For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Joh 3:16

   For så har Gud elsket ... leser vi.
   Det er bare en pekepinn om, hvor høyt Gud har elsket denne falne verden. - Hvor høyt Han elsker deg! - Noe som jo er umålelig: «- så høy som himmelen er over jorden, er Hans miskunnhet mektig over dem som frykter Ham,» sier Ordet. (Sal 103:11).
   Det er jo nettopp Hans miskunnhet du er vitne til, der hvor Han ikke engang sparer sin eneste Sønn, for din skyld! «Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme Ham.» (Jes 53:6).
   Hvor er så den skyld som lå på deg? Ifølge Guds ord er den lagt på Jesus! Så skal altså ikke du bære den i dag, du som har tatt din tilflukt til Ham!
   Kan du gå videre nå, uten å levne dette nevneverdig oppmerksomhet? Du som har sett i Guds ords og Ånds lys, og derfor må bekjenne: Det er dette som avgjør det hele i mitt liv! - Det er dette som er bestemmende for min evighet! Utenfor dette har jeg bare fortapelse! Dette er hva Gud har gitt deg, til å dekke alle dine virkelige behov: - sin Sønn!
   Det er velsignet for et menneske å lese og få tro det Skriften vitner: Vi har en Gud som elsker! - Men det mange tar skjebnesvangert feil i, det er å tenke at denne kjærlighet er å finne over alt, eller i det minste flere steder. Nei, den er åpenbart i Hans Sønn, og er bare der å finne!
   «Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved Ham.» (1 Joh 4:9).
   «Så har Gud elsket ...!» Altså, på denne måte!