Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Høys 4:16

   Vi kjenner begrepene vekkelsesluft og vekkelsesvind. En sann kristen kan aldri slå seg til ro med den kalde og dvaske likegyldighet. Han vil alltid ønske at den vind som blåste på hans eget hjerte også må nå til andre; at også de må kjenne denne duft!
   Derfor er det alltid en bønn om at Gud må sende sin vind, at det må bli vekkelse og liv! Selv om dette kan bli en storm eller orkan, med alt hva en sann vekkelse virvler opp, så er det likevel bedre enn stillstand, hvor ingenting skjer, hvor man bare dør sakte men sikkert hen. Alt som lever vokser! - Alt som lever er i bevegelse!
   Bruden, Guds menighet, og den enkelte troende, beskriver seg selv som eiende en hage, og denne hages duft ønsker hun skal spre seg til andre.
   Er det ikke nettopp slik du har det, selv om du også så altfor ofte kjenner på denne hjertets likegyldighet og kulde, at du tross alt har det begjær, at andre må lære Jesus å kjenne og bli frelst!
   Slik uttrykker en troende seg i en sang, angående begjæret etter Herrens vind:

   Ånd fra himlen, kom med nåde,
Kom med liv og lys her ned!
La din guddomsmakt nå råde,
Gjør oss vis til salighet!
Livets ord må du forklare
Så det virker hva du vil!
La oss her dets kraft erfare,
Fyll vår sjel med hellig ild!

   Guds kraft og hellig ild! - Høres ikke det ut som et gode, vel verd å eie?
   Å, måtte vi alle eie dette begjær så lenge vi er her på jord, så det ikke skal gå oss som det gikk Demas, han om hvem Paulus skriver: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden.» (2 Tim 4:10).