenbarte sannhet, - og ingen av dem kunne si imot når Peter sier: "Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi?" (Ap.gj. 10,47). Sier du imot? Hvorfor tviler du på at Han også har frelst deg, ved sin gjerning i Jesus Kristus, når du f.eks. leser - som vi gjør det hos Jesaja her: "Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk" (v.6a). Alle folk! - du kan da ikke være utenfor det! Eller når du hører budskapet som vi stanset for i apostlenes gjerninger. Det er jo akkurat det samme budskap! Nå åpenbares det for all verden, det som Jesaja hadde forutsagt. Først nå ser Peter hva Jesaja egentlig forkynner.
Kanskje det må sies til deg her og nå: Hvorfor kaller du det urent som Gud har renset? Når Han sier at Han har renset deg ved det blod som fløt på Golgata - hvorfor sier ikke du da bare: Takk Gud! - og hviler i det? Å hvile i det, er jo ikke minst dette, å ikke søke noen annen renselseskilde, - dine egne gjerninger og ditt eget kristenliv f.eks.

Hva ser verden, når den ser Ham som henger der på korsets tre? Det er ikke verd å gjenta det, - men det står skrevet om dom og straff - "for alle de hårde ord som de har talt imot Ham, de ugudelige syndere" (Jud.15). Jesus har måttet tåle mye spott og hån, nettopp p.g.a. den gjerning Han gjorde for oss, og vi har ikke sett slutten på det ennå - ifølge åpenbaringsboken så vil det bare øke og tilta i styrke og intensitet imot den siste dag. Men hva ser så den troende, når han ser på det samme? Jo, nettopp det som Jesaja taler om her: "Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin" (v.6). Hvorfor ser han det der? Hva er det som skjer der på dettefjell - hodeskallestedet - Golgata? Jo, der "på dette fjell skal Han tilintetgjøre det slør som tilslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene" (v.7). Der ser du himmelen åpnet! - der ser du himmelens port! - der ser du adgang til himmel og salighet, nettopp for deg! Du tror at Han er verdens frelser, sier du kanskje, - ja, men tror du at Han er din? Han er alle folks frelser, sier Guds ord, - og Han gjør dette gjestebud for alle folk! Ser du hva det innebærer for deg? Det er dette jeg gjerne vil peke på for deg i dag. Det er så mange røster som vil sette deg utenfor dette. Jeg taler ikke til den som står Guds ord imot, og er fornøyd med sin egen kristendom eller sin egen rettferdighet, da, - men til den som gjerne ville tro. Selv om dette Herrens gjestebud også er satt i stand for de førnevnte, i og med at det jo er for alle folk, så er de aldeles ute av stand til å motta det, i den tilstand av løgn og bedrag de befinner seg i. Du vet, den hedning som sier: Denne Guds renselse har jeg ikke behov av og vil jeg ikke ha - jeg klarer meg bra med det jeg er i meg selv - han har jo satt seg selv utenfor denne renselse, ved denne sin vantro. Men den som har lært å takke Gud for blodet, - han har fått øynene åpnet for den faste grunnvoll, - den som ikke rokkes av noe.

"Han skal oppsluke døden for evig. Og Herren Herren skal tørke tårene av alle ansikter" (v.8a). Han skal altså føre oss inn i en lykksalig stand utover all beskrivelse. Det disse ord innebærer, er jo at alt som volder møye og lidelse av noe slag, skal være borte, og i stedet skal det være en fylde av liv, sier ordet. Tenk deg bare - for å tale menneskelig om det - de beste og fineste følelser i ditt liv forøket i det uendelige! - helt uten begrensning og forstyrrelse av noe ondt og nedslående i all evighet. Nei, vi kan egentlig ikke forestille oss det engang. Her i verden kunne vi ikke ha levd med det, men der skal vi altså kunne romme det. Vi skal kunne se Gud og leve!
Det er jo dette også Jesaja forsøker å beskrive med menneskelige ord i teksten her: "- et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin" (v.6b). Det er dette Han har åpnet oss adgang til. Han kjøpte oss dette med sitt eget blod. Og det rekkes deg nå uforskyldt av nåde!

Nåde at Han fant meg,
Kjærlighet som vant meg,
Nåde at Han bar meg til sin fold.

Til toppen

Luthersitat

Luther sier:

"Jeg kan aldri få troen ren og saken klar, uten at jeg forestiller meg at jeg selv står uten noe som helst nådens verk i sjelen, - uten helliggjørelse, anger og tro -, og har all min trøst utelukkende i Kristus, at Han har gjort, og fortsatt gjør alle ting for meg."

Til toppen