Du, Herre, er min tilflukt! Den Høyeste har du gjort til din bolig. Sal 91:9

   Dette sier den gudfryktige, og dette er også hva som sies om den gudfryktige!
   Enhver som lever med Herren i et sant forhold, vil nettopp bekjenne og vitne: «Du, Herre, er min tilflukt!» Han har så grundig lært seg selv å kjenne, at han ikke vet seg noe annet håp. «Meg til frelse jeg intet vet Uten deg, Guds Lam!»
   Slik fører Herren sine. Aldri til selvhjulpenhet, men til et stadig større behov for Frelseren. - Og da også til et stadig mer inderlig og tillitsfullt samfunn med Ham. For du ser gjennom alt som skjer med deg - samme hvor stor en synder du blir åpenbart å være etter hvert - at Han er den samme gode hyrde som ikke er kommet til verden for å anklage og dømme deg, men for frelse! (Joh 3:17).
   Men du må huske på at Han er kommet for å frelse deg fra synden og syndens følger, som er en evig fortapelse borte fra Gud, og ikke for at du fritt skulle få boltre deg i det som er synd i Guds øyne.
   Har du det slik, da må det sies om deg: «Du har ingen lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud!» (Apg 8:21).
   En kristen makter ikke å leve syndfritt, men han beklager og ydmykes på grunn av sin synd!
   Men hva som er virkelig stort - og kommer frem i teksten her - det er at det også sies noe om den som har tatt sin tilflukt til Jesus - det lyder et vitnesbyrd om ham eller henne i himmelen: «Den Høyeste har du gjort til din bolig!»
   Ja, det er nettopp slik Ordet forkynner det: «Deres liv er skjult med Kristus i Gud!» (Kol 3:3).
   Tenk på det i dag, du som på grunn av din egen svikt og skrøpelighet har måttet ta din tilflukt til Jesus, dag for dag: Dette er din situasjon!