Evig den samme!

   Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger, for de er fra evighet. Sal 25:6

   Enhver kristen kjenner også til tider i livet da det oppleves som om Gud selv har vendt seg imot en.
   I slike anfektelser synes en å se så tydelig at alt i ens liv peker hen imot, at Guds velsignelse ikke er over en. Og nettopp fordi en er et menneske av sannheten, synes en også å se så klart hvor helt og fullt en er skyld i denne situasjonen selv.
   Da føler en behov for å vise Gud til Hans egen barmhjertighet og miskunnhet, og altså minne Ham på det.
   I vår angst kan det jo skje at vi føler trang til det, men Gud trenger ikke å minnes på det Han er! - Det er vi som - og da særlig i slike situasjoner - trenger å minnes på det faktum, at Gud er slik! - Og som salmisten helt riktig peker på her i teksten: Det er fra evighet av!
   Kanskje trenger du å minnes på dette nettopp i dag, da du leser dette: «Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.» (Sal 103:10).
   Drikk nå inn dette ordet; ikke! Det er jo Guds eget ord du leser!
   Hvordan skulle Han kunne forkaste deg, når Jesus har sonet all din synd og betalt all din gjeld, med det dyreste Han hadde å gi, nemlig sitt blod!
   Hvordan skulle det være mulig at Faderen forkaster Jesu blod! Ser du hvilken forsikring du er gitt i dette?
   Vær viss på det - Han kommer sin barmhjertighet og sin miskunnhet i hu, også i dag!