Tro - kan jeg bare tro?

   Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Rom 5:1

   «Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.» (Rom 4:3).
   Vi mennesker synes dette er forunderlig, og har vanskelig for å slå oss til ro med det, at vår rettferdighet for Gud, skal bero på hva en annen har gjort! - Det vil si, en annens rettferdighet. Det de lutherske reformatorer kalte en fremmed rettferdighet.
   Jesus talte om seg selv som brødet fra himmelen, det som måtte etes om en skulle ha liv. (Joh 6). - Da tok mye av folket - og endatil mange av Hans disipler - anstøt. Det ble for underlig. - Hård tale, kalte de det.
   Men Jesus slo ikke av på det Han hadde forkynt, av den grunn, for likesom å gjøre det mer forståelig for dem, men Han taler, for dem, enda mer forunderlig, nemlig om sin oppstigning til himmelen, der Han var før!
   Slik også når det gjelder denne rettferdiggjørelse av tro - vi tenker: Det er da for merkelig dette, at vi skal rettferdiggjøres bare ved å tro! Kan det være mulig?
   Da prøver ikke Herren å avdempe dette, og gjøre det mer forståelig for vår naturlige fornuft og forstand, men gjør det heller enda mer forunderlig, idet Han forkynner, at også den tro som griper dette, er en Guds gave!
   Ikke bare har vi fått en fullt ferdig frelse, men også den tro som griper den!
   Dette fordi vi verken kunne tilveiebringe denne frelse selv, og heller ikke tro! Troen er ikke å ha en mening, men det er en hjertets sak, og må følgelig gis, legges inn - for hjertet kan du ikke styre. Det er omvendt, det er hjertet som styrer deg!
   Gud skapte fred med oss ved vår Herre Jesus Kristus, og når vi nå er rettferdiggjort av tro på dette, har også vi fått fred med Ham!
   Da har du ikke bare fred med Gud, men du har Guds fred!