«Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg,» skriver Paulus videre i det samme vers som teksten vår er hentet fra.
   Her tar Paulus et kraftig oppgjør med svært mye av det som er kalt kristen forkynnelse opp gjennom tiden - og også blir det den dag i dag - men som i virkeligheten ikke er noe annet enn religiøsitet som stiller kristendommen på lik linje med enhver annen religion i verden. - Og dermed er det ikke lenger kristendom du har med å gjøre, men bare en ny variant villfarelse!
   Er det virkelig Guds evangelium, det du tror på og lever ifølge? Spør deg selv: Kan jeg - fordi jeg har sett inn i Guds budskap - si som Paulus, at jeg ikke lenger lever selv, men Kristus lever i meg?
   Kristenliv, er det noe du utfolder, er det noe du praktiserer, eller er det Kristus som lever og utfolder seg i deg?
   «Det liv jeg nå lever,» det vil si, den tilværelse jeg nå har, og det virke jeg nå står i, det er ikke lenger i tro på meg selv, mine krefter, min evne, min forstand, mine kunnskaper, osv. - ikke engang støttet opp av Gud.
   - Nei, alt dette ble korsfestet med Kristus! Jeg lever nå «i troen på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav seg selv for meg!»
   Det er denne salige tro - på dette budskap - som utgjør alt nå.
   Har det virkelig gått opp for ditt hjerte at det er Guds Sønn - ingen ringere enn Ham - som har elsket deg så, at Han gav seg selv for deg?
   - Da blir det en forunderlig kraft i ditt liv. Du lever i Ham, du blir mer og mer knyttet til Ham og du regner med Ham alene i alle ting.
   - Ikke slik at en prøver å tro så godt en kan, men en har nå sett at Han ikke sparte noe for din skyld, og skulle Han da ikke også oppfylle sitt ord om alt annet! Jo, «for så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» (2 Kor 1:20).