Tuktens mål!

   Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang. Sal 30:6b

   «Hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner.» (Hebr 12:8).
   Dette er noe som viser seg nærmest uforståelig for mange av dem som har kommet til Jesus, og det salige samfunn med Ham. - De regner med at det alltid skal være salig - også følelsesmessig!
   Så når vanskeligheter da kommer på, tenker man at Gud har forlatt en. Eller enda verre - at Gud har vendt seg mot en, og likesom forsøker å riste en av seg - slik som det lett kunne oppleves av den kana’aneiske kvinnen som ropte etter Jesus i sin nød, og fant Ham ganske så avvisende - tilsynelatende! (Matt 15; Mark 7).
   Men slik handler Herren ofte med sine, for at de ved det skal våkne opp for bestemte ting. Eller for å fri dem ut fra forskjellig som binder dem fast her i verden. - Men alltid med det for øye, å forøke vår tro, vår glede, vår fred. Med andre ord, alltid med det for øye å gi oss større innsyn i det som alt er gitt oss i Ham, og dermed knytte oss nærmere til seg!
   Det er altså aldri tale om straff i vrede - Herren har nettopp sverget, at Han ikke vil vredes på sine (Jes 54:9) - men det er tale om tukt til hjelp og redning.
   Det vil dermed komme en dag, da du vil takke Herren for den tukt som kom over deg, selv om det ikke smaker deg nå. - Tenk nå bare ikke den tanke, at Herren har skiftet sinn overfor deg, for da er alt tapt! - Nei, hold urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han er trofast som gav løftet! (Hebr 10:23). Ha tuktens mål for øye!