Det tilmålte brød!

   Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik. Åp 2:9

   Et tilsynelatende underlig ord dette som Herren her sier til menigheten i Smyrna. - Kan man være rik, når man faktisk er fattig?
   Som en liten gutt sa til bestemor: «Bestemor, jeg er rik jeg!» «Ja,» forsøkte bestemor seg noe usikker, «du har jo mye og -» «Nei, jeg mener ikke det,» sa gutten. «Hva mener du da?» «Jeg er rik, fordi det er så mange som er glad i meg!»
   Ja, se det er én form for rikdom.
   Smyrnamenigheten var fattig på jordisk gods, men nettopp derfor var den også blitt så rik i Gud! Og det er den største rikdom et menneske kan eie!
   Vi er ofte så jordbundne her, og tenker derfor nesten alltid på Herrens velsignelse som det å få den materielle velstanden øket. - Men Herrens velsignelse er fremfor alt annet å gjøre et menneske rikt i Gud! - Og da kan det til og med hende, at en må miste materiell velstand for å oppnå det.
   Vismannen setter opp Skriftens ideal for oss, idet han vitner og ber: «Gi meg ikke armod, og heller ikke rikdom! La meg ete mitt tilmålte brød, for at jeg ikke skal fornekte deg når jeg blir mett, og si: Hvem er Herren? - og ikke, når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn.» (Ordsp 30:8-9).