Gjennom trengsel til ...!

   Som døende - og se, vi lever! 2 Kor 6:9

   Et kristenliv uten selvfornektelse, ja, uten villighet til å dø fra sitt eget, det finnes bare i fantasien. Det er vårt kjød som ikke vil dø!
   Når det kommer til det sanne kristenliv taler Jesus om å ta sitt kors opp - hvilket vil si, villighet til å miste sitt eget - og at vi i verden har trengsel!
   Forsakelse synes å være et ord som ikke bare er på vei ut av vårt vokabular, men rett og slett ut av vår forståelse! Hva skal vel det være godt for?
   Og det er dette verden forbinder med kristenliv, det er dette de ser, og bare denne siden ved det, fordi, som Skriften forkynner: «Denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2 Kor 4:4).
   Verden ser på sant kristenliv som noe stakkarslig, og på sanne kristne som noen stakkare. - Annerledes kan det heller ikke være, og annerledes skal vi heller ikke forsøke å gjøre det, slik som enkelte prøver på det. Noe som bare fører til at verdens ånd stiger inn der hvor den ikke har noe å bestille!
   Du må heller få øynene mer og mer åpnet for hvordan det hele ser ut fra himmelen! Om dem verden ser på som stakkare - som den trakasserer, håner og latterliggjør - sier Ordet: «Om dere blir spottet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere.» (1 Pet 4:14).
   Her, som i alt annet: ting ser ofte annerledes ut når Ånden får gi lys! Men tekstens budskap til oss om disse to sider, det er virkelighet! La oss ikke glemme det!