Tilbake

Jesus i Nasarets synagoge
Av Jancke

Les: Luk. 4, 16 – 22a

Dyrekjøpte medforløste i Kristus! Hvilket herlig evangelium å få begynne det nye kirkeår med. Hvilket skjønt, tiltalende bilde! Jesus i Nasarets synagoge!
Han er der ”slik Han pleide å gjøre” (etter sedvane), står det, og Han stod opp for å lese for dem.
Kalt som Han er av sin himmelske Far, har Han også hos synagogeforsamlingen det omdømme, at Hans rett erkjennes uten innvending, og man gav Ham da profeten Jesajas’ bok. Han slår opp det 61ste kapittel og leser: ”Herrens Ånd er over meg, for Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige!”

Hør det, alle dere fattige, dere som ikke har noe å betale den forferdelige gjeld med, dere som ikke finner noe hos dere selv å leve på, som ikke eier noe åndelig gods, ingen dyder, ingen gode gjerninger, ja endatil ingen bot, ingen tårer som dere tror duger noe: Han er salvet til å forkynne dere evangeliet, det gode, gledelige budskap, at Han er der, at Han er kommet for å utføre sin gjerning, for å betale i deres sted, for å gjøre dere rike, for å gi dere det dere behøver, både til liv og til død, både til deres eget behov og til dem, Herren kanskje ga dere å sørge for! ”
”Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte!” (Jes. 61,1).
Hør det dere som bærer på dette sønderknuste hjerte! Det var en tid, da dere syntes dere hjertefriske, da ikke noe manglet; - det var den gang, dere med sovende samvittighet tjente deres egne lyster, eller da dere, etter å ha overvunnet og brakt til taushet denne anklagende røst der inne, gikk deres egne veier og gjorde kjødets og tankenes vilje; - men nå er den tid forbi; - lovens hammer er falt med kraft på hjerteskorpen; - den har måttet briste, og nå er hjertet sønderknust! Angst og anger, skam og frykt for det som er gjort, og for det som vil komme, for den rettferdige straff for syndetjenesten, syndelivet!
Hør dette ord: ”Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte!”
Slik taler Han. Kan du tenke deg noe, du heller vil høre? Det kan bli helbredet igjen, det sønderknuste hjerte, alt kan bli godt igjen, Han sier det, Han er sendt til å utføre det, Gud har sendt Ham, Han kan gjøre det, og Han vil gjøre det.

Han leser: ”Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet!”
Hør det, dere fanger! Kjennes dere ved det navn? Kjenner dere dere igjen dere, som er fanget i synden, fanget i den onde samvittighet, fanget i syndens følger som i et grufullt fengsel! Akk, prøvde dere ikke mang en gang å komme ut; - muren var for høy, lenken var for sterk, det lyktes ikke, og for hvert mislykket forsøk dere gjorde, sank dere liksom tilbake i bitter, håpløs kval, ja prøvde kanskje i elendigheten å finne dere til rette i fengslet, da det nå ikke kunne bli annerledes; - men lengselen etter frihet våknet på ny. Ut måtte dere, ut må dere. Hør det: Han er kommet for å forkynne dere, at dere skal løslates. Han, sendt av Gud, forkynner det.

Og Han leser videre: ” - og for blinde at de skal få syn!”
Er det noen blind her, noen som ikke engang ser rett, hvor det bærer hen med ham, eller som iallfall ikke med all sin famling kan finne den gode vei? Noen som ikke kan få syn på den Hellige Skrifts sannhet og herlighet? Noen som ikke trives i dette mørke, men lengter etter opplatt syn? Nå vel: Han leser: ”Han har sendt meg for å forkynne for blinde, at de skal få syn!”
Dere skal altså få synet igjen. Kan dere tenke dere noe herligere å høre? Det er ganske tilforlatelig. Dere synes kanskje at det er umulig, men for Gud er ingenting umulig, og det er Gud som har sendt Ham for å forkynne det, at nå er tiden der, da det skal skje!

”For å sette undertrykte fri!”
Hva er det som plager, som plager mest; - er det hjertetilstanden eller fengslet, eller blindheten, eller hva skikkelse har plagen for deg?  Er det synden, eller er det loven eller begge i forening; - dette at synden vil imot loven, og at loven dømmer synden? Er det en plage for deg? Se, plagen skal nå opphøre! Når hjertesårene helbredes, må fengslets dører åpnes for deg, når øynene atter blir seende, da kommer du ut til frihet! Det er ikke et nytt åk, som du kanskje tenkte deg det, så lenge du var i din naturlige tilstand og likevel fant den tålelig, det er ikke en ny trelldom, ikke en hærskare av besværlige innskrenkninger og anstøt og forargelser og ufrihet både i følelse og begjæring, både i tanke og tale, som du tenkte deg det, nei det er et liv i frihet.

Etter det nye menneske, som du blir til, når Han får hjulpet deg, stiller de nye ting seg annerledes for deg, enn du på forhånd kunne tenke deg. Det naturlige menneske fatter ikke disse ting, kan ikke fatte det på forhånd, mangler evnen til å fatte det, men det er likevel slik, at Hans åk er gagnlig og Hans byrde lett.
Det blir et liv i frihet, i den sanne frihet!

”Et nådens år fra Herren!”
Det år som fylles av Herrens nåde, Herrens velbehag! Det sanne jubelår i Herrens navn!

”I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.”
Det begynte Han deretter med, står det, og fortsettelsen, venner? Ja, den er ikke skrevet opp for oss, men virkningen av det, den uimotståelige virkning, det var den, at de alle gav Ham vitnesbyrd, det var den første virkning; - for i Nasaret på den tid var det fattige, sønderknuste hjerter, fanger, blinde, plagede, som gjennomtrengtes av bevisstheten om, hvor herlig Herrens nådes års advent var! De fant Hans ord livsalige først iallfall, men de begynte deretter å forundre seg over dem. Og akk! – det neste vers, som ikke er tatt med i denne tekst, det lyder: ”Er ikke dette Josefs sønn?” Og det følgende viser, at virkningen likevel ikke var slik som man skulle kunne håpe etter de ord, som skildrer den i sin begynnelse. Det gunstige, heldige første inntrykk, det ble snart fortrengt av ihukommelsen om Hans formentlige herkomst.
Det er i dette kapittel Han får anledning til å si: ”Sannelig sier jeg dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.”

Men det står fast: ”I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.”
Herren sier disse ord ennå, og det til deg i denne stund, min tilhører. Han fremstiller seg fremdeles for deg som den, som vil la spådommen i Jesajas’ 61 kap. gå i oppfyllelse i dag. Han vil forkynne evangeliet for de fattige, helbrede dem som har et sønderknust hjerte, forkynne frihet for de fangne, og de blinde, at de skal få sitt syn, og sette de undertrykte (plagede) i frihet og forkynne nådens år fra Herren!
På denne kirkeårets nyttårsdag, ved denne dør til det nye år står Han for deg og gjentar sin forkynnelse, det er som et nyttårsønske Han uttaler for deg. Og hør, hvor deilig teksten, som inneholder et annet profetord, knytter seg til det: ”Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakt jeg opprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakt med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.  Men dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger komme deres synd i hu” (Jer. 31,31-34).

Se, dyrebare medforløste! Også her sier vi: ”I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres.”
For Han som kom med evangeliet, som selv var evangeliets innhold, Han er kommet, og i Ham og ved Ham er Herrens løfter oppfylte!

Er det et livsalig å høre for deg? Hva svarer du? Herren hører ditt svar, hører hva som lyder der inne i hjertet.
Sier du freidig og frimodig: ”Ja, Gud være lovet og takket, det er meg, det har i lengre eller kortere tid vært et livsalig ord for meg,” da vet jeg, at du har gledet deg i å høre disse ord om Hans dyder, som har kalt deg fra mørket og til sitt vidunderlige lys. Da vet jeg, at det var deg særlig kjært på en dag som denne å høre disse ord og se dette bilde; for da vet du, da har du så rikelig erfart, at det ikke bare er en glede å se Ham, å høre Ham prist, for at alle, alle kan få høre, hvor herlig Han er, men at det også er en trang for deg, at du ikke kan hjelpe for det, men må atter ta bildet av Ham frem for deg, at du alltid på ny likesom må ta fotfeste, hente ny kraft, ny fortrøstning, nytt mot til å holde fast på det du mottok.

Ja slik er Han ennå. Et slikt år bringer Han også denne gang. Vær ikke bange. Se ikke fremtiden i møte med mismot. Han vil fremdeles hjelpe.
I den frihet Han bringer, det livssyn Han gir, den legedom Han har, er det stadig utvikling, stadig fremgang til det bedre! Han har hjulpet inntil nå; - Han vil fremdeles hjelpe. Det er ennå fattigdom? Å ja. Og Gud skje lov for det, Men Han har det samme rike evangelium! Det er fremdeles sorg i hjertet, ennå bånd og lenker, ennå mye blindhet, ennå mange plager. Å ja. Det kan ikke være annerledes. Her er jo bare skjedd en begynnelse. I fulleste forstand går jo Herrens herlighets åpenbaring først for seg, når det evige jubelår bryter frem.

Men så er det ennå dem, som ikke har erfart noen advent ennå og ingen jul og ingen påske og ingen pinse, dem, for hvem Herrens nådes år er et tomt, et fremmed ord. Er du iblant dem? Og hvorfor kom du da her i dag? Og hvorfor har Han som styrer alt, villet at du nettopp skulle f¨å høre disse ord i dag? Å venn! – for at du skulle føle et mektig kall: Kom til Jesus! La stemmen der inne få ditt øre; uten Jesus er det dog bare jammer og elendighet der inne, blindhet og fangenskap. La deg overbevise om det. La deg kalle! – følg kallet! – kast bort alle din forstands innvendinger og prøv også den vei Han byder deg å gå.
Er det gjort et inntrykk på ditt hjerte, har bildet av Jesus med Jesajaprofetien for seg i Nasarets synagoge fremstilt seg levende og dragende for deg, å så la ikke denne virkning atter gå tapt, gi etter for den guddommelige dragelse, gi deg hen til Jesus, la Ham få holde advent i ditt hjerte, og din fattigdom har en ende, gjelden er betalt, fremtiden er sikret, sårene leges; stryk lenkene av, fengslets dør er åpen, gå ut og lev i frihet, i fri lydighet, fri ydmykhet, selvfornektelse, kjærlighet, i salig samfunn med Ham i tro og bønn. Herrens nådes år er brutt frem for deg!

Herren la det skje for mange, mange av dere på denne dag! Amen.