Merker du deg hva som virkelig står her?
   Når salmisten taler om Herrens gjerning, så taler han om en gjerning for meg!
   Derfor bærer også Jesus et helt bestemt navn i enhver sann kristens hjerte, nemlig: Min Stedfortreder! Han som er gått i stedet for meg! Han som stilte seg i gapet for meg! Han som har fullført den nødvendige gjerning for meg! osv.
   Det er bare slik de troende tenker om Jesus! Derfor vinner også Kristus skikkelse i dem. - De får mer og mer del i Hans sinnelag, så lenge de får leve her.
   Men holder de Kristus frem for seg som et forbilde til etterfølgelse, noe Skriften oppfordrer oss til, så rammes de ganske straks av lovens dom: Du er slett ikke lik Ham, men en fordømt og fortapt synder!
   Har du ikke da Stedfortrederen klart for ditt indre blikk, så blir det umulig å gå videre som en kristen.
   Men hva er da dette du skal ha klart for ditt indre blikk? Er det en Kristus du maler ut for deg selv? Nei, det er dette som Paulus forkynner: «For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at Han ble begravet, og at Han oppstod på den tredje dag etter Skriftene.» (1 Kor 15:3-4).
   Han fullførte sin gjerning for deg! Derfor er ingen etterfølgelse av Ham, noen tjeneste du er satt inn i eller lignende, noen tvangstjeneste som din frelse avhenger av. Din frelse er allerede fullført, ferdig. - Det er derfor du i det hele tatt kan stå i noen tjeneste!