Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann! Luk 5:8

   Det er Simon Peter som kommer med dette utbruddet da han ser hvem Jesus er. Ser Hans hellighet.
   Han tenker som ethvert naturlig menneske gjør idet det kommer i nærkontakt med det hellige, at dette kan jeg ikke bestå overfor, så syndig som jeg er?
   Så lenge et menneske får leve på avstand fra, eller helt borte fra dette lyset, kan det ha svært så høye tanker om sin egen fortreffelighet - også på det moralske området - men idet hellighet kommer nær til, er det slutt på alle slike høye tanker. Peter falt ned for Hans føtter, står det, og da var det som følge av bare et lite glimt!
   Apostelen Johannes som på øya Patmos fikk et syn av den Hellige slik som Han virkelig er, faller ned for Ham som død! (Åp 1:17).
   Vi skal ved det tilfellet merke oss nøye, at det Jesus bruker til å reise apostelen opp igjen fra denne sønderknuste tilstand med, det var et: Frykt ikke! - Etterfulgt av ord om Jesu oppgave da Han var her på jord - nemlig Hans frelsergjerning!
   Det var det samme Jesus brukte overfor Simon Peter i hans tilstand her. Et: Frykt ikke!
   Det er slik det er med enhver som lever i sannhetens lys, det er bare forsikringen fra Guds ord om nåde, om syndsforlatelse, om tilgivelse, om Jesu soning, som kan holde en oppe fra å falle i en slik avmaktstilstand! Det er nettopp en slik forsikring Han vil gi deg, du som går med et urolig hjerte i dag fordi du ser på deg selv og på alt som er galt: Frykt ikke! For se ...!
   Jesus peker alltid på grunnen til at du skal slippe å frykte. Det er ikke som når vi mennesker forsøker å trøste hverandre, ofte uten å ha noen garanti for utfallet i det hele tatt. Det blir ofte en trøst og en forsikring på løs grunn!
   Men ikke slik når Herren trøster et menneske. Det er grunnet på sikker grunn når Han som i Skriften bærer navnet all trøsts Gud (2 Kor 1:3), taler trøst til deg!