Like før dette leser vi om brudens situasjon: «Jeg vil stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene. Jeg vil lete etter Ham som min sjel elsker. Jeg lette etter Ham, men jeg fant Ham ikke.»
   Hun hadde vært både uoppmerksom, og opptatt med seg selv og sitt eget, da Han oppsøkte henne og banket på. Nå har hun våknet opp av syndesøvnen, og da er det store spørsmålet: «Hvor er Han som min sjel elsker!» - Eller som det er formet her: «Har dere sett Ham som min sjel elsker?»
   Og så får vi dette velsignede budskap: «Ikke før var jeg gått fra dem, så fant jeg Ham som min sjel elsker.»
   Slik er Herren overfor den sjel som søker Ham! Som Han selv sier det i spørsmåls form, hos evangelisten Lukas: «Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til sin rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han sen når det gjelder dem?» (Luk 18:7). Det er nemlig ingen som søker Jesus, uten at Faderen drar på dem. (Joh 6:44).
   Det er trist å se all denne kristendomsforståelse, og utøvelse, som er helt uten dette perspektiv og innhold: Jesus som sjelens brudgom! Gud bevare oss for den!