Ved budet!
   Dette må da være feil, tenker mang en! Guds bud kan da ikke føre oss til det onde!
   Nei, det gjør det da heller ikke, det er tvert imot «hellig og rettferdig og godt,» vitner Ordet. (Rom 7:12). Men nettopp derfor tjener det som et speil til å avsløre det som er ondt! Det er målt på det som er fullkomment hellig og rettferdig og godt, at vi selv avsløres som syndere!
   Vi kan nok komme godt ut av det, dersom vi måler oss selv opp imot andre mennesker. Iallfall finner vi noen vi kan anse for å stå under oss selv. Men hva når vi møter det fullkomne!
   Da forsøker vi, ved å bukte oss utenom, å vise til at ingen er da feilfrie, ingen er jo fullkomne, alle synder jo, det er menneskelig og lignende. Og det er vel så, men du skal være feilfri og fullkommen, og du skal ikke synde, sier loven (budet).
   Du kan ikke kjøpslå med den! Hva vil du så gjøre med det? Du vil vel da helst ha bort hele loven, ikke sant? Men loven er Guds vesen uttrykt i ord som vi kan forstå! Da avsløres det - det er Gud selv jeg vil ha bort! Mitt kjød er fiendskap mot Gud!
   Ja, synden er overmåte syndig, men vi ser det ikke uten ved loven.