Tilbake

 

Det som vi hører og ser!
Av Laur. Larsen

Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Mt. 11,4-5

Dette var et godt budskap til døperen Johannes, som satt der inne i det mørke fengsel. Et budskap fra Jesus som løste alle tvilens spørsmål.
Det var herlige ting som man den gang så og hørte: Underlige helbredelser og en veldig evangelieforkynnelse.
De mange undere som Jesus gjorde, var tegn. Når Jesus åpnet de blindes øyne og oppreiste de døde, så var dette beviser for, at Han også hadde makt til å åpne de åndelig blindes øyne og gi de åndelig døde nytt liv.
Alle Jesu undergjerninger viste, at Han var Guds enbårne Sønn og verdens frelser.
Venner, vi har en herlig frelser. Hvilken makt og hvilken kjærlighet1

Blinde ser.

Her er mange åndelig blinde iblant oss. De ser ikke sin synd. De føler ikke sin elendighet. Og de ser ikke sin sjelefare.
De ser heller ikke Jesus. De kjenner Ham ikke personlig. De ser ikke Hans kjærlighet og makt.
Kanskje du, kjære leser, er en slik åndelig blind? Du kan komme til å se. Gå til din frelser! Rop til Ham som hin blindfødte: ”Herre, at jeg må bli seende!"
Ved sitt ord og ved sin Ånd gjør Herren deg seende. Hvis du ikke får se din synd, vil du aldri for alvor søke Herren og aldri få se Ham.
Men når du får se din sjelenød og din sjelefare og lengter etter lys, etter frelse – lengter etter å se Jesus og erfare Hans frelse – da åpner Han dine øyne. Da får du se, hvordan Han elsket deg, ja, ga sitt liv hen for deg.
Når du tror på Ham, faller det som skjell fra dine øyne – og du ser Ham klarere og klarere.
Hvilken glede og fred du får smake!

De døve hører.

Det er merkelig hvor døvt et verdensbarn er for Jesu røst og Jesu ord. Man hører godt, når man bare snakker om penger og fortjeneste, om vær og vind. Man kan også sitte i kirken eller i bedehuset og høre Guds ord, men man hører likevel ikke.
Men når Jesus ved sin Ånd får vekke hjertet opp, vekke sjeletrangen og vise sjelefaren, da begynner man å høre. Da blir man interessert.
Og får Guds ord riktig makt over synderhjertet, makt over deg, min kjære leser – å, da hører du med begge ørene, hører om synd og nåde, om Jesus Kristus, din frelser og venn.
Det er stort å få et øre som hører. ”Salige er de som hører Guds ord og bevarer det!"

De døde står opp.

Det er forferdelig å være åndelig død. Død i synder og overtredelser. Uten liv i Gud, uten bønn og uten trang til livets brød, og uten kraft til å vandre på Herrens veier.
Tusener og atter tusener vandrer her som slike levende lik og sender ut forråtnelsens stank og dødens ånde overalt!
Men Gud være lovet! Jesus vekker opp slike åndelig døde. De som hører Guds Sønns røst og vekkes opp av dødens ro og som i troen tar imot Jesus, de får et nytt, salig liv i Gud.
Et liv med ny erkjennelse, med salig fred i samvittigheten, med ny kraft i viljen, med kjærlighet til Gud og nesten.
Har du dette nye liv? I så fall vil du ha åndelig mat for hver dag. Jesus blir ditt livs himmelbrød.
Men da føler du trang til å arbeide for Herren. Da kan du gjøre den herlige disippelgjerning å fortelle til andre det, som du hører og ser i Guds rike. Gjør det! Her er mange som trenger til å høre om Jesus, vår herlige og mektige frelser.

Og evangeliet forkynnes for fattige.

Det er stort. Det samme evangelium har også vi, Jesu Kristi evangelium. Et evangelium, hvis kjerne og stjerne er Jesus selv, den korsfestede og oppstandne forløser.
Det kommer med all nådens rikdom til fattige, til usle og fortapte synderhjerter. De har ingen gjerninger som duger. Alt deres eget, deres beste som verste gjerninger er smittet av synd.
Men Jesu gjerning frelser disse fortapte som tror på Ham. De blir rike ved evangeliet, rike på nåde og fred og har alle åndelige velsignelser.
Og de blir også lykkelige i det jordiske liv, tilfredse og takknemlige for alt det de har fått av Jesus.
De er lykkelige i sitt arbeid, lykkelige i sitt hjem; for Herren er god imot dem og Hans miskunn varer evig.
Venner, kjenner dere denne lykke? Hvis ikke – hva er grunnen?
Så hør nå og se alt det Jesus gjør. Kom til Ham og bli hos Ham, så skal dere hver dag få rik anledning til å høre og se, hva vår herlige frelser gjør blant syndere!

 

Å følge Jesus
Av Laur. Larsen

Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Luk. 14,26

Kjære leser, vil du være en Jesu disippel?
Mange vil ikke. Man mener det koster for mye. Kravet som Jesus stiller til et menneske, er så altfor svært, sier man.
Ja visst, det koster mye. Og man bør regne ut omkostningene. Men si meg: Er de da så rimelig å tjene Satan? Koster det ingenting å elske verden og følge kjødets sterke lyster? Har kanskje ikke synden noen følger verken i tid eller evighet?
Vi hørte for noen år siden om et skrekkelig blodbad nede i Serbia. Den unge kong Aleksander og hans dronning Draga og flere med dem ble skutt ned og likene fryktelig lemlestet. Og samtidig hørte vi, at dette kongepar var lastefulle. De levde i synd. De ble altså ikke drept for sin rettferdighets skyld, men for sin ugudelighets skyld.
Deres nådetid var åpenbart omme, og straffens dag kom i en hast.
Hva kostet det ikke dette kongepar å leve i synden og begå urettferdigheter? De tok en ende med forferdelse og i sitt livs dager var de nok plaget av ufred og mørke anelser om en kommende straffedom.
Å, tenk å gå inn i evigheten slik uforberedt!

Ja, det koster mye å leve for verden og tjene synden.

Du har hørt om den rike bonde, som bare levde for denne jords forgjengelige skatter. Hvilke plager og bekymringer skaffet ikke rikdommen ham! Og plutselig ble han rammet av døden. Det kostet ham hans sjels frelse å leve uten Gud. Så dyrt måte han betale for sin gudsforakt, sin verdenslyst og sitt pengebegjær.
Et, drikk og vær glad! – det var hans løsen, men så våknet han opp med den rike mann i fortapelsens kvaler.
Ja, min venn, det blir dyrt å tjene Satan. Man har det ondt. Teten på drankeren, den usedelige, tyven og bedrageren! ”I dyre dommer” får de betale for sitt ugudelige liv.
Men da er det

uendelig bedre å tjene Jesus

og være Hans disippel. Det er salighet å høre Jesus til.
Har du prøvd det?
Jeg har prøvd det nå i en rekke år, og jeg er bestemt på å bli ved å følge Jesus helt frem til det store mål: Sjelens evige frelse og den fullkomne salighet i himmelen.
Men koster det da ikke svært mye? Min venn, selve frelsen er av nåde, og alt det vi trenger til liv og gudsfrykt, får vi hver dag. Vi får fritt opphold på reisen, et godt og utvalgt selskap bestandig, og til sist kommer det aller beste, når vi er fremme ved målet og står for tronen!
Ja, men alt det da, som må oppgis for Jesus Kristus, for å kunne være Hans disipler? Nå ja, det er sant. Alt må oppgis. Det er et svært krav som stilles her: Forsake, ja hate far og mor, hustru og barn, brødre og søstre og til og med sitt eget liv. Det betyr, at vi skal bryte helt med synden og oppgi samfunnet med våre kjæreste, i den forstand, at vi ikke følger dem på syndens vei, ikke lever mer som dem, borte fra Gud og vår frelser. De vil motsette seg vår omvendelse, vårt brudd med synden og Satan, de vil undre seg over, at vi ikke lenger kan følge dem i deres verdenslyst og kjødslyst, i deres verdslige higen og trakting, i deres fornøyelser og atspredelser.
De vil hate oss.
Men da gjelder det å handle med Herren og Hans bud for øye. Da må vi lyde Gud mer enn mennesker. Det var det Abraham gjorde, da han på Guds befaling ofret Isak. Han elsket Gud mer enn Isak.
Jesus må gjelde mer for deg enn far og mor, hustru og barn.
Ja, ditt eget liv, dette syndige, egenkjærlige liv må du gi hen i døden. Ikke skal du følge din vilje, ikke dine tanker, men Guds tanker, ikke din lyst, men Herrens velbehag. Forakt deg selv, så Gud kan bo i deg, herske over deg, lede deg ved sin Ånd og gjøre deg til et tempel for alle nådevirkninger.
Det er kravet.

Det er et stort og hellig krav.

Men det er nødvendig. Det er jo synden vi skal bryte med og kjempe mot, og synde skiller oss fra Gud. Syndene gir oss aldri en eneste glad dag.
Men når vi ved Guds nåde bryter med synden, avdør fra den, kjemper med den i alle skikkelser, og når vi gjør Guds vilje og lever i syndsforlatelsens nåde hver dag og har fred med Gud, da er vi lykkelige mennesker. Da er vi frelste mennesker.
Er det da ikke salig å være en Jesu disippel? Lønner det seg ikke godt å følge Jesus, å tjene Ham her nede i Hans rike?
Jo, det lønner seg godt.
Det koster kamp å følge Jesus, men på kampen følger seieren.
Ingen krone uten at han også kjemper. Hvem kommer sovende til æreskransen?
Også i det jordiske krav gjelder det:

Uten kamp ingen krone.

Hvor mye mer da også i det åndelige! Vil du bli salig, vil du engang bære livets krone på din panne, da kjemp, min bror og søster! Vil du til himlen, da følg Jesus!
Men først må du gå til Ham med all din synd og nød. Søk Ham, som en syk søker sin lege, som en fortapt sin redningsmann!
Bekjenn din synd og tro Guds evangelium, som sier deg, at Jesus er synderes frelser, også din frelser.
Da er du en Jesu disippel, og da vil du følge Ham!
Å, at mange ville følge Jesus! Det lønner seg godt.
Da er du salig her og hisset.

 

Forløsningsstunden
Av Lauritz Larsen

Les: Luk. 21, 25 – 36

Herren taler her om sin gjenkomst. Da skal Menneskesønnen komme i skyen med kraft og stor herlighet.
Denne gjenkomstens dag er forløsningens dag for Guds folk. Da skal også vi åpenbares med Ham i herlighet. Derfor, la oss være glade i håpet.
- Er vi Guds barn, da har vi et levende håp om herlighet hos Gud. Vi venter på vår evige arv, den fullkomne salighet hos Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Da skal Guds fredstanker med oss bli til fullkommen virkelighet.
- Derfor er Herrens gjenkomst menighetens salige håp. Under tidens trengsler, under alle våre troskamper, under livets stormer er det usigelig trøstefullt å vite, at

alt står i Guds hånd,

og, at alt er i bevegelse for å fremskynde Menneskesønnens dag.

Alt er i bevegelse, når Herren kommer, alt i naturens rike og i menneskeverdenen: Det skal skje underfulle tegn i sol og måne og stjerner; og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenninger bruser.
Mange mennesker skal da føle en navnløs gru for det som kommer over jorden. De skal føle at grunnvollen ryster under dem,, og at jordisk eiendom og verdslige gleder ikke har sikret en lykken. Da skal de føle, hvor forferdelig lettsindig det var, at de ikke fikk plantet sine føtter på frelsens klippe.
- Men alle Guds barn skal glede seg til dagen, da Herren kommer igjen. For da blir det sommer. Da skal livet utfolde seg i sin kraft og ikke hemmes mer av kampen mot synden. Ikke mer noen fristelser til utroskap mot Herren, til hovmod og ukjærlighet! Ingen sorger, som piner, ingen livets nød, som gjør en trett, ingen tårer! Da kan ikke Satan anklage oss mer. Og da er døden oppslukt til seier.

Alt skal bli nytt. Det indre, skjulte liv med Kristus skal da åpenbares i all sin herlighet. Kjærligheten skal bli fullkommen og gleden i Herren uavbrutt. Freden skal være uten ende og alle våre tanker, vår vilje og vår fantasi være helt under Kristi herredømme. Da skal vi se og kjenne Jesus som Han er, ansikt til ansikt!

De mange millioner brødre og søstre, som er døde i Herren, skal da oppstå med nye, forklarede legemer. Vårt fornedrelseslegeme skal bli til et herlighetslegeme. Og vi skal bli

overkledde med vår himmelske bolig,

det nye oppstandelseslegeme.
Da skal vi bo under den nye himmel og på den nye jord, hvor rettferdighet bor. Ingen urett pletter den, ingen krig, ingen fattigdom og undertrykkelse, ingen vinterstormer skal herje den.

Men er ikke dette fantasibilder! Nei, nei, det skal bli til salig virkelighet, når Jesus kommer igjen. Herrens ord er sannhet. Himmel og jord skal forgå, men Herrens ord skal ingenlunde forgå.

Gled deg da i dette håp! Rett deg opp og løft ditt hode; for din forløsning stunder til.

Men det er sant – forut for Herrens komme vil det være mange slags nød og trengsler. Nettopp i den siste tid, når Guds rike kjemper sin kamp med mørkets rike til ende, vil trengslenes bølger gå høyt. Ondskapens makter vil da gjøre sitt siste fortvilte stormangrep på Guds rike.
Men allikevel skal vi ikke frykte, ikke miste motet. Når Paulus skriver til de kristne i Rom, sier han ikke bare: ”Vær glade i håpet,” men også: ”Vær tålmodige i trengselen!”
Det samme sier også vi. Vi må gå

inn i Guds rike gjennom mange trengsler.

Korsveien er himmelveien. Jo høyere syndflodens vann steg, desto høyere løftet også arken seg opp mot himmelen. Under trengslene løfter håpet sine vinger. Når trengslenes bølger slår omkring oss, klynger vi oss fastere til frelsens klippe. Den rokkes ikke. Herrens sterke løfter svikter ikke. Trengslene er høststormen som driver Guds folk til korsets ly. Jesus blir oss under det alltid mer kjær. Og da heves vi opp til større frimodighet i troen, til inderligere bønn, til mandigere kamp, til større selvfornektelse, til mer årvåkenhet.

Jo mer vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender, dess mer ”retter vi oss opp” – dess freidigere går vi dagen i møte, den store forløsningens dag.
- Verden vil helst se nedad; den stirrer på de forgjengelige skatter, den usle vinning, de atspredende fornøyelser. Men vi vil som Guds barn følge oppmuntringen og rette oss opp og

løfte hodene i været.

La oss da søke det som er der oppe, og ikke det som er på jorden! La oss søke Jesus og frelsen i Ham! La oss stå fast på frelsens klippe og vente på Ham, som kommer i skyen med kraft og stor herlighet. For Hans gjenkomst er vår evige forløsningsdag!