Tilbake 

Hvordan den høylovede Guds Sønns blod blir lagt til
Av Johan Jakob Segius

   At Guds Sønns blod blir lagt til, det finner vi i det herlige ord av Paulus, hvor han tiltaler de eldste i Efesus slik: "Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som Han vant seg med sitt eget blod." (Ap.gj. 20, 28).
   Og på samme vis sier Johannes: "Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1 Joh 1, 7).

   Lær først av dette, at det er et guddommelig blod menneskene er forløste og kjøpte med, og at det således har en uendelig kraft.
   Det er ikke et alminnelig blod - for det er den høylovede Guds Sønns blod.
Hadde alminnelig blod kunnet tilveiebringe forløsning, forsone Gud, hellige menneskene og rense dem fra synd, hadde det ikke vært nødvendig at den Aller Høyestes Sønn hadde fornedret seg så dypt, tatt på seg vårt kjød og blod og utstått så mye møye og arbeid, så mye marter og så mange sår og til sist den grufulle korsdød.

   Det Gamle Testamentes offerblod var et ringe og alminnelig blod - for det var blodet av ufornuftige dyr som bukker, lam og okser. Det hadde heller ikke av og i seg selv noen kraft til å rense. Likevel tjente det på grunn av Guds anordning og innstiftelse til legemlig, ytre og levittisk renselse. Det var også et treffende forbilde på Jesus Kristus som med sitt hellige blod skulle rense oss fra den åndelige urenhet og forløse oss fra alle våre synder.
   Om dette taler Paulus i Hebr. 9,13-14."For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor meget mer skal da Kristi blod - Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!"
   Den gamle kirkelærer Cyrillus gir følgende forklaring over dette ord: "Dersom Kristus ikke var sann Gud, hva nytte hadde vi da av Hans blod? Eller hvordan kunne det rense vår samvittighet fra døde gjerninger? For hva er det mer med alminnelig menneskeblod enn ved bukkeblod? I sannhet intet, uten at det ene er en ufornuftig, det andre en fornuftig skapnings blod.
   Men fordi Han som er Guds Sønn - ja, den evige Gud selv i det kjød Han tok på seg har utøst sitt blod for alle, så kan Han på denne måte rense alle dem som tror på Ham, og forløse dem fra døde gjerninger og fremstille dem til lydighet for Gud."

   Lær for det annet, at det er et dyrebart blod du er forløst med.
   Visselig, kjære sjel, et dyrebart, et over all måte dyrebart blod - for det er den enbårne og evige Guds Sønns blod.
   Peter kaller det uttrykkelig et dyrebart, når han i 1 Pet. 1,18-19 sier: "For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam."
   Paulus sikter til det samme når han sier: "Dere er dyrt kjøpt! (1 Kor. 6,20; 7,23). Nemlig med Guds enbårne Sønns blod, som er den dyrebare løsepenge Han har gitt for oss.

   Lær for det tredje, at Kristi blod veier meget i Guds vektskål.
   Paulus priser Guds nåde og sier i Rom. 5,20: "Der synden ble stor, ble nåden enda større!"
   Dette kunne vi også si om Jesu blod. Er våre synder mektige og tunge på grunn av sin størrelse og mengde, Jesu Kristi blod er enda tyngre og mektigere og kan veie over alle våre og hele verdens synder, fordi det er Guds blod.

   Bernhard (av Clairvaux), som har gransket denne sak nøye, taler slik om det: "En eneste dråpe av Jesu blod er nok til hele verdens forløsning - ja, det ville være nok om det var tusener verdener."

   Det blod, den edle saft
Har sådan fynd og kraft,
At dette og alene
All verden kan forlene
Fred, frelse, ja bekrige
All Satans makt og rike.

   Luther taler disse treffende ord om Kristi blods betydning: "Dersom alle våre synder og Guds vrede, som følger på synden, legges i en vektskål, og det i den andre vektskål legges den blotte menneskelige naturs død eller et blott menneske som er død for oss, så ville vi med våre synder og Guds vrede synke ned i helvete. Men dersom Guds lidelse, død og blod - eller Gud som har lidd og er død for oss, legges i den andre vektskål, så skal denne vektskål bli tyngre enn alle våre synder og hele Guds vrede, og vi fare opp i været som en lett og tom skål.
   Dette er en herlig trøst som flyter av Guds Sønns blod, som du, kjære sjel, kan trøste deg med i følelsen av dine synders storhet og mengde."

   I en fortelling om kirkefedrenes liv fortelles det vom en ung person som under stor legemssvakhet i tillegg var kommet i svær sjeleangst - at han likesom så en vektskål, som hans synder og gode gjerninger skulle veies i, og at den skål som hans synder lå i var så tung at det var som om det slett ikke hadde ligget noe i den andre skålen.
   Han ble bedrøvet og engstelig over dette. Men så kom han i det samme i hu Jesu Kristi bitre lidelse, holdt den frem for den himmelske Fader og ba inderlig om nåde. Hva skjer? Mens han sukker med slikt alvor, blir han var at en engel legger én eneste av Kristi blodsdråper i den lette skål i stedet for de gode gjerninger, av hvilket den fikk en slik vekt at den veide langt over den før så tunge vektskål.
   Dette gledet det bedrøvede menneske seg høylig over og takket sin Herre Jesus hjertelig.

   De gamle, sier doktor Hoe, har sagt at om det var tusener verdener, og i hver verden var tusener ganger flere mennesker en i denne, og hvert menneske hadde tusener ganger flere synder enn hva de nå har til sammen, så var likevel Kristi blod av mye større vekt og kraftig nok til å betale for dem alle.

   Merk for det fjerde, at Kristi blod er kjært og velbehagelig for den himmelske Far. Det er jo Hans blod, om hvilket Han to ganger med lydelig røst har latt seg høre fra himmelen: "Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag." (Mt. 3,17; 17,15). Det er; i hvem jeg har hele mitt hjertes lyst, fryd og glede.
   Har Kristus, den sanne Guds Sønn, vært kjær og velbehagelig for Gud den himmelske Far, så må også Hans utøste blod være kjært og velbehagelig for Ham.

   Tenk for det femte endelig på, at din forløsnings blod er et evig gjeldende og evig kraftig blod, som har makt til å tilveiebringe evig renselse, evig forløsning, evig syndsforlatelse, evig rettferdighet og salighet på grunn av den uendelige person som har utøst det.

   At dette blod har evig kraft bekrefter Paulus, når han i Hebr. 9,12 sier: "Med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning."
   Profeten Jesaja har i kapittel 45,17 profetert om dets evige kraft: "Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse."
   Fortjenesten, kraften og virkningen av Jesu blods utgytelse er uendelig og varer evig, noe som kommer av den uendelige persons høyhet.
   De troende i Det Gamle Testamente har også nytt dets kraft til sin salighet.

   Dette guddommelige, dyrebare, vektige, den himmelske Far velbehagelige, evig gjeldende og evig kraftige blod trøste deg, du bedrøvede og av synden besværede sjel, idet du antar deg det i troen!
   Å, du anfektede menneske - spreng dette på ditt hjerte og din samvittighet ved den sanne tros rette isopkvast, så skal du nyte dets kraft og nytte til din åndelige renselse og forløsning og i dette finne, at Jesu Kristi Guds Sønns blod evig kommer deg til gode.

Bønn

   Ja, Herre Jesus! La ditt blod komme meg til gode! Ta, du himmelske lys, mørket bort fra min sjel, så jeg i troen må kunne se og kjenne ditt blods herlighet.
   La meg ved bestenkelsen med ditt blod få en god samvittighet, bli fri fra døde gjerninger og få en ny barnlig lydighet!
   Gjør det av uforskyldt nåde etter din uendelige barmhjertighet! Amen!

For hvem Jesus har utøst sitt blod
Av Johan Jakob Segius

   Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som Han vant seg med sitt eget blod. Ap.gj. 20, 28

   Den Herre Jesus utgjød ikke sitt dyrebare blod for englene - verken de gode eller de onde - for disse siste kunne ikke hjelpes med det, og de første trenger ikke til det, men Han utøste det for meg og mine like - ja, for alle mennesker.

   Den hellige Skrift lærer jo at alt hva Herren gjorde, det gjorde Han for oss mennesker - Han som for vår skyld hadde tatt menneskenatur på seg.

   Oss til gode ble Han født, for at Han kunne forløse oss fra våre synder. (Jes. 9,6: Luk. 2,11).
   Oss til gode ble Han fattig, for at vi skulle få en evig rikdom. (2 Kor. 8,9).
   Oss til gode utsto Han den bitre lidelse og den forbannede korsdød, for å vinne oss rettferdighetens og livets evige velsignelser ved det. (Gal. 3,13-14; Rom. 4,25; 2 Tim. 1,10).
   Oss til gode oppsto Han. Han har dødsrikets og dødens nøkler og er fullkommen Herre over disse våre fiender, slik at ikke kan handle med oss etter sin vilje. (Åp. 1,18).
   Oss til gode fór Han til himmelen og satte seg ved Faderens høyre hånd, for å regjere over himmel og jord, sende oss sin gode Hellige Ånd med de mangfoldige gaver, skjerme og velsigne oss, be for oss og berede oss et sted. (Ef. 48; Rom. 8,34; Joh. 14,2).

   Fordi nå alt dette skjer for vår skyld, hvem vil da kunne nekte at Kristi dyrebare blod også er utøst for vår skyld, til vår frelse!
   Den hellige Skrift vitner også klart nok om det. Apostelen Johannes sier: "Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1 Joh. 1,7).
   Apostelen Peter sier: "Dere vet at dere ble kjøpt fri med Kristi dyrebare blod." (1 Pet 1,18-19).
   Hedningeapostelen Paulus sier: "Guds menighet, som Han vant seg med sitt eget blod." (Ap.gj. 20,28).
   Disse Guds mennesker lærer altså enstemmig at vår edle frelser har utøst sitt blod for oss, i vårt sted og for våre synder.

   I tillegg til dette kommer den Herre Jesu egne vitnesbyrd, hvorav vi her vil anføre utsagnet i Luk. 22,20: "Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere."
   Augustin sier: "Alt mitt håp og hele min fortrøstning beror på Hans dyrebare blod som er utøst for oss og til vår salighet."

   Det er jo over all beskrivelse underlig og herlig at den Herre Krist ville utgyte sitt blod for oss syndere. Vitner allerede det om en stor kjærlighet å sette sitt liv til for sine venner, hvor meget mer må vi ikke prise vår frelsers kjærlighet, som satte det til for sine fiender. (Rom. 5,6flg.).
   Hvem har hørt om en slik kjærlighet før!