Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. 1 Kor 15:20

   «For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus,» leser vi snart etter dette. (v.22).
   Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» Slik taler Skriften alvorlig til oss om vår situasjon. Slik er det å være menneske i sin naturlige tilstand innfor den levende, hellige Gud - og ikke slik som mennesket selv så ofte drømmer om. (Rom 5:12).
   Skriften taler ikke slik om døden som de såkalte fritenkende humanister - som en naturlig avslutning på livet. - Med andre ord, noe som faktisk er godt, men som en fryktelig straff på grunn av synden! - Som en fiende!
   Den er en følge av den første Adams fall, og en straffedom over oss alle fordi vi følger i hans spor.
   Men så roper også Skriften ut til oss med jublende glede - for Gud vil at vi skal leve, og ikke dø!: «Likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.» (Rom 5:18-19).
   Vår rettferdighet for Gud - den vi må eie for å leve - den er nå igjen på plass! - Og merk deg nå, ved hva: Ved den enes (Jesu) lydighet! - Han er både død og oppstanden for deg, som apostelen Paulus vitner i triumf om det her: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde!»
   Å, hvor tregt det går opp for oss, at det er dette som avgjør hele saken for oss!