Tilbake

 

Venter du brudgommen?

Av O. C. Iversen

 

 

Herrens komme vil skje plutselig, som det vil skje sikkert. Derfor gjelder det å våke og be, å ha hoftene ombundet og lampene brennende, å være løse, frie og bevisste. Herren kan komme i dag! Salig er den tjener, som lever mye med den tanke fremme i sin bevissthet, han vil i den ha en sterk drivkraft til å holde seg våken og beredt.

Mon det skulle være ille eller unaturlig å leve med denne tenke dagligdags?  Mener du da, at det er ille eller unaturlig for den brud, som venter sin brudgom, stadig å tenke: Mon han ikke kommer i dag for å hente meg? Eller tror du ikke snarere, det er en lyst og noe, som faller av seg selv for henne, å dvele med lengsel ved brudgommens snarlige komme?

Men det er sant: ille må det være for den, som har stjålet brudens navn, hennes drakt og smykker – hun må jo nemlig vite, at brudgommen kan hun ikke bedra.

For Herrens sanne disippel må det, - når det er ham om å gjøre, - bli liflig, styrkende og løftende å leve i den bevissthet: Herren kan komme i dag! For hykleren derimot og for den tjener, som er blitt utro, må det være en pine bare glimtvis å skue frem mot Herrens sikre og plutselige komme.

La oss til sist se etter, om vi er av dem, som gleder seg til og elsker Herrens herlige åpenbaring eller ei – bare for de første ligger rettferdighetens krans rede.