I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 1 Joh 4:10

   Her forkynnes oss så klart, både hva kjærligheten består i, og hva den ikke består i.
   Hør! - Kristen er du ikke fordi du har elsket Gud. - Ikke fordi du elsker Ham nå heller, og heller ikke fordi du har elsket Ham mer enn noen andre. - De som ikke er kristne for eksempel.
   Peter fikk nettopp det spørsmål fra sin oppstandne frelser, Han som han hadde sveket så kraftig: «Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse?» (Joh 21:15).
   Det var jo nettopp hva Peter hadde forsikret Ham om, før prøvelsen kom: «Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!» (Mark 14:29).
   Jesus ville ved sitt spørsmål føre Peter inn på den sikre grunn, den som holder uansett storm. Den grunn som er så salig å leve på - nemlig den grunn som apostelen Johannes utlegger for oss i teksten her, at det hele ikke beror på vår kjærlighet til Gud - nei, overhodet ikke på noe av vårt eget - men ene og alene på dette, at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder!
   Da Jesus talte med Peter etter oppstandelsen, innehadde Han en kunnskap som Han ennå ikke hadde fått opplyst Peter helt og fullt om - nemlig den, at Peter sto der, uten flekk og lyte for Gud, fullkommen ren, midt i sin nød! Hans synd var sonet - og det som en følge av Guds kjærlighet!
   Hør det i dag, og gå ut i hverdagen med den sannhet for øye: «I dette er kjærligheten, at Han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.»