Tilbake

Seier ved Ham!
Av H. Halvorsen

Men da Herodes var død, se, da viste en Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt, og sa: Stå opp, ta med deg barnet og dets mor og dra til Israels land. For de som ville barnet til livs, er døde. Og han stod opp, tok med seg barnet og dets mor, og kom til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, var han redd for å dra dit. Varslet av Gud i en drøm, drog han til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret, for at det skulle bli oppfylt som var talt ved profetene, at han skulle kalles en nasareer. Mt. 2, 19 – 23

Akkord med Satan er fall fra Gud. Derfor, venn, vil du bevare deg ren på Jesu Kristi dag, så fly fienden, før han har nådd Jesus i din sjel.
Under hvilken skikkelse han så møter deg – og din samvittighet skal trofast varsle om hans nærhet – fly ham, som du flyr for ild; fly ham som Josef (for Potifars hustru), fly ham som Jesus, fly ham, som alle de flydde ham, som i dag er kommet til hvile i Hans evige rike!

Men tung er denne flukt, venn, Herrens ord tier ikke om det.
Når verden lokker, så maler den alt så herlig og lett; men på bunnen av dens beger er likevel bitterhet og sorg.
Annerledes med den Herre Jesus. Han forlanger av oss, at vi som forstandige bygningsmenn først skal sette oss ned og beregne, hva vår frelses bygning koster, så ikke verden ved vårt frafall skal kunne spotte og si: ”Denne mann begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!” (Luk 14, 30).
Og bergningen viser, at det ikke koster oss lite. Det kan komme til å koste oss det ”høyre øre og den høyre hånd,” når de frister oss; det kan komme til å koste ”far, mor, hustru, barn, brødre og søstre,” når de stiller seg i veien for sjelens evige frelse; ja, det kan til og med komme til å koste ”vårt eget liv,” når Kristi kjærlighet krever det.
Sett deg da ned og beregn, min venn, om det koster deg for mye! ”Det overgår mine krefter,” sier du. Ganske visst; har du ikke annet å stille frem mot din fiende enn dine egne krefter, så kan du straks legge ned dine våpen. Men vet du da ikke, at Herren har stilt sine krefter til din rådighet? Vet du da ikke, at vi synger i vår gamle salme:

Vår egen makt er intet verd,
Snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
Som Herren selv har kåret.
Vil du Hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
Den høvding for Guds hær,
I Ham kun frelse er.
Han marken skal beholde.

Ta derfor Ham med i beregningen.
Du kjemper altså ikke alene, men Kristus kjemper i deg. Derfor krever Hans egen ære, at du seirer. Og det vil skje; for Hans navn er ”Veldig Gud” og ”herredømmet er på Hans skulder” (Jes. 9,6).
Derfor, venn, vend blikket til Ham! Fyll din sjel med Hans hellige, rene bilde, slik som det blir åpenbart deg i Hans ord; foren du din sjel med Ham, slik som Han treder deg i møte i den hellige nattverd; treng deg inn på Ham i ditt lønnkammer og led Hans rike nådes strømmer inn i ditt hjerte!
Da skal fiendens makt brytes. Din sjel kan jo ikke bære to sterke førelser på en gang, og der hvor Jesu bilde står malt, der må Satans krefter vike.
Ja, Han gir oss seier, - Gud være lovet for det! Jesus er det panser som omgir oss, de våpen som beskytter oss, den festning som skjuler oss. Hvor er da den makt i verden, som kan rive saligheten av vår hånd? Vi er visse på, at ”verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom. 8,38-39).
Og når vi så er kommet innenfor porten der, ”hvor Gud skal tørke bort hver tåre fra våre øyne. Og døden ikke skal være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer” (Åp. 21,4), mon vi da vil beklage oss over, at vår kamp var for tung? Nei, venner, da har vi bare rom for én følelse, takk til Ham som ga oss seier ved Jesus Kristus, vår Herre. Amen.