Vent på Ham!

   Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud? Sal 42:4

   Det er noe av en smerte for en kristen ofte dette, at en ikke har noe å vise til, noe konkret, noe håndfast, men bare et vitnesbyrd om hva Guds Ånd har overbevist deg om gjennom sitt ord.
   Visst kan vi vise til bønnesvar, til underlige ting som har skjedd oss til hjelp, helbredelse av sykdom kanskje osv., og det kan muligens få noen - ja, mange for den saks skyld - til å følge Jesus, slik som mange fulgte Ham under Hans vandring her på jord, «da de så de tegn Han gjorde» (Joh 2:23), men det bringer ingen Guds frelse!
   Du skal merke deg Jesu egne ord om dette: «Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.» (Luk 16:31).
   Altså er det et menneskes forhold til Guds ord, til Hans vitnesbyrd, som blir det avgjørende. Begynner et menneske først å lytte til det, vil Den Hellige Ånd bringe stadig mer lys og erkjennelse inn, og mennesket kommer til tro. - Eller kanskje rettere sagt: Troen kommer til det mennesket!
   Særlig tungt er det, om man opplever vanskelige tider - det kan være trasige familieforhold, sykdom, en spesiell livssituasjon å befinne seg i, som får den vantro verden omkring deg til å spotte, og nettopp stille dette så anfektende spørsmål i sin åndelige blindhet: Hvor er din Gud?
   Da blir det gjerne slik for en, som salmisten beskriver det her: «Mine tårer er min mat dag og natt!»
   Men nettopp da skal du lytte - ikke til den vantro verden, men til Guds ord slik som det for eksempel lyder hos Job: «Også når du sier at du ikke ser Ham, så ser Han nok din sak, og du må vente på Ham.» (Job 35:14).
   Ja, vent på Ham!