Er du den?
Av Sven H. Jensen
Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? – det var det spørsmål
døperen sendte sine til disipler til Jesus med.
”Den som skal komme” eller ”den kommende” var en alminnelig betegnelse på den
Messias og forløser, hvis komme enhver var viss på og forventet, fordi det
utrykkelig var lovet og forutsagt av paktens Gud til fedrene gjennom profetene.
Det går som en rød tråd gjennom hele Det Gamle Testamente – dette salige
nådeløfte.
Hva svarer nå Jesus på
dette spørsmål? Ikke bare t kort, bekreftende ja; men Han gir et svar som er
langt kraftigere, et svar som ikke kunne motsies, idet Han henviser til det
dobbelte vitnesbyrd, som Hans undere og mektige gjerninger og det evangelium som
Han forkynte, avla om Ham.
Ja sannelig, Han kunne med rette peke på dette; for hvor høyt og tydelig vitnet
ikke det om Hans guddommelige herlighet? Å hvilken manna, hvilken himmelsk
honning var ikke det ord som strømmet fra Hans lepper, for en hungrig og tørst
sjel! Hvilken balsam for et sykt hjerte! Ja, her var noe annet, enn hva
fariseerne hadde å byde nedbøyde og fattige syndere, - her var noe annet enn
deres regler og forskrifter, som ikke kunne skjenke en betynget samvittighet
fred, - noe annet enn de tunge byrder de påla, som ingen kunne bære, - noe annet
enn de steiner, som de ga i stedet for brød.
Å, aldri, aldri var et slikt evangelium, et slikt salig gledens og livets
budskap hørt iblant Israels folk.
Altså måtte da Jesu herlige
og underfulle gjerninger og Hans forkynnelse, som lot en trøstens og livets og
salighetens kilde, som aldri før hadde runnet, velle ut for syndere, rope til
Johannes, til hans disipler, til hele folket: Sannelig, denne er Messias, denne
er forløseren og frelseren, som er lovet oss; for ingen kan gjøre de gjerninger
Han gjør, og ingen kan tale, slik som Han taler, uten Messias alene.
Og hva som enn mer måtte befeste og bekrefte dette vitnesbyrd og gjøre det til
et vitnesbyrd så levende, sant og mektig, at bare de som forsettlig, i hat og
fiendskap forherdet seg imot sannheten, ikke lot seg overbevise av den, det var,
at det nettopp er disse herlige undere og denne herlige forkynnelse, som
tillegges Messias i profetenes forutsigelser om Ham.
Jeg var død, - men se, jeg lever!
Av Sven H. Jensen
Nå, kjære venner, hvordan er vårt forhold til Ham som er kommet, og det ikke
bare for å bli/være en Messias for Israels folk, men for alle folk på jorden, ja
for hver eneste synder?
Se, Han viser seg jo fremdeles nå som i sitt kjøds dager som den, profetene sa
Ham å være. Ennå gjør Han sine under og mektige gjerninger iblant oss: Han åpner
de åndelig blindes øyne, - Han helbreder de åndelig lamme, så de kan vandre i et
nytt liv, - Han renser de åndelig spedalske i sitt blod, - Han åpner de åndelig
døves ører, - Han byder de åndelig døde å stå opp.
Å, disse undere i Åndens verden er ikke mindre og ringere enn de legemlige
undere; nei, tvert imot. Og disse undere er ikke sjeldne i våre dager, de
foregår rundt omkring på jorden. Ja, det er tusener og atter tusener, som her
kan stå frem og vitne: Et slikt under har Herren også gjort på meg! Jeg var
blind, jeg vandret i syndens og vantroens mørke; men ved Jesu nåde kan jeg nå
si: jeg som før var blind, ser nå.
Jeg var lam, jeg hadde ingen kraft og lyst til å vandre Herrens veier, jeg
vandret etter mitt eget kjøds vilje; men Jesus legte meg; nå er det min
inderligste lengsel å gå Herrens ærender og følge Hans stier.
Jeg var spedalsk, smittet av synden; men Jesus renset og tvettet meg i sitt
blod.
Jeg var døv; Jesu røst, Kanaans tungemål hadde ingen søt og lystelig klang i
mitt øre; men verdens sprog og tale lyttet jeg til med begjærlighet. Men Jesus
la sin finger i mitt øre; nå har jeg lært å si: tal Herre, din tjener hører! –
nå er det ikke noe kjærere for meg enn å sitte ved Jesu føtter og lytte til Hans
tale.
Jeg var død i synder og overtredelser, blottet for alt liv i Gud; men Han vakte
meg opp, Han blåste liv i mine døde bein, Han ga meg et nytt hjerte og en ny
ånd, Han fødte meg på ny: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.
Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som
elsket meg og gav seg selv for meg” (Gal. 2,20).
Å, av disse tusener er det vel også, håper jeg, flere iblant oss; måtte vi bare
alle komme til å være med i denne skare!
Like nytt i dag!
Av Sven H. Jensen
Ennå forkynner Jesus sitt salige og trøstefulle
evangelium for fattige syndere, og ennå har det den samme kraft til å trøste den
bedrøvede og bekymrede sjel, lege det syke og sårede hjerte og forbinde den
sønderbrutte ånd. Ja, tusener og atter tusener er visselig rede til å trede frem
og vitne, at det ikke er noe budskap som kan gi en fattig, ussel, skjelvende og
bevende synder, det han sukker etter, som kan stille uroen i hans sjel, fylle
hans hjerte med fred og glede og legge lovsangen på hans lepper, uten det
budskap som Jesus har å bringe, - budskapet om Hans kjærlighet og nåde,
budskapet om Hans død, budskapet om syndenes forlatelse i Hans navn, dette
budskap som snart er 1900 år gammelt (fra preken utgitt i 1889) g dog ennå er
like nytt, like ungt og like kraftig.
Ikke sant, du min troende medbroder, er det ikke et salig og herlig evangelium,
det som Jesus forkynner? Har ikke også du erfart det? Er det ikke dette
evangelium som er din eneste mat og drikke, når din sjel er hungrig og tørst,
din eneste trøst, når du er bedrøvet, din eneste rikdomskilde, når du føler deg
fattig på alt, din eneste tilflukt, når din synd truer og skremmer deg?
Tar du anstøt?
Av Sven H. Jensen
Så åpenbarer da altså Jesus seg den dag i dag
like herlig, som da Han vandret her på jorden som den lovede og forjettede
frelsermann.
Akk, men som det var den gang, slik er det også nå: Mange, mange tar anstøt av
Ham, tar anstøt av den ringe, fornedrede skikkelse, som Han ennå har i verden i
sine troende, sin menighet, som er et folk som er merket med korsmerket.;
et folk hvis kjennetegn er, at de ikke lenger lever etter kjødet og sin egen
vilje, men at de fornekter seg selv, korsfester kjødet og tar sitt kors opp og
følger etter sin Herre og mester.
Venn, hvordan er det med
deg? Er også du en av dem som tar anstøt av Jesus? Har heller ikke du mottatt
Ham som din Herre og frelser? Å, kom i hu, hva Han sier: Salig er den som ikke
tar anstøt av meg! Salig er den som i Jesu ringhet ser Hans herlighet som den
enbårne har fra sin Far, - salig er den som finner sin eneste legedom i Jesus
blod, salig er den for hvem korsets ord er blitt en Guds kraft, salig er den som
av Jesus lar seg lede bort fra den brede vei i verdens og syndens trelldom, som
fører til døden, og trekke inn på den trange og smale vei, som fører til livet!
Men usalig, ja fortapt og fordømt er den som tar anstøt av Ham, som forkaster
Ham og venter en annen, idet han venter frelse av sine egne gjerninger, sitt
eget arbeid, sine egne bestrebelser, sin egen kamp og strid, eller lager seg en
Messias og frelser etter sine egne kjødelige tanker, en som gir ham lov til å
vandre etter kjødets lyster og dyrke og tjene denne verdens gud.
Men se, kjære venn, om du tar anstøt av Jesus, hva kommer da vel dette av? Det
kommer ene og alene av det, at du ennå ikke har kjent din arme, elendige
tilstand, du har ennå ikke kjent deg, å være blind og halt og spedalsk og døv og
død, du har ennå ikke kjent deg å være en fattig, ussel synder.
Å, la da Herren få vise deg din jammer og nød! Se, heter det i dagens tekst,
”se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg” (Mt.
11,10).
Den budbærer Herren sendte til de harde, ubrutte, friske og sikre hjerter i
Israel, det var døperen Johannes, som ved sin preken om omvendelse og bot skulle
vekke trang til den kommende frelser. En slik budbærer sender Han også i dag til
deg, sin hellige lov, den vil åpenbare deg din synd, vise deg at du er blind og
halt og spedalsk og døv og død, så du kan komme til å få bruk for den Jesus som
ditt hjerte nå ikke har behov av.
Å, måtte du stanse opp for Herrens lov, måtte du la den få vise deg i sitt
hellige speil ditt urene, heslige bilde – da skal du, i stedet for å ta anstøt
av den ringe, fattige, fornedrede og tornekronte Jesus, begynne å sukke og rope
til Ham om hjelp og frelse. Og er du først begynt å sukke og rope til Ham om
dette, da er Han deg også nær med hjelpen. Og den rekker Han deg i det
evangelium, som Han forkynner for fattige, botferdige syndere, der hvor Han
forkynner deg, at Hans blod har runnet for deg, og at Han er såret og knust for
dine overtredelser, og hvor Han gir deg det samme salige tilsagn som den
verkbrudne og synderinnen ved Hans føtter: dine synder er deg forlatt!
Tro da dette evangelium, så skal du også få erfare og kjenne den nådens
underfulle rikdom, som dette evangelium gjemmer.
Gå til Jesus!
Av Sven H. Jensen
Du, kjære troende sjel,
Herren hjelpe deg, at du ikke må ta anstøt av Jesus!
Du vil nok også likesom døperen Johannes ofte fristes til det, når Han skjuler
sitt ansikt for deg, og det ser ut som om Han hadde latt deg i stikken, når
korsets vei, som Han lar deg vandre, faller deg riktig tung og besværlig.
Å, her gjelder det å komme i hu formaningen: ”Våk og be for at dere ikke må
komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (Mt. 26,41).
Vær ikke sikker og trygg og tro ikke, fordi du kjenner Jesus så godt, fordi du
har erfart, at Han er den eneste frelser og har smakt så mye nåde i Hans
samfunn, at det ikke er mulig for deg å ta anstøt av Ham. Husk på Peter: ”Om så
alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!” (Mt. 26,33), slik lød hans
sterke, selvtillitsfulle forsikring, og likevel av han den første til å ta
anstøt av sin mester.
Vær derfor ikke hovmodig, men frykt! (Rom. 11,20). Frykt for deg selv og ditt
eget hjerte, mistro deg selv og ditt eget hjerte; men frykt ikke for Jesus,
mistro ikke Ham! Å, når du kommer i anfektelse, la da ikke djevelen forføre deg
til å være alene med den; men gjør som Johannes, gå til Jesus (Mt. 11,2-10),
utøs ditt hjerte for Ham, rop til Ham om hjelp, be Ham utfri deg og ta
anfektelsen fra deg! Sannelig, Han skal gjøre det. ”Kall
på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg” (Slm. 50,15).
Ja, måtte Han hjelpe deg til ikke å ta anstøt av Ham, men bli Ham tro i liv og
død og bekjenne Ham for menneskene likeså freidig som Johannes, selv om du som
han skal komme til å lide for det! Så skal Han engang bekjenne deg for sin Far
og sine engler og utfri deg av dette utlendighetslivets fengsel og ta deg til
seg i sitt himmelske, salige rike.