Tilbake

Fattig for oss!
Av F. W. Hvoslef

Les: Luk. 2, 1 – 14

Innholdet av den oppleste tekst vil vi, for lettere å kunne bevare det, samle i en sum. Den sum kan uttrykkes med apostelen Paulus’ ord til korinterne: ”For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at Han for deres skyld ble fattig da Han var rik, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike” (2 Kor 8, 9).
Eller skulle vi ta feil, venner, når vi sier, at disse ord samler evangeliets innhold som i en hovedsum? Er det ikke så, at det evangeliet maler oss utførligere for øyne, det uttrykker apostelen med få ord? Er det ikke som om evangeliet vil si til oss: Se den Herres Jesu Kristi nåde, som for deres skyld ble fattig da Han var rik? Visselig, det er slik; måtte vi bare ha øye og sans for, hvor hellig, hvor dyrebart det syn er, som åpner seg for oss i det evangeliske vitnesbyrd.
Der ser du et lite barn, svøpt, liggende i en krybbe. Et så enkelt leie hadde vel neppe selv den fattigste iblant oss, hvor ringe og usselt det hus enn var som noen av oss først så denne verdens lys i, hvor hans eller hennes vugge sto.
Og enn klarere vil vi erkjenne, hvor fattig dette barn er blitt, når vi tenker på hvem Han var.
Visstnok var Han en fattig mors sønn; for Maria hadde bare lite av denne verdens goder, selv om hun var sprunget ut av en slekt, som engang satt på Israels trone. Men Hans far var Han som har allting i eie, Gud Fader, allmektigste, himmelens og jordens skaper.
Legger vi oss dette på sinne, da vil vi rett gi apostelens ord makt, at Han har blitt fattig da Han var rik. For hva skulle vel kunne overgå Hans rikdom, som var den allmektige Guds enbårne Sønn, delaktig i all sin Fars herredom og makt? Hva skulle vel kunne mangle Ham, som tronet hos sin Fars høyre hånd fra evighet av, som eide all Hans uutgrunnelige kjærlighet og var salig i Hans og Åndens samfunn? Hvor rik Han var, kan vi ikke engang rett forstå, så lenge vi ferdes her på jorden, hvor all rikdom, selv den største, likevel bare er for armod å regne mot den rikdom som Han kunne kalle sin.
Allerede det å fødes som et menneske var for Ham å bli fattig da Han var rik, og likevel så ville Han ikke bare dette, men ville gå inn i de usleste kår, som menneskelivet har å by på. Og hvorfor? Apostelen gir svaret: ”For deres skyld,” sier han.

For oss!
Av F. W. Hvoslef

Les: Luk. 2, 1 – 14

I det indre vil Han virke forandring og således gjøre alt nytt, nemlig innenfra utad, så vi også ser på verdens ting med andre øyne, og arbeider med et nytt sinn i vårt timelige kall.
Men når det nå lykkes for Ham å å bringe oss til å vende våre øyne innad på oss selv, hva er det så vi ser der inne?
Å, det er ikke noe lykkelig sinn, som åpner seg verken for deg eller meg, min bror; for der ser vi fra fallet fra Gud, ser synden. Den var det som gjorde, at hyrdene fryktet såre, da Herrens engel sto for dem, og Herrens klarhet skinte om dem i den mørke natt.
Også vi må frykte, når vi ser synden; for når vi ser den rett, ser vi også, at Gud er vred over den. Var det da ikke åpnet noe annet syn for oss, så var vi såre fattige, såre ulykkelige. For hvem kan vel være fattigere enn den, som mangler Guds nåde og velbehag? Hvem kan vel være mer ulykkelig enn den, som ser, at han har pådratt seg sin Fars rettferdige vrede og ikke vet noe råd eller eier noen kraft til å vinne Hans velbehag av seg selv?
Men det er åpnet et annet syn for oss. ”Frykt ikke!” sier engelen, ”For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids stad.”
Det himmelske sendebud peker for hyrdene og for oss på barnet i krybben. Far Hans milde barneåsyn ser vi den himmelske Fars nåde og vennlighet lyse oss i møte. For det var for vår skyld, Han ble et menneskebarn, for at vi skulle bli Guds barn, - det var for oss Han levde et helt menneskeliv fra krybben i Betlehem til korset på Golgata, et menneskeliv som var hellig i sin inngang, hellig i sin fremgang, hellig i sin utgang.
Tror du på Hans navn, min bror, da behøver du ikke å frykte for dine synders skyld; for da har du alle dine synders nådige forlatelse, og med syndenes forlatelse har du rettferdighet for Gud, med rettferdigheten liv, med livet kraften til en gudelig vandel og hjertets fred, og med det guddommelige liv også garanti for den kommende evige herlighet. For alt dette er innesluttet i Sønnen, fordi hele guddommens fylde bor i Ham.
Men når du eier alt dette, da er du, den fattige, blitt rik, rik på indre og evige goder, og ved Hans nådige bistand, som begynte den gode gjerning i deg, skal disse goder følge deg og tilta til din siste stund, følge deg hinsides graven og da først lyse rett i sin fulle herlighet.