Jesu navn
Av Jonas Dahl
Da åtte dager var gått, og Han skulle
omskjæres, fikk Han navnet Jesus, som Han var kalt av engelen før Han ble
unnfanget i mors liv. Luk. 2, 21
Å du navn over alle navn, hvordan skal jeg prise og berømme deg rett?
Å du dyrebare Jesus som vil være min Jesus, min frelser og min forsoner, hvordan
skal jeg synge deg en høysang som tilbørlig er? Fordømmer min arvesynd meg, så
bærer du navnet Jesus, min frelser; fordømmer hele mitt syndebesmittede liv meg,
du er likevel min Jesus, min frelser; truer trengsler og død meg, du er likevel
alltid Jesus, min frelser; venter meg endelig engang den store dommens dag, du
bærer likevel også da, der oppe i skyene, det samme, høylovede navn: Jesus, min
frelser.
Derfor trykker jeg ditt navn til mitt bryst; i Jesu navn er jeg døpt, på Jesu
navn tror jeg, i Jesu navn lever jeg, i Jesu navn dør jeg, og i Jesu navn går
jeg for dommen.
Nå det navn, o Jesu som
Du for meg har villet bære,
La det meg i tanker være,
Hvor jeg går i verden om,
Og i dødens siste dvale
La de kvege sjel og sinn,
At jeg må om Jesus tale,
Til jeg går i himlen inn.
Amen i det samme Jesu navn, Amen.
Frelsernavnet Jesus
Av Jonas Dahl
Du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal
frelse sitt folk fra deres synder.
Mt. 1, 21
En frelser fra synd. Ikke først fra fiender og fattigdom og sykdom.
Ikke først fra de ytre plager. Men innenfra utad. Først fra alle onders rot. I
Hans navn og i Hans person innbyr og betrygger Gud de angerfulle og urolige
synderhjerter. Han frelser sitt folk fra deres synder.
”Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har
forklaret Ham” (Joh. 1,18).
Han har forklaret Ham både som den rettferdige og den barmhjertige i én person.
Så den usleste synder kan tro trygt på, at barmhjertighet er blitt ham til del
og skal bli ham til del.
I sitt liv og i sin død har Jesus vist oss Guds barmhjertighet mot hver synder
som begjærer den. Som Jesus var, slik er Gud.
Ingen synder har forstått
og grepet dette bedre end apostelen Johannes, som lå opp til Jesu bryst og som
siden skriver: ”I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han
har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder” (1 Joh. 4,10).
Herre Jesus, vær vår Frelser fra syndens makt og syndens frykt. Amen.
Ennå et
år!
Av Jonas Dahl
Herre, la det få stå også dette året. Kanskje
bærer det da frukt neste år. Luk. 13,
8 - 9
Det er en som ber for meg og er langmodig. Ellers var jeg forlengst fortapt.
Det er et gripende ord dette om treet. Det forjente ikke å spares.
Egenkjærlighetens frukter rødmer på alle greiner.
Tenk hvor mye selvgodhet og egenvilje og likegyldighet og tross og sløvhet og
ukjærlighet egenkjærligheten har avsatt. og tenk, hva som er forsømt, av
lydighet, av troskap, av ydmykhet, av kjærlighet til nesten, av omsorg for
andre, av kamp mot de lave begjæringer, av fremskritt mot Jesu mål og mot
himlens mål, mot en fast, kristen personlighet.
Hvordan skal jeg løfte hodet uten tilgivelse. Jeg vil sukke: ”Spar meg og grav
om meg Herre!” Gudskjelov, Jesus svarer: ”Jeg vil spare deg og grave om deg.”
At jeg ennå i dag lever, og lever i Hans menighet er tydelig svar nok fra Hans
side. Måtte viljen være likeså fast fra min side. Da skulle selv mitt tre ta
seg herlig opp.
Ja hjelp meg, Herre Jesus. Grav og gjød om mitt livstre med din kjærlighet. La meg daglig suge saft fra deg og gi frukt på jorden. Ta fra himlen gjennom ditt hus’ goder, Ord og sakrament, så mitt kristenliv kan skyte nye, friske skudd. Herre se daglig om meg. Amen.
Livskraft
Av Jonas Dahl
Han skulle kalles en nasareer.
Mt. 2, 23
Selvfornektelse er livskraft.
Ikke verdens selvgode selvbeherskelse, men kristen selvfornektelse.
Den første kristne menighets idealitet, eller Augustins eller Frans av Assisi's,
kommer av deres selvfornektelse. Dem må vi ligne, om ikke i hengivelsens og
forsakelsens form, så i dens kjerne; som de lignede Nasareeren.
Det er jo likedan i vitenskapen; den må ofre forutfattede meninger, ad
møysommelig vei søke det sanne, så Platon kaller vitenskapen en avdøen.
Kunstnerens arbeid når også først da fullkommenhet, når han glemmer seg selv og
får oss til å glemme ham selv for hans verk. Likeså i livet. Velsignet er den
som forstår det. Han har mot til å glemme det som er bak seg, og strekke seg
etter det som er foran. Han har mot til å dø med Kristus og vinne livet gjennom
den trange port - av nåde, ikke ved egen fortreffelighet.
Herre, gjør oss små i oss selv og gjerne også små i livet, når vi bare med deg
og ved deg også kan gå gjennom den lidelse til herlighet. Amen.