Salmisten har erfart og kan vitne om Herrens bønnhørelse og inngripen.
   Det er det også mang en kristen som kan - ikke minst om den bønnhørelse og den inngripen som ligger i selve dette at du er blitt en kristen!
   - Men også i mange konkrete ting i livet.
   Uansett, så er dette et utbrudd som en dag skal ha kommet fra enhver troendes lepper, nemlig da de i evigheten ser og opplever nettopp dette, at «Gud har sannelig hørt! Han har aktet på mitt bønnerop!»
   Du må altså ikke tenke at du skulle ha bedt forgjeves til Ham, at du forgjeves har satt ditt håp til Ham. Da krenker du Ham, og tenker og mener midt imot de løfter og de forsikringer Han har gitt deg - nemlig at Han slett ikke vil støte ut den som kommer til Ham (Joh 6:37), og vil gi deg det du ber Ham om i Hans navn! (Joh 14:13-14).
   Har du bedt Ham om nåde og frelse - ja, så har du også fått det forsikrer Ordet deg om. - Det lå endatil ferdig for deg før du kom og ba Ham om det! - Og da skal ikke du gå omkring i vantro, men heller begynne å takke Ham for gaven som er rakt til alle mennesker, selv om ditt hjerte kjennes kaldt og dødt som en stein!
   Det er ikke så lett dette, sier vi gjerne da - og det er sant - men det igjen skyldes jo vår medfødte synd og vantro, at vi har så liten tillit til Ham! Og du skal ikke forsøke å få dette hjertet til å bli annerledes, for det er et dødfødt prosjekt, men du skal få synge med sangeren: «Ja, ditt ord sier så At jeg nåde skal få, At du ikke min synd minnes mer. Ditt velsignede blod Gir meg nåde og mot Til å tro at min brudgom du er.»