For Hans skyld!

   Du har bare trettet meg med dine synder, og voldt meg møye med dine misgjerninger. Jes 43:24

   «Mon jeg når det skjønne land, som snubler gang på gang?»
   Slik tenker mang en av dem, som har erfart det som Herren selv vitner i teksten her.
   Jeg har jo saktens villet det gode, og strevd - og det under bønn til Herren om hjelp og kraft og bistand, med å leve det gode. Det vil si det jeg har sett som Herrens vilje i Ordet - men mine nederlag er mange og store etter hvert - ja, uttalige! - Og det synes heller som om jeg bare fjerner meg mer og mer fra målet, enn at jeg nærmer meg det! Hva er galt?
   Det skulle vel ikke være slik, at du under din iver etter å leve Guds vilje, har oversett hva Jesus sier om det, når Han peker på hva det egentlig vil si, å gjøre Guds vilje?
   Han sier til de jøder, som spør likesom deg: «Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger?» «Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham som Han har sendt.» (Joh 6:28-29).
   Og merk deg, at dette holdes frem, ikke som din, men Guds gjerning!
   Alt er forgjeves for et menneske - det må ha den beste vilje og den mest oppriktige trang et menneske kan ha ut fra seg selv - om det ikke har fått motta sannhetens ord, og funnet sin hvile i det - nemlig: «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» (Jes 43:25).
   Ja, tenk det du, de synder vi har trettet Ham med, og de misgjerninger vi har voldt Ham møye med, de har Han utslettet, og vil ikke komme dem i hu mer!
   På denne vei skal også du nå det skjønne land!