Tilbake

Ved tro på evangeliet!
Av G. Amundsen

Les: Luk. 2, 33 – 40

Stort og herlig er budskapet som har lydt for oss i disse dager, stort og herlig for hver sjel som lengter etter frelse fra sine synder og etter fred med Gud. ”I dag er det født dere en frelser,” ja en frelser fra synd og død, en frelser som vil ta på seg all vår syndeskyld og bære all vår straff, som vil gjøre alle syndens fanger til Guds frigjorte barn, gjøre fortapte syndere salige og åpne det lukkede paradis for hver og en som ønsker å komme tilbake.
se dette er jo budskapet, at Ordet som var Gud fra evighet, ble kjød og bodde iblant oss full av nåde og sannhet, - at Gud har elsket verden så, at Han har gitt den sin enbårne Sønn for å føre den fortapte menneskeslekt tilbake til samfunnet med sin Gud.
Skulle ikke dette budskap formå å smelte hvert synderhjerte, så det måtte synke hen i salig forundring over ”alle de ting som er sagt om Ham” og med hjertelig glede stemme i med den himmelske lovsang: ”Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag!”

Jo det burde så og ville også være det, hvis menneskene forsto litt av denne overvettes nåde. Men slik er det dessverre ikke. De fleste mennesker hører budskapet som om det ikke vedkom dem. De vedblir enten å vandre sikre frem på syndens og verdens veier, eller de vil hjelpe seg selv ut av sin elendighet.
Av den gamle Simeons munn hører vi i dag, at frelseren ikke blir alle til oppreisning, men mange endog til fall. Og slik går det.
Der hvor evangeliet forkynnes, finner det, - Gud skje lov! – alltid noen hjerter som trette av syndens og lovens trelldom griper det som frelsens budskap og suger inn dets legende kraft for deres syke hjerter, med begjærlighet. For disse blir Kristus til oppreisning. I Ham finner de det de søker: Syndsforlatelse, fred med Gud og ved det lyst og kraft til å hengi seg selv i Hans tjeneste og har nå salig glede i den mottatte nåde og håp om herlighet hos Gud.

Men det finnes også alltid slike som er så mette i seg selv, så selvhjulpne i sin egen rettferdighet eller så opptatt av verden og dens sorger eller gleder, at evangeliet om frelsen i Kristus ikke finner noe rom hos dem. For dem blir Kristus i det minste likegyldig, og dersom sannheten trenger dem nærmere inn på hjertet, så må den, så fremt de ikke vil bøye seg for den, bli dem til anstøt. Se for alle slike blir Kristus til fall.
Hvor skrekkelig vokser ikke den vantro verdens syndeskyld ved å forakte og støte fra seg slik nåde!

”Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord. Hvor meget verre straff tror dere da den skal aktes verd, som har trådt Guds Sønn under føtter og foraktet paktens blod, det som han ble helliget ved, og har spottet nådens Ånd?” (Hebr. 10,28-29).
Ja, på Kristus deler menneskeheten seg, idet noen antar, andre forkaster Ham, og på det forhold som enhver har stilt seg til Ham og Hans nådetilbud i, beror hans evige skjebne. ”Det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag” (Joh. 12,48).

Til hvilken av disse klasser hører nå du, kjære menneske? Hva har det glade budskap virket på deg? Skal det bli deg til fall eller til oppreisning? Tenk på, at på dette beror det, om du skal frelses eller gå fortapt for evig!
Du er kanskje en av disse vise, for hvilke Kristi evangelium er en dårskap, eller av de rettferdige, som ikke har behov av omvendelse, og for hvem det derfor er et anstøt, - eller av de rike som har så nok i seg selv eller i denne verdens goder, at du ikke føler noen hunger etter noe mer – se, da har budskapet lydt forgjeves for deg. Du har ved din forakt for evangeliet støtt fra deg den hånd som var rakt ut til din frelse, og ved din hårdhet samler du deg selv vrede på vredens og Guds rettferdige doms åpenbarings dag.
Så våkn da opp, mens det ennå er tid, og stå opp fra de døde, så Kristus kan lyse for deg!

Men for deg, du bedrøvede sjel, som lengter etter fred, for deg som ser og føler deg fortapt under lovens strenge dom, - som ser, at du ikke kan hjelpe deg selv, ja kanskje er aller mest bedrøvet over den største av alle synder, at du hittil har foraktet den Herre Jesus og nåden i Ham, du som din synd er blitt en byrde for,, en byrde som du ikke makter å bære lenger, for deg vil nettopp julens budskap bli et riktig fredens evangelium. For deg vil Jesus bli til oppreisning. Du vil finne i Ham, alt det ditt hjerte begjærer, og Ordet fra Ham og om Ham vil bli din største skatt i liv og død. Du vil med salig forundring daglig høre alle de ting som blir sagt om Ham; du vil i dette Ord daglig drikke av de levende strømmer og alltid på ny finne legedom, fred og nye livskrefter for din sjel. Du er oppreist av ditt dype fall i Ham, blitt gjenfødt til liv i Gud, og derfor er det nå en trang for deg å ære Ham i ord og gjerning og lik hin gamle profetinne ”tjene Ham med faste og bønn natt og dag.”
Da blir du selv en levende vannkilde, som forstår å trøste andre bedrøvede sjeler med den trøst som du selv er trøstet av Gud med, og du vil da ikke kunne unnlate å tale og vitne om Ham for ”dem som venter på forløsning.”
Vel vil du ennå få smake mang en sorg, ja ”egen sjel skal et sverd gjennombore,” når du må se Hans hellige navn vanæret i verden, og syndens og vantroens krefter røre seg kraftig i og utenfor deg; men dette vil drive deg enda inderligere til Herren, og Han vil gjøre deg ”sterk i ånde” til å bære, det som legges på deg og ”full av visdom” til å innrette ditt liv til Hans ære, og ”Guds nåde vil være over deg” til alle tider, og når du så har fullført alle ting eter Herrens lov,” og din prøvetid er omme, da får du fare hjem og se din frelser i evighet, og da ikke bare leve, men endatil regjere med Ham i Hans rike.
Å, først da skal du rett forundre deg og takke Ham i evighet.

Så vær oss nådig, kjære Herre Jesus! La ikke ditt evangelium, som er gitt oss til liv, bli noen av oss til død og dom. Gjør oss ved din Ånd fattige i ånden, hungrende og tørstende etter rettferdighet, og mett oss så med nådens rike gaver her og med evig herlighet hisset. Amen.

Videre i fred
Av G. Amundsen

Les: Luk. 2, 25 – 32

Det er en alvorlig stund, når vi nå står i ferd med å si det gamle år farvel. Vi er igjen kommet et langt stykke fremad på vårt livs vandring, et langt skritt nærmere død og grav. Den tanke må i en slik stund trenge seg inn på oss med makt, at en gang, kanskje snart, vil vårt siste år, vår siste dag være til ende. Hvordan vil det da være med oss?
Hva har vi å gjøre for at denne stund kan bli god? Vår tekst viser oss dette. Den gamle Simeon står ved sitt livs ende med den glade bekjennelse: ”Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred!” – for han hadde jo verdens frelser i sine armer; det var hans livs mål, hans høyeste ønske, å se Herrens salvede, før han lukket sine øyne. Og han fikk se Ham; hva skulle han så ønske mer?
Har også du, kjære sjel, dette ønske, så skal det oppfylles også for deg; du skal finne din frelser, og har du Ham, da kan du ikke bare trede over fra det gamle og inni det nye år i fred, men også, når det er Guds vilje, lukke ditt øye i døden; for du eier det evige liv i den Herre Jesus.

Så si da ikke farvel med det gamle år, før du også har sagt farvel med din synd, din vantro og ditt fredløse hjerte, - før du med troens armer har omfattet din frelser og sett Hans frelse; men når dette er skjedd, da har du fred, fordi du vet, at om du lever eller dør, så hører du Ham til.
Det gi oss Gud i Jesu navn! Amen!

Nåde over nåde!
Av G. Amundsen

For av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklaret Ham. Joh. 1,16-18

Ja, nåde er det Herren har beredt oss i sin Sønn. Nåde er det Han gjennom julens budskap tilbyr og gir.
Og hva er det vel vi arme syndere skulle trenge mer til enn dette, vi som av naturen er vredens barn og under Guds dom.
Men derfor ble Hans navn kalt Jesus, frelser, for at hver nådehungrig sjel skal finne mettelse i Ham, finne fred med Gud og evig liv i Ham.

Har du funnet disse rike skatter, kjære sjel? Har de svunne dager, det år som nå er tilendebrakt, lært deg å kjenne din Herre Jesus som den, som er full av nåde og sannhet, og har du lært å øse av denne nådens rike kilde, da kan du med trøstig mot fortsette vandringen inn i den mørke, ukjente fremtid.
Du skal finne at denne kilde flyter daglig like rik og fri, ja du skal for hver ny dag gjøre nye og rikere erfaringer, du skal finne den ene åpenbaring av denne nåde rikere enn den annen; du skal motta av Hans fylde nåde over nåde.

Men har du ennå ikke disse daglige erfaringer, så kommer det av det, at du ennå er hildet i løgnens bedrag, har latt mørkets onde ånd forblinde deg, så du verken kjenner deg selv eller den Herre Jesus.
Så våkn da opp, mens det er tid, så Kristus kan lyse for deg! La sannheten frigjøre deg fra ditt gruelige selvbedrag, og når du da i din syndenød vender deg til Ham, skal du lære Ham å kjenne som synderes venn og frelser, motta av Hans fylde nåde over nåde.
Da lysner fremtiden for deg, og du skal lære Ham mer og mer å kjenne; Han skal da daglig vokse for din sjels øye, og du selv avta, inntil du selv forsvinner, og Han alene blir din sjels ett og alt!
Herren gi oss alle sin rike nåde for sitt navns skyld! Amen.

Ennå et år
Av G. Amundsen

Les: Luk. 13, 26– 9

La det stå også dette år! Det er den kjære Herre Jesus som ved sin kraftige forbønn hos Faderen hittil har holdt den straffende rettferdighet borte fra mang en synder, som innpodet i den Herre Jesus fra barndommen av burde ha båret frukt for Herren.
Ja Herren har gitt oss sin Ånd, plantet oss inn i sin vingård på jorden og venter derfor også å finne Åndens frukter. Har Han funnet dem? Det mangler jo ikke på, at den himmelske vingårdsmann har pleid oss rikelig. Hvilke frukter har Han funnet? Akk, hos mange kjødets frukter i stedet for Åndens, et vesen som selv den ærbare verden fordømmer; hos andre et ytre rettskaffent liv; men er dette alltid grunnet i, at vi suger vår næring av den levende kilde? Akk altfor ofte er det en frukt av vår egenkjærlighet eller i bedre fall lovens gjerninger, noe som alt sammen ikke gjelder for Gud. Han krever frukt av sin nåde mot oss. Og hvert tre som ikke bærer god frukt skal hogges ned og kastes på ilden.
Og når Herren hittil har spart oss, så er det fordi Han venter på vår omvendelse. Skjer ikke slik omvendelse, så må straffen komme.

La oss prøve oss selv for Guds åsyn og ennå i dag gripe den nåde som bydes oss, så skal vi motta Hans Ånd med nye livskrefter, som vil utfolde seg til Guds ære.
Herre Jesus, forlat oss ikke, før du har fått frelse oss alle! Amen.

Fri!
Av G. Amundsen

Les: Gal. 3, 23– 29

Ja, lovet være Herren som sendte sin Sønn og gjorde Ham til frelser, for å løse oss ut av lovens tunge fangenskap og nå forkynner rettferdighet av troen.
Som frigjorte fra lovens forbannelse har vi funnet fred og frihet; vi er ikke lenger under tuktemester, for Herren har gjort oss til barn. Og denne nåde er fri for alle. Du kan være hvem du vil, ved troen på Jesus er du frelst og salig; for du er Abrahams avkom og arving til alle Herrens løfter.
La dette være vår trøst og vår støtte under vandringen i det nye år, og vi skal finne, at Herren er trofast, og at Hans løfter alle er ja og amen i den Herre Jesus.

Men du sjel som er trykket av din syndebyrde, su som ennå er innesluttet under loven, å forlat nå ditt fengsel; se Jesus har løst dine lenker og åpnet døren til frihet og glede. La da ikke syndens byrde holde deg borte fra din frelser. Det er meget mer Guds mening, at den skulle tvinge deg hen til Ham, og i det øyeblikk du overgir deg til Ham, faller lenkene av deg og du er et frigjort Guds barn.
La nå julens glade budskap bevege deg til det, og du vil med det nye år begynne et nytt liv i fred og frihet. Amen.

Frelse i Jesus alene...
Av G. Amundsen

Les: Ap.gj. 4, 8– 12

Det er ikke frelse i noen annen. Forgjeves søker du, kjære sjel, på noen annen vei enn ved troen på den Herre Jesus å finne frelse fra dine synder og fred for ditt arme hjerte.
Søker du hjelpen i deg selv og vil gjøre deg hellig og rettferdig ved egne forsøk, da må du vite, at hvis det er alvor og ærlighet i din sjel, da vil du ved dette arbeid bare forøke din elendighet; da er du under lovens forbannelse.
Søker du hjelp og trøst hos andre mennesker utenfor Jesus, da er du lik den mann som tigget om almisser ved templets dør. All verdens trøst blir forfengelig, hva slags den enn er av.
Men går du til Jesus, da skal du ikke gå forgjeves; for Hans navn ble kalt Jesus, fordi Han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Så kom da til Ham, du samvittighet som er engstet av synden; kom og senk deg ned i Hans kjærlighet! – der kan du drukne din synd og din onde samvittighet, og du skal, lik hin lamme mann, få nye livskrefter med fred og glede, og du skal som han kunne springe av fryd og prise Gud.

Kjære Jesus! La din Ånd dra oss til deg, så vi må helbredes! Amen.

Hold Kristi kors enhver for øye,
Som på sin gjerning stoler trygt,
Og den, som ydmykt seg nedbøye
Med hjertet fullt av syndens frykt,
Som engster seg for dom og grav,
Gi korset til oppreisnings stav!