Ikke uten synd!

   Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 1 Joh 1:8

   Dette er klar tale mot all syndfrihetslære. Det er også klar tale til deg som etter mange år som kristen stadig forskrekkes over det som ennå bor i deg, og videre klar tale til deg som nettopp er kommet til tro og tenkte at alt nå skulle bli så annerledes på dette området. Det skulle så visst ikke bli noe synd mer - nei, nå var det bare det gode som skulle råde!
   Skal det gode få råde i livet ditt, da må Jesus få råde. Han er nemlig den gode! Som Han selv sier i Ordet: «Ingen er god uten én,» - Og det er ikke du! - «- det er Gud!»
   Ifølge vår tekst, befinner den som hevder seg fri for synd i et så dypt åndelig mørke, at han endatil bedrar seg selv! - Og som det videre heter: «- sannheten er ikke i ham!» Og hvem sannheten er, det har Jesus sagt oss idet Han vitner: «Jeg er ... sannheten!» (Joh 14:6). Med andre ord, Jesus er ikke i dem!
   Likevel sier Jesus til sine disipler - som like etter denne uttalelsen viser så over all måte klart, at de ikke eide dette Jesus talte om, i seg selv - at de alt var rene! Det vil si, uten synd! Men åpenbarer også straks for dem, hva det hadde sin årsak i: «- på grunn av det ord som jeg har talt til dere.» (Joh 15:3).
   På ett vis kan vi si at vi er uten synd, uten å bedra oss selv, men tvert imot nettopp fordi sannheten er i oss - det er ved å tro og holde frem det Skriften forkynner oss, at dette er nettopp hva som er gitt oss av Gud selv i Jesus Kristus: syndenes forlatelse og renselse fra all urettferdighet!
   Feilen vi gjør igjen og igjen, er at vi leter i oss selv etter det som kun er gitt oss i Ham!