Tilbake

 

Evangeliet for fattige

Av D. L. Moody

 

 

Les: Luk. 4, 16 – 22

 

Hvem skal evangeliet forkynnes for?
Det er et slags folk som synes, at evangeliet er svært godt for drankere, tyver og lasaroner. Selv er de egenrettferdige nåtidsfariseere, som ikke behøver det.

Men evangeliet er for alle. Det var noe nær det siste Guds Sønn sa på jorden ”Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!” (Mrk. 16,15).

Når vi kommer til evangeliet, er det ingen forskjell; rik og fattig betjenes på den samme måte – de lærde og de ulærde, alle har bare den ene og samme vei, som de kan komme inn i Guds rike gjennom, og det er ved å tro på den Herre Jesus Kristus.

Nå uttalte Jesus disse ord, etter at Han hadde smakt døden for alle mennesker. Getsemane lå nå bak Ham; Golgata med all dets gru var passert; Han var nettopp ferdig til å gå hjem og innta setet ved Faderens høyre, og Han ga nettopp disiplene sitt avskjedsbudskap. Han ga dem deres livskall, å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for all skapningen: ”Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt” (Mrk. 16,16).

 

Jeg synes jeg ser hele hin lille skare, som sto omkring Ham, hine ulærde menn fra Galilea, disse fiskermenn som hadde hatt selskap med Ham i tre år. Jeg ser tårer trille nedover kinnene deres, idet Han talte om å forlate dem; og en av dem sto visst og tenkte på, at Han ikke kunne mene det – for Jesus hadde et vanskelig arbeid med å få dem til å tro, at

 

Evangeliet skulle forkynnes for hedningene.

 

Det syntes, som om jødene ville beholde evangeliet bare for Palestina. Men ved Guds nåde strømmet det utover. Det måtte strømme ut til hele verden, fordi Jesus hadde gitt befaling om det, og disiplene skulle gå til alle verdenshjørner med evangeliet.

Men jeg kan tenke meg Peter si: ”Herre, skal jeg virkelig forkynne evangeliet for dine bødler i Jerusalem?” Og at Jesus svarte: ”Gå og let opp nettopp den mann som satte den pinefulle tornekrone på mitt hode, og forkynn ham evangeliet. Si ham, at han skal få en krone i mitt rike uten noen torner; at han kan få sitte med meg på min trone, om han vil motta frelsen som en fri gave. Let opp den mann som spyttet meg i ansiktet og si ham, at han kan bli frelst ved mitt blod som fløt på Golgata. Gå og si til den mann som stakk spydet i min side, at frelsens vei er åpen. Si ham, at i mitt hjerte har jeg bare kjærlighet for ham. Gå og forkynn evangeliet for all skapningen!”

Og etter at Han var fart opp, ser vi Den Hellige Ånd komme ned på pinsens dag, og de begynte alle å forkynne. Se nå Peter stående der og forkynne Herrens evangelium for syndere. Og som Bunyan sier: ”Dersom en Jerusalemsynder kan bli frelst, så er det nåde for oss alle.”

Tror du Han spotter oss? Tror du Han forkynner deg evangeliet og holder tilbake fra deg kraften til å motta det? Evangeliet forkynnes nå for all skapningen. Og tror du ikke da, at Han er villig til å frelse enhver skapning på jordens overflate?

Å, for en fryd det er å forkynne

 

et evangelium som gjelder for alle.

 

 

 

Evangelium for alle!

Av D. L. Moody

 

 

Les: Luk. 4, 16 – 22

 

 

Å, for en fryd det er å forkynne

 

et evangelium som gjelder for alle.

 

Når jeg ser en stakkars dranker, - en tyv, - eller en straffange, så er det en herlig ting å kunne gå til ham med evangeliet; for jeg vet, at han kan bli frelst. Det er ikke noen som er kommet så langt eller er falt så dypt, at han ikke kan bli frelst. Over enhver av Guds kunngjøringer står det skrevet: ”Hvem som helst som.” Det inneslutter alle; ingen er utelatt. Én har sagt, at han heller ville lese ”hvem som helst” enn sitt eget navn – da han ellers kunne være redd for, at det gjaldt noen annen mann, som hadde det samme navn.

 

Evangeliet tilbys alle som har syndet og er uverdige. Alt hva en mann nå har å bevise er, at han ikke er verdig – og jeg vil vise ham, at Kristus døde for ham. Kristus døde for oss, mens vi ennå var i våre synder. Vi har alle syndet. Det er ingen som er rettferdig i seg selv, og det er ingen som ikke har brutt Guds lov. Derfor trenger alle en frelser, og det er ingen anledning til å bli frelst, med mindre man først vil innrømme, at man har syndet og er fortapt.

Det er fordi vi har syndet, at vi trenger evangeliet. Nå er evangeliet den beste tidende som kan nå oss: Jesus kommer for å gjøre oss salige.

Da Han begynte sin Bergpreken, ropte Han ut: ”Salig – salig – salig!” Da Han var ferdig til å vende tilbake til himmelen, løftet Han sine hender over hin lille skare og innvidde dem til saligheten.

Og slik kommer Han også til dere som er samlet om Guds ord, for å tilby dere og hjelpe dere til saligheten. Han tilbyr seg å være din redningsmann. Han

 

tilbyr å betale den gjeld, som du står i.

 

 

 

 

Han betalte!

Av D. L. Moody

 

 

Les: Luk. 4, 16 – 22

 

Han tilbyr seg å være din redningsmann. Han

 

tilbyr å betale den gjeld, som du står i.

 

Du skylder Gud en sum du ikke kan betale. Kan du noensinne få dette ut av dine tanker? Hva tenker du å gjøre med de synder du har begått?

 

Hva er ditt håp? Det er ikke noe håp, med mindre dine synder blir utslettet ved Jesus Kristus. Når Kristus betaler din gjeld, så er den betalt for all tid. Og dette er Bibelens lære – den herlige lære om Jesu stedfortredende lidelse. Han betalte løsepengen; Han døde i vårt sted.

 

Til enhver av dere som er en bankerott synder, kommer Jesus og sier: ”Jeg vil betale din gjeld.” Og det er nettopp, hva Han ønsker å gjøre for deg nå. Kom i hu, at Guds Sønn kom til verden for å frelse syndere, og at Han har makt til å forlate synden. Og Han har ikke bare makt til det; Han er også villig til å frelse, og Han higer etter å få frelse.

 

Men hvem vil motta frelsen? Kanskje noen vil si: ”Jeg tror ikke, at et menneske kan bli frelst så lett. Jeg tror ikke på disse plutselige omvendelser. Jeg tror ikke, et menneske kan komme til Jesus og bli frelst i et øyeblikk.”
Men hva er det Gud har gjort ferdig til oss? Er det ikke en gave? Jo, det ser vi av romerbrevet: ”Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom. 6,23).

Når nå et menneske blir frelst, må det være et øyeblikk, da han ikke har gaven, og det må være et annet øyeblikk, da han har den. Og slik er det. Det er en gave.

”Men må jeg ikke føle noe, før jeg kan bli frelst?” sier noen. ”Hvor mye må jeg oppgi først? Skal jeg da ikke først oppgi mine synder?” Å, du behøver ikke engang å oppgi dem; for når du har mottatt Kristus, vil de gå av seg selv. De vil flykte fra deg hen i din dunkle fortid. Men du

 

kan ikke gjøre det av deg selv.

 

 

 

 

Ta – for intet!

Av D. L. Moody

 

 

Veien til å bli frelst er ikke å utsette, men å komme og ta imot.

En dame sa engang til meg: ”De bruker så ofte ordet ”ta”. Står det noe om det i Bibelen? Jeg kan ikke finne det.” Jo, det står nettopp i Bibelen: ”Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann uforskyldt!” (Åp. 22,17).

Og når Gud sier: ”Han ta!” så vil Han se til, at han får.

Om du vil ta livets vann, hvem kan da stanse deg? All helvetes makt og all makt på jorden kan ikke stanse deg. Hvis det var nødvendig, ville Gud sende ti tusen legioner med engler for å hjelpe deg til kilden. Jeg sier deg: ”Hvis du ikke er frelst, så er det fordi du ikke vil være det. Du vil ikke komme til Ham for å få liv.” Det er hengslen på livets dør.
Dersom noen sier: ”Jeg vil stå opp og gå til Gud Fader,” så vil han ikke få vente lenge. Da den tapte sønn kom hjem, så var det ikke ved hjemkomsten, at forandringen fant sted. Det var langt borte i det fremmede landet, da han sa: ”Jeg vil stå opp og gå til min far.” Det første du må gjøre, om du vil til himmelen, er å

 

gjøre opp med deg selv, at du vil dit.

 

Og er du villig til å gå til Kristus, så er det ingen makt på jorden som kan holde deg borte.

De som sier, at de ikke kan komme, skulle være ærlige og bruke det rette ord og si, at de ikke vil komme.

Det er jo det vanskeligste et menneske har å gjøre, dette å bli en kristen; men på samme tid er det det letteste. Dette kan synes som en selvmotsigelse; men det er det ikke. Vanskeligheten består i det, at man ikke vil. Det sværeste et menneske har å gjøre, det er å oppgi sin egen vilje.

 

Å, venn, det er så lett å si: ”Jeg vil stå opp og gå til min far.” Det er også det fornuftigste, du kan gjøre. Er det ikke nettopp ufornuftig å holde seg borte? Kom like til Gud nettopp nå! ”Tro på den Herre Jesus, så skal du bli frelst!” Derfor

 

tro på Ham nå

              Og du skal bli frelst!