Tilbake

 

Jesu rop til syndere
Av Robert M’Cheyne

 

 

Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. Ordsp 8, 4

 

1. Dette er visdommens ord.

Visdommen i Ordspråkenes bok er ingen annen enn vår frelser og Herre, Jesus Kristus. Dette er klart ifølge kap. 1,23, hvor Han sier: ”Da vil jeg la min ånd velle fram for dere;” men Kristus er den som har Den Hellige Ånds gave.

Og igjen av kap. 8, 22, hvor Han sier: ”Herren hadde meg i eie ved begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i fordums tid,” og vers 30: ” - da var jeg hos Ham som kunstner, jeg var Hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for Hans åsyn.”

Ved disse ord menes ingen annen enn Jesus Kristus. Ordet som var hos Gud, og ved hvem alle ting er skapt.

 

2. Merk stedene, hvor Han innbyr.

Først: Han går ut på landet og opp over alle hauger og innbyr. Hen ferdes på hovedveiene og der hvor stiene møtes.

Annet: Han går inn i byen og på torgene, hvor folk mest samles for å avgjøre sine forretninger, og siden fortsetter Han sin gang i de fornemste gater og streder og roper ut sin velsignede sendelse.

 

3. Merk måten, som Han roper på.

Han roper høyt. Han stanser og med høy stemme forkynner Han sin sendelse, sin innbydelse. Han er lik de kjøpmenn som byr ut sine varer, først på torget og siden fra dør til dør; og aldri har noen kjøpmann vært så ivrig etter å få selge sine varer, som Jesus var i å tilby sin frelse til den falne menneskeslekt? – og i det 10 vers sier Han: ”Ta imot min formaning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap framfor utsøkt gull!”

 

4. Merk til hvem Han henvender sin innbydelse.

I vers 4, sier Han oss om dette: ”Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.”

Kjøpmannen byr bare sine varer ut til dem, som Han formoder vil kjøpe, men Jesus tilbyr sine til alle mennesker uten forskjell. Han tilbyr dem til alle Adams sønner, til enhver som er født av en kvinne; derfor: ”Den som har ører, han høre!”

Lærdom: Kristus tilbyr seg selv til frelse for hele menneskeslekten.

 

1.

 

Dette er den mest vekkende sannhet i Guds hellige Bibelord.

 

Det er en alminnelig tanke, at det å forkynne den hellige lov, er den mest vekkende sannhet i Bibelen, nemlig det ”som munne tilstoppes, og hele verden blir stående skyldig for Gud ved.” Og jeg tror i sannhet, at dette også er Guds mening med loven, å få syndere til å våkne opp av søvne, men for meg er det slik, at det er noe som er langt mer vekkende, og det er synet av en guddommelig frelser, som fritt tilbyr seg å frelse hver enkelt av hele menneskeslekten.

Dette ord: ”Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn,” er noe som måtte skjære igjennom selv et steinhjerte.

 

1. Hadde du levd i Noahs dager, da han bygde arken, og hadde du sett det mektige skip stående der åpent, ferdig og innbydende hele verden til å komme og få en sikker plass der, - ville ikke det ha vært det mest vekkende av alle syn?

 

2. Hadde du levd på den tid, da Jesus vandret omkring på jorden, og hadde du sett Ham ri nedad Oljeberget og stanse, da Han nærmet seg Jerusalem som lå fredelig ved Hans føtter, og sett Guds Sønn felle sine vemodige tårer over byen og hørt Ham si: ”Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne,” – ville ikke da den bange anelse om den ødeleggelse som ville gå over den ulykkelige byen, ha steget opp i ditt bryst?
Ville Han ha utgytt disse tårer for ingenting? Nei, sikkert ikke.  Han kjenner dagene av smerte som kommer over syndere, som ikke vil la seg frelse, en smertens dag, en dag som Han alene kjenner.

 

3. Nettopp slik, kjære venn, når du ser Jesus her vandrer om fra sted til sted, på berg og stier, fra by til by, fra gate til gate, og dør til dør, - når du hører Hans evige og alvorlige rop: ”Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.” Jeg roper ikke bare for å vise, at dere er fortapt, og at helvete ligger foran dere? Nei, jeg vil redde dere. Eller tror dere, at frelseren ville rope så høyt og så lenge, dersom det ikke var noen fare, eller det ikke var noe helvete i vente?

Merk dette, du sovende sjel og vær ikke lik Noahs samtidige eller Jerusalems innbyggere, men la Jesu gråt og ømme råd vekke deg.

 

1. Merk: Hvem det er som kaller på deg – det er visdommen!

Det er Jesus Kristus, i hvem alle skatter og visdom og kunnskap er skjult. ”Til dere, menn, roper jeg.”

Ofte kan en Herrens tjener legge Hans ord på ditt hjerte, og du kan gå hjem og si: ”Det var bare en tjeners ord, hvorfor skal jeg ta det så innover meg, når det bare er et menneskes ord?”

Vel, men her er ikke et ord av noen tjener, men det er Kristus selv som taler til deg. Det er ordet av en som nøye kjenner ditt hjerte og din historie, som kjenner både dine åpenbare og skjulte synder, dem du gjorde så vel i lyset som i mørket. Selv den mest hemmelige synd er kjent av Ham; men Han kjenner også verden, som er over deg og helvete, som venter deg. For Han har følt begge deler. ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

2. Merk stedene, hvor Han kaller på deg.

På veier og stier, på gater og streder, ute på gaten og inne på ditt værelse.

Har det ikke vært slik med deg? Har du ikke vært kalt på både i din Bibel, innen familien, i kirken og på bedehuset. Du har gått fra sted til sted, men frelseren har gått etter deg.

Du har gått på steder, hvor synd og dårskap er den daglige gjerning, og på steder, hvor Guds ord har lydd til deg, og Kristus har fulgt med.

- Du har vært i fare, nød og trengsel. Kristus har stått deg nær. Du har ligget på din sykeseng, Kristus har også vært der.

For fåret er stadig i fare; derfor må den trofaste hyrde alltid følge etter det.

 

3. Merk, hvor høyt Han roper.

Han kaller og oppløfter sin stemme, og har Han ikke også ropt på deg? Har Han ikke banket på din dør, ved advarsler i liv og død? Har Han ikke talt høyt til deg ved Ordets forkynnelse? Og har ikke Hans stemme undertiden lydd høyt til deg ved lesning av Bibelen?

 

4. Han roper til alle.

Hadde Han bare ropt til de gamle, så kunne den unge ha sagt: ”Det er ikke meg som trenger til frelse.”

Hadde Han bare ropt til de unge, da kunne de gamle ha sagt: ”Han er ikke en frelser for oss.”

Hadde Han bare kalt enten på den ærbare eller på det aldeles fordervede menneske, så ville nok en eller annen ha unnskyldt seg og sagt, at det gjelder ikke meg. Men Han roper på alle, og det finnes ikke én eneste person, uten at Jesus kaller på ham og innbyr ham; for alle er fortapt, de være unge eller gamle, rike eller fattige.

Du kan tenke eller tro om deg selv, hva du vil, Jesus kjenner sin fortapte stilling og derfor lyder Hans gjennomtrengende rop til deg: ” ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

 

Jesu rop til syndere
Av Robert M’Cheyne

 

Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. Ordspr. 8, 4

 

Kristus tilbyr seg selv til frelse for hele menneskeslekten.

 

2.

 

Det er den mest trøstende sannhet i Bibelen.

 

Når de vakte sjeler først hører tale om Jesus Kristus, forøker det vanligvis deres sorg. De ser klart, at Han er en stor og herlig frelser, men de mener også, at de har forkastet Ham, og de frykter for, at Han derfor ikke kan bli en frelser for dem.

Det er svært ofte, at vakte sjeler sitter og lytter til en herlig beskrivelse av vår frelser og Hans lidelser og død for syndere, men deres spørsmål er fremdeles: ”Er Kristus en frelser for meg?”

Nå til dette spørsmål svarer jeg: Kristus har av seg selv fritt tilbudt seg å frelse hele menneskeslekten. ”Til dere, menn, roper jeg.”

- Om det ikke fantes noen annen tekst i Bibelen til å sette mot i syndere og innby dem fritt å komme til Kristus, så måtte dette Guds ord overtale dem.

Det er ikke noe som misforståes mer av uomvendte sjeler, enn nettopp den ubetingede frihet til å få komme til Kristus. Så liten tanke og mening har vi ifølge vår natur om Guds frie nåde i Kristus, at vi slett ikke kan tro, at Gud tilbyr oss frelse i Kristus, mens vi er i en ond og fordømmelig tilstand.

Å, hvor trist er det ikke å tenke på, at så mange mennesker argumenterer imot sin egen lykke og ikke vil tro Guds eget urokkelige ord.

Mon hele Bibelen bærer vitnesbyrd om, at nåden i Kristus er fri og tilbys alle?

 

1. Da det jødiske folk var bitt av de giftige slangene, ble kobberslangen reist opp, slik at alle kunne se hen til den og bli frelst fra den visse død; og Kristus sier om dette: ”Likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.”

 

2. Tilfluktsstedene i Jødeland lå alltid på en høyde eller et berg, og deres porter sto åpne natt og dag for å ta imot de som var i trengsel.

Dette er et bilde på Kristi frie nåde og tilflukt, som tilbys oss.

 

3. Ved englenes åpenbaring for hyrdene på Betlehemsmarkene vises oss det samme: ”Se, jeg forkynner dere en stor glede for alt folket.”

Og den siste innbydelse vi har i Bibelen, er den frieste av alle: ”Og den som vil, han ta livets vann uforskyldt!”

 

Merk altså tekstens ord: ”Til dere, menn, roper jeg.”

Dette viser, at Jesus ikke er en frelser for djevelen, men for alle mennesker: enhver som har menneskelig form og bærer navn av menneske, tilbyr vår frelser sin frie nåde.
Det er ikke fordi vi har noen godhet i oss selv, at Kristus tilbyr seg å frelse oss, men ene og alene av kjærlighet til oss i vår fortapte stilling; og Satan har mange midler og bruker all sin makt for å hindre oss fra å komme til Kristus.

 

1. Noen innvender, det er ikke noe håp for meg. Det er ikke noe håp. Nei, for jeg elsker fremmede guder, så som penger, gods og gull, og etter disse får jeg nok gå. ”Jeg har begått slike store synder – Jeg er sunket så dypt ned i syndens mudder – Jeg har så lenge bare tjent mine egne syndige lyster, at det nå ikke kan være tanke for meg om å vende om. Nei, det er ikke noe håp for meg nå.”

Deg, min venn, svarer jeg: Det er håp for deg. Dine synder vil bli deg tilgitt av Gud for Kristi skyld. ”Hos Gud er meget forlatelse.”

Du har Guds eget ord for dette. Akk, hvorfor vil du la Satan forbli og fortrylle deg? Det er sant nok, du har vandret i synd alle ditt livs dager, men hos Kristus finner du ennå hjelp. Han kom for slike som deg, for du er en av den menneskelige slekt, og Kristus tilbyr sin frie nåde til hele menneskeslekten. ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

2. ”Jeg har ennå ikke hatt noen omsorg for min sjel. Inntil denne tid har jeg aldri lyttet til en gudstjeneste eller brydd meg om et ord av Bibelen. Jeg har ingen lyst til å høre noe om Kristus eller Gud eller om ting som angår evigheten.”

Deg svarer jeg: Ennå tilbyr Kristus deg sin hjelp, ennå er nåden helt fri for deg. Selv om du ikke har sørget for din sjel, så har likevel Kristus gjort det, og Han ønsker å frelse den.

Selv om du ikke har bekymret deg om Kristus, så bærer Han likevel omsorg for deg og strekker daglig sin hånd ut etter deg. Kristus kom nok ikke til jorden, fordi menneskene spurte så mye etter Ham, men Han kom, fordi vi var fortapt. Fordi du er fortapt, derfor søker Kristus så ømt etter deg for å være din frelser. ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

3. ”Ja dersom jeg var en av de utvalgte, så skulle jeg komme, men jeg frykter for, at det er jeg ikke.”

Deg svarer jeg slik: Det er en av Satans løgner som her vil sette deg fast igjen. Det er ennå ingen som er blitt salig, som er kommet til Kristus, fordi han visste på forhånd, at han var utvalgt, men han tok Gud på Hans ord, kom til Jesus og ble frelst. Gjør du det samme, og du skal skue Guds herlighet; ”for Han er trofast, som ga løftet;” - men jeg skal si deg noe om valg, og det er: ”Velger du Herren her i tiden, så blir du for evig Hans, men velger du Satan her nede til din herre, så blir du hans i evigheten. Valget står til deg, slik lærer Herrens ord.

Vil du ha liv så får du det; for Gud forlanger ikke mer av deg, enn det Han gir deg kraft til å utføre. La ikke Satan forvirre deg i dette, som han har gjort med så mange. Spør ikke og gruble ikke over, om du er utvalgt, men spør, om du er et menneske.”

 

4. Noen kunne kanskje si: ”Dersom jeg bare kunne finne mitt eget navn i Bibelen, da skulle jeg tro, at Kristus ville frelse meg, slik som Han kalte på Sakkeus. Han sa: ”Sakkeus, skynd deg og kom ned!” Han ropte på ham ved navn, og Sakkeus kom straks ned, og dersom Jesus ville gjøre slik med meg og nevne meg ved navn, så ville jeg straks løpe hen til Ham.”

 

Nei, deg svarer jeg: La oss se om Han ikke også har kalt deg ved navn. ”Til dere, menn, roper jeg,” sier Jesus. Nå, dersom Kristus hadde skrevet ned navnene på alle jordens menn og kvinner, så ville også ditt ha vært der, men i stedet for å skrive ned de enkelte navn hver for seg, så sammenfatter Han alle nav, enhver mann, kvinne og barn under ett, idet Han sier. ”Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn.”

Slik sett er også ditt navn i Bibelen. ”Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!”

 

5. ”Om jeg kunne angre mine synder og tro, at Kristus ville frelse meg; men jeg kan verken angre eller tro.”

Til deg sier jeg: Var du ikke et menneske, før du kunne angre og tro? Så er Kristus ofret for deg, før du begynte å angre; tro dog, at Kristus ikke har gitt seg hen for deg og din angers skyld, men fordi du er en ussel og fortapt synder. ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

6. ”Jeg frykter at tiden er ute. Hadde jeg kommet i mitt livs morgen, så hadde jeg trodd, at Kristus ville være tilbudt også meg til frelse, i min ungdom ved min første altergang, men nå frykter jeg for, at markedstiden er forbi, arbeidstiden er ute.”

Jeg spør: Er du ennå ikke et menneske, en av den menneskelige slekt?

Det er altfor sant, at du har avslått din frelser i mange år, men Han tilbyr deg sin frelse. Det var ikke ved din egen godhet, at Han ofret seg selv for deg, men det var, fordi du var en arm og fortapt skapning. Om du fremdeles er elendig og fortapt, så gjør Han det samme nå som før: Han tilbyr sin frelse; for ennå sier Han: ”Til dere, menn, roper jeg.”

 

Nå, kjære leser, hvem du enn er, mann eller kvinne, barn eller ungdom, - når du nå har lært, at den korsfestede frelser tilbyr deg sin frie nåde, at Han vil være din sikkerhet og rettferdighet, din tilflukt og styrke, å, så kom da og ta imot denne så herlige frelser, som alene kan fri deg, når de onde dagene kommer.

 

 

Jesu rop til syndere
Av Robert M’Cheyne

 

Til dere, menn, roper jeg, min røst lyder til menneskenes barn. Ordsprk. 8, 4

 

Kristus tilbyr seg selv til frelse for hele menneskeslekten.

 

3.

Det er den mest dømmende sannhet i Guds ord.

 

Da Kristus har gitt seg selv hen i døden, som offer for menneskene, og da Han er det eneste offer som tar for gyldig, er det klart, at alle som lever og dør uten å motta Kristus som sin frelser skal komme for dommen, - de kommer der, fordi de foraktet Guds Sønn. ”De som hater meg, elsker døden” (Ordsprk. 8,36).

Akk, det er en trist sannhet dette, som er livet for enhver troende sjel, men er døden for alle andre.. ”Dette er dommen!”
Vi har en søt frelser i den Herre Kristus. Når den uvitende hedning står foran Guds domstol – hinduer, afrikanere og kinesere, som aldri har hørt tale om det offer som Kristus har gjort for dem, så vil de ikke bli dømt slik som de, som levde og døde under evangeliets forkynnelse. Tyrus og Sidon vil ikke få den samme dom som Korasin og Betsaida og det vantroende Kapernaum.

Å, brødre! – dere er uten unnskyldning i Guds øyne, dersom dere leser dette og ennå blir i deres uomvendte tilstand. Herrens innbydelse har vært lagt frem for deg. Visdommen selv har innbudt deg til å komme, for at du kan bli reddet.
Dersom du går bort uten å tenke på, hvor din vei fører deg hen, vil din dom falle deg tung på din siste dag. Dersom Kristus ikke hadde kommet deg så vennlig i møte, så kunne du jo ha hatt noen unnskyldning, men nå har du ingen, ikke noe sted, hvor du kan skjule deg, og at du har foraktet Hans kjærlighet, blir deg en tung byrde i evigheten, og det er ingen der som kan ta av deg denne byrde.

Innvending: Ja det er sant nok, men mitt hjerte er så hardt, og jeg kan ikke tro; mitt hjerte er så henvendt på verdslige ting, at jeg ikke kan vende om til Jesus. Jeg er også født slik.

Svar: Alt dette tjener bare til å forstørre din synd. Det er sant, at du er født slik, og at ditt hjerte er lik den underste møllestein, men alt dette hjelper deg ikke, og om du fra din barndom har vært hardhjertet og vantroende, er det ingen grunn for Gud til ikke å dømme deg.

Dersom en tyv sto for skranken for en juridisk dommer og erklærte, at han ikke bare var og hadde vært en tyv, men at han var født tyv og også ville være det i fremtiden, så tror jeg ikke at denne omstendighet ville virke formildende på hans dom. Slik også du.

Å brødre! – dersom dere kunne dø og si, at Kristus aldri hadde vært tilbudt dere, så ville det gå en tåleligere dom over dere enn nettopp den, som venter dere.

Du kan nå selv bestemme deg enten for Kristus og vinne livet eller gå fortapelsen i møte for evig.

Ingen av dem som leser dette, er uvitende om Guds frie nåde i Kristus. Denne preken kan bli din lykke, og Gud gi, at det måtte skje; men se fremfor alt til, at dere ikke glemmer ordene av Ham som sier: ”Hvordan skal vi da unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?” Amen.