Tilbake

Veien...
Av J. A. Sandstad

Les: Mt. 23, 1 – 12

"Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: osv."
Jesus, Han taler som tilhørerne er. Det er Han som taler, Han i hvis "munn det ikke ble funnet svik."
I dag har Jesus to slags tilhørere, folket og disiplene. For dem begge passer dem følgende preken meget godt.
Folket må lære å kjenne sin synd og høre opp med å søke å etterligne fariseerne "for å bli frelste!"
Disiplene må ikke glemme, at loven er tuktemester til Kristus, samt den tegning som kristendommens hus skal oppføres etter.
"På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde. Men gjør ikke etter deres gjerninger. For de sier det, men de gjør det ikke."
Nei, hva er det Jesus sier? Er det virkelig Hans mening, at disiplene og folket, skal høre det de skriftlærde og fariseerne sier, og endatil også gjøre det?
Ja! Jesus har sagt det.
Er det mulig at dette kan ha noe med folkets og disiplenes salighet å gjøre? De skriftlærde og fariseerne er jo Hans bitreste fiender og motstandere. Det er kanskje av "hensynsfullhet" imot dem for ikke å "såre." ikke å "støte," å være så "lempelig" som mulig? Nei! - straks deretter roper Han åtte ganger ut: "Ve dere, skriftlærde og fariseere!" - og det lyder ikke "lempelig" og "hensynsfullt."
Saken er den, at ingen kommer til Jesus, før han har forsøkt seg i de skriftlærdes og fariseernes skole, før Sinais torden har lydt fra Mose stol og vakt synderen opp av søvnen og utmattet og "drept" ham, tilintetgjort hans egen kraft. Og jo flere "syndere" det blir, desto flere kommer til Jesus og blir salige ved troen på Ham.

Skriftlærde! Det var folk som leste sin Bibel, og det til gagns, ikke for å finne veien til salighet, men for å bli lærde. For å kunne stå prøven som skriftlærd var det ikke småting av kunnskap som skulle til. Det var ikke bare enfoldige spørsmål, de måtte kunne besvare, f.eks:: Hvor mange bøker er det i Bibelen? Hvor mange kapitler i den og den bok? Hvor mange vers i det og det kapittel? - men slike: Hvor mange ganger er Gud, Jehova, Sebaot, nevnt? På hvilke steder? Hvor mange ganger nevnes kjærlighet, barmhjertighet? osv.
En skriftlærd måtte så å si kunne gjøre rede for hvert eneste ord i Bibelen.

Fariseere! Fariseer betyr "avsondret." De avsondret seg fra tollere og syndere, utelukket dem fra synagogene, fastet, ba, ga store almisser, og de sies at de hadde over seks hundre bud og forbud, som skulle etterleves, og som de søkte å legge på folkets skuldrer, og det ble jo en enorm byrde, om hvilken Jesus sier: "De binder sammen tunge byrder og lesser dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med en finger."

De skriftlærde og fariseerne var folkets "lærere" og "veiledere. Men dere skal ikke "la noen kalle dere lærere, for én er deres lærer, Messias. - Men dere er alle brødre," - en formaning som både prester, lærere og lekmenn har godt av å ta til hjerte.
De skriftlærde og fariseerne gjorde "alle sine gjerninger for å bli sett av menneskene. De ville gjerne ha hedersplassene i gjestebudene og de fremste seter i synagogene, få hilsninger på torgene og bli kalt rabbi av menneskene."
Passer ikke denne beskrivelse utmerket på deg og meg, enten vi er prest, lærer eller predikant?
Vi syntes nok, at det ble vel simpelt for oss å bli satt ved den nederste ende av bordet, det ble nok tungt å spise, og var det ingen som løftet på hatten og hilste på oss, så ble nok den "gamle Adam" misfornøyd.
Ned i støvet, venner! - og la tuktens svøpe, ført av Jesu hånd, utrette sin gjerning, slik at vi kan ydmyke oss for Herren og bli "syndere," som ber: "Gud, vær meg synder nådig!"

Vi skjønner, at Jesus ikke har "syndere," som Han taler til i dag, når Han sier: "På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. Alt som de sier til dere, skal dere derfor gjøre og holde."
Når Han hadde "syndere" for seg, da talte Han annerledes. Han viste aldri "syndere" hen til disse lærere, men da sa Han: "Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!" (Mt. 11,28). "Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse!" (Mrk. 2,17; Luk. 5,32).
Så utrolig det enn kan synes, så hadde likevel fariseerne og de skriftlærde beredt hjertene for Kristi komme, riktignok imot sin vilje og uten selv å vite det. De hadde jo undervist folket i Moses og profetene og lagt svære byrder på det, som det måtte bære for å bli frelst, mens det sukket under syndens og lovens trelldom etter forløsning.
Og de hadde også hørt og lest om Messias, "som skulle komme" og "forkynne alle ting."
Det visste også den samaritanske kvinne.
Jesus vil her si: "Hør hva fariseerne sier, du som ennå sover i synden, og gjør det bare, så vil du snart erfare, at du ikke kommer noen vei med lovens store krav, så lenge du ennå ikke er født på ny, d.e. har fått et nytt hjerte. Loven må til for å "utmatte," "døde," og "drepe" ditt Jeg, Jeg, Jeg. (Se Rom. 7,9-11).
Da budet kom, våknet synden til live. Jeg derimot døde.
Det er annerledes med fariseerne, de forsøker ikke å bære den svære byrde, og derfor blir den heller aldri for tung for dem, og de behøver ingen "frelser" til å ta den av og bære den for dem.
Forsøk bare å gjøre Guds vilje, så blir du snart en som "strever," og jeg får gi deg hvile.
Jesus vet, at ingen som ennå sover i synden, kommer til Ham, om Han natt og dag roper: "Kom til meg!"
"Om noen vil gjøre Hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv" (Joh. 7,17).
Det fantes visstnok en og annen av fariseerne, f.eks. Nikodemus, som "ville gjøre Guds vilje," og de kom da til slutt også til Jesus. Men de fleste av dem brydde seg ikke om å røre en "finger" for det og kom heller aldri til Jesus for å få nåde og syndenes forlatelse.
De arme syndere derimot, som "ville gjøre Guds vilje," de hadde også hørt om Messias, og under sitt tunge arbeid med å "gjøre," "arbeide" ble de "trette" og "besværet" og lengtet usigelig etter "Ham som skulle komme." Og nå da Han var kommet og "forkynte dem alle ting, "båndenes løsning" og "fengslets opplatelse," fortalte dem, at Han kom for å bære deres byrder, lide og dø for dem, nå "kjente" de, at Han var Messias, den frelser som de trengte og nå måtte både skriftlærde og fariseere til sin store ergrelse se på, at syndere ble salige ved troen på Jesus.
Det var gått med disse syndere som det fortelles om en gammel kone, som kom til sin sjelesørger og klagde: "Jeg går fortapt! - for jeg husker ikke engang navnet på alt som jeg må ha med for å bli frelst!"
Slik går det. - Når man blir fortapt, da er det godt å komme til Jesus uten å ha noe med, og navnet Jesus innskrevet i hjertet har ikke engang noe med hukommelsen å gjøre; - men det er nok til salighet.
"I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære" (Fil. 2,10-11).
Og det forunderligste av alt er, at det er egentlig Jesu fiender som har gjort mest for å samle til Ham. Det var visst gått smått med Hans rikes utbredelse på jorden, dersom Han ikke først selv var blitt pint og plaget inntil døden, ja korsets død, og siden alle Hans etterfølgere; - ja da fantes det ikke engang et slikt rike. Det er bare én vei til salighet, og det er Jesus; - men det er tusener av veier til Jesus.

en ung mann ble vakt opp av syndesøvnen i en menighet, hvor det ikke fantes noe kristenliv, og endatil presten var en ugudelig mann. Etter å ha gått i den dypeste fortvilelse i flere måneder henvendte han seg i sin store sjelenød endelig til presten, som blant annet møtte ham med de ord: "Kan du finne et sted av den hellige Skrift, som sier, at det ikke er nåde for en stor synder, så kom tilbake og vis meg det."
Det ble den unge manns ledetråd til Jesus. Det er mange som bare viser andre veien uten å gå den selv som veiviseren som står og peker "Til _ _ _ _ _" "Til _ _ _ _"; - men står selv bestandig på samme sted.
Herren forbarme seg over alle sine vektere i Sion, både på murene og på gatene.

Hvordan er det med deg, min venn, som leser dette, er det spørsmålet: "Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?" som er det viktigste for deg? Har du fått det besvart? Du er nå kommet til ende med lesningen av denne lille enfoldige preken. Den er skrevet for deg under alvorlig bønn til Gud om, at den må bli deg til liv og salighet, av en av dine minste tjenere. Hvordan er det med deg? Er du vakt? Omvendt? Gjenfødt? Svar Herren på spørsmålene. Er du allerede Hans barn i Kristus Jesus, da er du usigelig lykkelig uten mang en gang å vite det selv, og da ber du også.

Be da også for meg; - for jeg er en arm og fattig synder som du. Be om, at også jeg måtte bli bevart i Jesu samfunn, inntil vi møtes der, hvor hvert "hvorfor" skal være besvart.
Å, bror og søster! - beflitt dere på å gjøre Herrens vilje, desto mer får dere lære å kjenne deres egen udugelighet til alt godt og søke hvile ved korsets fot. Og er du fredløs og ulykkelig, så søk ikke freden i verden eller ditt eget hjerte, men hos Jesus, som sier: "Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere!" (Joh. 14,27).
Skal jeg få byde deg velkommen hjem, eller kanskje du kommer forut og rekker meg din hånd? Å, det vil bli deilig hjemme hos Jesus! Amen.