For vi er lemmer på Hans legeme. Ef 5:30

   Ville du ønske å miste noen av dine lemmer? Neppe! Det er vel noe man kun går med på om man absolutt må!
   Men nå er altså vi - vi som har tatt vår tilflukt til Jesus, nettopp lemmer på Hans legeme, og like lite som vi ønsker å miste våre, ønsker Han å miste sine - ja, også her overgår Han nok oss; Skriften åpenbarer nemlig Jesu forhold til sine som et kjærlighetsforhold. Han elsker sine! Og hvem vil gjerne miste den man elsker!
   Så nært står du altså Jesus - du som har kommet til Ham med din synd og din skrøpelighet - som et lem på Hans eget legeme!
   Kan du tro det i dag? Nei, ikke som du gjerne ville, men det er jo like sant for det! Det er ikke din følelse som er avgjørende her, men hva Guds ord forkynner! Din følelse er jo nært knyttet til det du opplever i ditt eget indre, og det er jo ikke der Herren ber deg søke fred. Hans ord vitner: «For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i Ham, og ved Ham forlike alle ting med seg selv da Han gjorde fred ved blodet på Hans kors, - ved Ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene.» (Kol 1:19-20).
   «- ved Ham, enten det er de som er på jorden ...!» Er det ikke nettopp her på jorden du er da?
   Du som har satt ditt håp til denne Hans fred, du er et lem på Kristi legeme med alt hva det innebærer!