Tilbake

Er du den?
Av Sven H. Jensen

Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? – det var det spørsmål døperen sendte sine til disipler til Jesus med.
”Den som skal komme” eller ”den kommende” var en alminnelig betegnelse på den Messias og forløser, hvis komme enhver var viss på og forventet, fordi det utrykkelig var lovet og forutsagt av paktens Gud til fedrene gjennom profetene. Det går som en rød tråd gjennom hele Det Gamle Testamente – dette salige nådeløfte.

Hva svarer nå Jesus på dette spørsmål? Ikke bare t kort, bekreftende ja; men Han gir et svar som er langt kraftigere, et svar som ikke kunne motsies, idet Han henviser til det dobbelte vitnesbyrd, som Hans undere og mektige gjerninger og det evangelium som Han forkynte, avla om Ham.
Ja sannelig, Han kunne med rette peke på dette; for hvor høyt og tydelig vitnet ikke det om Hans guddommelige herlighet? Å hvilken manna, hvilken himmelsk honning var ikke det ord som strømmet fra Hans lepper, for en hungrig og tørst sjel! Hvilken balsam for et sykt hjerte! Ja, her var noe annet, enn hva fariseerne hadde å byde nedbøyde og fattige syndere, - her var noe annet enn deres regler og forskrifter, som ikke kunne skjenke en betynget samvittighet fred, - noe annet enn de tunge byrder de påla, som ingen kunne bære, - noe annet enn de steiner, som de ga i stedet for brød.
Å, aldri, aldri var et slikt evangelium, et slikt salig gledens og livets budskap hørt iblant Israels folk.

Altså måtte da Jesu herlige og underfulle gjerninger og Hans forkynnelse, som lot en trøstens og livets og salighetens kilde, som aldri før hadde runnet, velle ut for syndere, rope til Johannes, til hans disipler, til hele folket: Sannelig, denne er Messias, denne er forløseren og frelseren, som er lovet oss; for ingen kan gjøre de gjerninger Han gjør, og ingen kan tale, slik som Han taler, uten Messias alene.
Og hva som enn mer måtte befeste og bekrefte dette vitnesbyrd og gjøre det til et vitnesbyrd så levende, sant og mektig, at bare de som forsettlig, i hat og fiendskap forherdet seg imot sannheten, ikke lot seg overbevise av den, det var, at det nettopp er disse herlige undere og denne herlige forkynnelse, som tillegges Messias i profetenes forutsigelser om Ham.

Jeg var død, - men se, jeg lever!
Av Sven H. Jensen

Nå, kjære venner, hvordan er vårt forhold til Ham som er kommet, og det ikke bare for å bli/være en Messias for Israels folk, men for alle folk på jorden, ja for hver eneste synder?
Se, Han viser seg jo fremdeles nå som i sitt kjøds dager som den, profetene sa Ham å være. Ennå gjør Han sine under og mektige gjerninger iblant oss: Han åpner de åndelig blindes øyne, - Han helbreder de åndelig lamme, så de kan vandre i et nytt liv, - Han renser de åndelig spedalske i sitt blod, - Han åpner de åndelig døves ører, - Han byder de åndelig døde å stå opp.
Å, disse undere i Åndens verden er ikke mindre og ringere enn de legemlige undere; nei, tvert imot. Og disse undere er ikke sjeldne i våre dager, de foregår rundt omkring på jorden. Ja, det er tusener og atter tusener, som her kan stå frem og vitne: Et slikt under har Herren også gjort på meg! Jeg var blind, jeg vandret i syndens og vantroens mørke; men ved Jesu nåde kan jeg nå si: jeg som før var blind, ser nå.
Jeg var lam, jeg hadde ingen kraft og lyst til å vandre Herrens veier, jeg vandret etter mitt eget kjøds vilje; men Jesus legte meg; nå er det min inderligste lengsel å gå Herrens ærender og følge Hans stier.
Jeg var spedalsk, smittet av synden; men Jesus renset og tvettet meg i sitt blod.
Jeg var døv; Jesu røst, Kanaans tungemål hadde ingen søt og lystelig klang i mitt øre; men verdens sprog og tale lyttet jeg til med begjærlighet. Men Jesus la sin finger i mitt øre; nå har jeg lært å si: tal Herre, din tjener hører! – nå er det ikke noe kjærere for meg enn å sitte ved Jesu føtter og lytte til Hans tale.
Jeg var død i synder og overtredelser, blottet for alt liv i Gud; men Han vakte meg opp, Han blåste liv i mine døde bein, Han ga meg et nytt hjerte og en ny ånd, Han fødte meg på ny: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg” (Gal. 2,20).
Å, av disse tusener er det vel også, håper jeg, flere iblant oss; måtte vi bare alle komme til å være med i denne skare!

Like nytt i dag!
Av Sven H. Jensen

Ennå forkynner Jesus sitt salige og trøstefulle evangelium for fattige syndere, og ennå har det den samme kraft til å trøste den bedrøvede og bekymrede sjel, lege det syke og sårede hjerte og forbinde den sønderbrutte ånd. Ja, tusener og atter tusener er visselig rede til å trede frem og vitne, at det ikke er noe budskap som kan gi en fattig, ussel, skjelvende og bevende synder, det han sukker etter, som kan stille uroen i hans sjel, fylle hans hjerte med fred og glede og legge lovsangen på hans lepper, uten det budskap som Jesus har å bringe, - budskapet om Hans kjærlighet og nåde, budskapet om Hans død, budskapet om syndenes forlatelse i Hans navn, dette budskap som snart er 1900 år gammelt (fra preken utgitt i 1889) g dog ennå er like nytt, like ungt og like kraftig.
Ikke sant, du min troende medbroder, er det ikke et salig og herlig evangelium, det som Jesus forkynner? Har ikke også du erfart det? Er det ikke dette evangelium som er din eneste mat og drikke, når din sjel er hungrig og tørst, din eneste trøst, når du er bedrøvet, din eneste rikdomskilde, når du føler deg fattig på alt, din eneste tilflukt, når din synd truer og skremmer deg?

Tar du anstøt?
Av Sven H. Jensen

Så åpenbarer da altså Jesus seg den dag i dag like herlig, som da Han vandret her på jorden som den lovede og forjettede frelsermann.
Akk, men som det var den gang, slik er det også nå: Mange, mange tar anstøt av Ham, tar anstøt av den ringe, fornedrede skikkelse, som Han ennå har i verden i sine troende, sin menighet, som er et folk som er merket med korsmerket.; et folk hvis kjennetegn er, at de ikke lenger lever etter kjødet og sin egen vilje, men at de fornekter seg selv, korsfester kjødet og tar sitt kors opp og følger etter sin Herre og mester.

Venn, hvordan er det med deg? Er også du en av dem som tar anstøt av Jesus? Har heller ikke du mottatt Ham som din Herre og frelser? Å, kom i hu, hva Han sier: Salig er den som ikke tar anstøt av meg! Salig er den som i Jesu ringhet ser Hans herlighet som den enbårne har fra sin Far, - salig er den som finner sin eneste legedom i Jesus blod, salig er den for hvem korsets ord er blitt en Guds kraft, salig er den som av Jesus lar seg lede bort fra den brede vei i verdens og syndens trelldom, som fører til døden, og trekke inn på den trange og smale vei, som fører til livet!
Men usalig, ja fortapt og fordømt er den som tar anstøt av Ham, som forkaster Ham og venter en annen, idet han venter frelse av sine egne gjerninger, sitt eget arbeid, sine egne bestrebelser, sin egen kamp og strid, eller lager seg en Messias og frelser etter sine egne kjødelige tanker, en som gir ham lov til å vandre etter kjødets lyster og dyrke og tjene denne verdens gud.
Men se, kjære venn, om du tar anstøt av Jesus, hva kommer da vel dette av? Det kommer ene og alene av det, at du ennå ikke har kjent din arme, elendige tilstand, du har ennå ikke kjent deg, å være blind og halt og spedalsk og døv og død, du har ennå ikke kjent deg å være en fattig, ussel synder.
Å, la da Herren få vise deg din jammer og nød! Se, heter det i dagens tekst, ”se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg” (Mt. 11,10).
Den budbærer Herren sendte til de harde, ubrutte, friske og sikre hjerter i Israel, det var døperen Johannes, som ved sin preken om omvendelse og bot skulle vekke trang til den kommende frelser. En slik budbærer sender Han også i dag til deg, sin hellige lov, den vil åpenbare deg din synd, vise deg at du er blind og halt og spedalsk og døv og død, så du kan komme til å få bruk for den Jesus som ditt hjerte nå ikke har behov av.
Å, måtte du stanse opp for Herrens lov, måtte du la den få vise deg i sitt hellige speil ditt urene, heslige bilde – da skal du, i stedet for å ta anstøt av den ringe, fattige, fornedrede og tornekronte Jesus, begynne å sukke og rope til Ham om hjelp og frelse. Og er du først begynt å sukke og rope til Ham om dette, da er Han deg også nær med hjelpen. Og den rekker Han deg i det evangelium, som Han forkynner for fattige, botferdige syndere, der hvor Han forkynner deg, at Hans blod har runnet for deg, og at Han er såret og knust for dine overtredelser, og hvor Han gir deg det samme salige tilsagn som den verkbrudne og synderinnen ved Hans føtter: dine synder er deg forlatt!
Tro da dette evangelium, så skal du også få erfare og kjenne den nådens underfulle rikdom, som dette evangelium gjemmer.

Gå til Jesus!
Av Sven H. Jensen

Du, kjære troende sjel, Herren hjelpe deg, at du ikke må ta anstøt av Jesus!
Du vil nok også likesom døperen Johannes ofte fristes til det, når Han skjuler sitt ansikt for deg, og det ser ut som om Han hadde latt deg i stikken, når korsets vei, som Han lar deg vandre, faller deg riktig tung og besværlig.
Å, her gjelder det å komme i hu formaningen: ”Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (Mt. 26,41).
Vær ikke sikker og trygg og tro ikke, fordi du kjenner Jesus så godt, fordi du har erfart, at Han er den eneste frelser og har smakt så mye nåde i Hans samfunn, at det ikke er mulig for deg å ta anstøt av Ham. Husk på Peter: ”Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!” (Mt. 26,33), slik lød hans sterke, selvtillitsfulle forsikring, og likevel av han den første til å ta anstøt av sin mester.
Vær derfor ikke hovmodig, men frykt! (Rom. 11,20). Frykt for deg selv og ditt eget hjerte, mistro deg selv og ditt eget hjerte; men frykt ikke for Jesus, mistro ikke Ham! Å, når du kommer i anfektelse, la da ikke djevelen forføre deg til å være alene med den; men gjør som Johannes, gå til Jesus (Mt. 11,2-10), utøs ditt hjerte for Ham, rop til Ham om hjelp, be Ham utfri deg og ta anfektelsen fra deg! Sannelig, Han skal gjøre det. ”Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg” (Slm. 50,15).
Ja, måtte Han hjelpe deg til ikke å ta anstøt av Ham, men bli Ham tro i liv og død og bekjenne Ham for menneskene likeså freidig som Johannes, selv om du som han skal komme til å lide for det! Så skal Han engang bekjenne deg for sin Far og sine engler og utfri deg av dette utlendighetslivets fengsel og ta deg til seg i sitt himmelske, salige rike.